Salangselva
| Salangselva | |||
|---|---|---|---|
 Sjøvegan med Salangselvas munning til venstre | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Kommune | Salangen, Bardu | ||
| Lengde hovedløp | 50,13 km[1] | ||
| Lengde totalt | 65,96 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 539,43 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 21,7 m³/s[2] | ||
| Start | Samløp Stordalselva og Røddalselva | ||
| – Høyde | 250 moh. | ||
| – Koord. | 68°37′35″N 18°13′21″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Sør for Istind | ||
| – Høyde | 1 150 moh. | ||
| – Koord. | 68°33′54″N 18°04′44″Ø | ||
| – Vannstreng | Stordalselva-Salangselva | ||
| Munning | Sagfjorden | ||
| – Koord. | 68°51′58″N 17°51′07″Ø | ||
| Sideelver | Bekkebotnelva, Masterbakkelva, Liveltskardelva, Jørenelva, Budalselva | ||
 Salangselva 68°52′00″N 17°59′00″Ø | |||
Salangselva (også kalt Salangsdalselva) er ei elv i Salangen og Bardu kommuner i Troms. Den renner nordover gjennom Salangsdalen i Bardu og munner ut i Sagfjorden ved Sjøvegan i Salangen. Elva er 50,1 kilometer lang, eller 66,0 kilometer regnet fra fjerneste kilde.[1] Den har et nedbørfelt på 539,47 km² og middelvannføringen ved munningen er 21,70 m³/s.[2]
Elvas løp
[rediger | rediger kilde]Salangselva dannes ved samløpet av Stordalselva og Røddalselva, som begge har sine øverste kilder i Narvik i Nordland. Elvene løper sammen like sør for Bones i Bardu, og like etter kommer Budalselva inn fra øst. Ved Bones rant tidligere både Salangselva og Budalselva i store meandere over de flate elveslettene. Under et flomsikringsprosjekt på midten av 1980-tallet ble imidlertid begge elvene kanalisert og elveløpene rettet ut over en strekning på drøyt tre kilometer. I 2006 og 2007 ble deler av det gamle elveløpet restaurert.[3]
Fra Bones renner elva mot nordvest i et rolig løp avbrutt av mindre fosser. Ved Lund snur elva mot nord, og dalen blir trangere. Ved Skogstad kommer Jørenelva inn fra øst. Ved Forset blir dalen igjen videre og elva roligere, og fra øst kommer Liveltskardelva, som renner parallelt med hovedelva over tre kilometer før de motes ved Lundamo. Nord for Brandvoll snur elva mot vest og faller først gjennom Langfossen og deretter Kistefossen ned mot slettene øst for Øvervatnet i Salangen. På slettene danner elva vide meandere og før den renner ut i Øvervatnet tar den inn sideelvene Masterbakkelva fra sør og Bekkebotnelva fra nord. En kort elvestubb kalt Strokken knytter Øvervatnet til Nervatnet, og herfra renner elva videre til munningen i Sagfjorden ved kommunesenteret Sjøvegan. Denne siste elvestrekningen kalles også Tømmerelva.
Vern
[rediger | rediger kilde]Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973.[4] En del av fjellområdene lengst sørøst i nedbørfeltet ligger innenfor Rohkunborri nasjonalpark.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 21. juni 2016
- ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 21. juni 2016
- ^ Karl-Birger Strann, Audun Rikardsen, Jarle W. Bjerke, Geir Dahl-Hansen (2010). Økologiske konsekvenser av restaurering av elveforbygninger og avsnørte meandre ved Bones, Salangselva. Sluttrapport 2003-2009 (PDF). Tromsø: Norsk institutt for naturforskning. ISBN 978-82-426-2152-8.
- ^ «191/4 Salangselva». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 14. oktober 2021.