Bunsen-celle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bunsen-cellen

Bunsen-cellen er en sink-karbon-primærcelle (i det følgende kalt "batteri") sammensatt av en sinkanode i fortynnet svovelsyre skilt av en porøs membran fra en karbonkatode i salpetersyre eller kromsyre.

Celledetaljer[rediger | rediger kilde]

Bunsen-cellen er omtrent 1,9 volt og oppstår fra følgende reaksjon:[1]

Zn + H2SO4 + 2 HNO3 is in equilibrium with ZnSO4 + 2 H2O + 2 NO2(g)

Ifølge reaksjonen ovenfor, når 1 mol hver av sink og svovelsyre reagerer med 2 mol salpetersyre, er de resulterende produktene som dannes, 1 mol av sinksulfat og 2 mol hver av vann og nitrogendioksid (gassform, i form av bobler).

Cellen er oppkalt etter oppfinneren, den tyske kjemikeren Robert Wilhelm Bunsen, som forbedret Grove-cellen ved å erstatte Groves dyre platinakatode med karbon i form av pulverisert kull og koks. I likhet med Groves batteri sendte Bunsens ut skadelige røyk av nitrogendioksid.

Bunsen brukte denne cellen til å ekstrahere metaller. Henri Moissan brukte en stabel med 90 celler for elektrolyse av hydrogenfluorid for å få fluor for første gang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carhart, Henry Smith (1891). Primary Batteries. Cornell University Library. s. 179–180. ISBN 978-1112318306. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]