Saka (språk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Saka
Brukt iHotan, Kina, Tadsjikistan, Usbekistan, Turkmenistan, Mongolriket, Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikk, Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk, Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk, Khiva-khanatet, Kokand-khanatet, Q1433867
RegionSentral-Asia og øst-Asia
Utdøddsiden 1000-tallet
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeiske språk
Indoiranske språk
iranske språk
østiranske språk
Skriftsystembrahmi-skrift, Kharoṣṭhī
Språkkoder
ISO 639-2kho
ISO 639-3kho
Glottologkhot1251

Saka var et østiransk og middeliransk språk som ble talt av det iranske folket saka. Språket ble talt i Kasakhstan så vel som i de sentralasiatiske kongedømmene Khotan, Kashgar og Tumxuk i Tarimbekkenet.

Issyk-inskripsjonen stammer fra en saka-bosetning i det sørøstlige Kasakhstan. Det er en tekst på en sølvskål som har blitt tidfestet til det 4. eller 3. århundre f.Kr..

Dialekten khotanesisk er dokumentert i Khotan og Kashgar fra det 3. århundre e.Kr. til 1000 e.Kr. Dialekten tumxukisk er dokumentert i det 7. og 8. århundre e.Kr.

Indo-skyterne og de vestlige satraper i de vestlige regioner av det indiske subkontinent, talte praktisk talt det samme språket.

Språket er dokumentert på tre og papir, og var skrevet i en modifisert brahmi-skrift med tilleggsbokstaver som utviklet seg over tid og uvanlige adverbialer slik som ys for z. Språket er også bevart i kushanskrift.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Khotanesisk og tumxukisk var to nært beslektede dialekter av det østiranske og middeliranske språket saka.[1] Språket var kjent som hvatanai i samtidige dokumenter.[2]

Språket ble talt i Kasakhstan så vel som i de sentralasiatiske kongedømmene Khotan, Kashgar og Tumxuk i Tarimbekkenet.[3] Dialekten khotanesisk ble talt i Khotan og Kashgar fra det 3. århundre e.Kr. til 1000 e.Kr. Dialekten tumxukisk er dokumentert i Tumxuk det 7. og 8. århundre e.Kr.

Issyk-inskripsjonen stammer fra en saka-bosetning i det sørøstlige Kasakhstan. Det er en tekst på en sølvskål som har blitt tidfestet til det 4. eller 3. århundre f.Kr.

Issyk-inskripsjonen. Bildet er hentet fra The World of the Scythians (1980) av R. Rolle

Indo-skyterne og de vestlige satraper i de vestlige regioner av det indiske subkontinent, talte praktisk talt det samme språket.[4]

Tumxukisk var mer arkaisk enn khotanesisk,[5] men er mindre forstått fordi det forekommer i færre manuskripter enn khotanesisk. Khotanesisk deler mange egenskaper, fonetikk og vokabular, med moderne wakhi og pasjto. Det opprinnelige hjemlandet til pasjto kan ha vært i Badaḵšān, et sted mellom Munǰī, Sangl og Shugh. Det kan ha oppstått i nær kontakt med en saka-dialekt som lignet på khotanesisk.[6][7][8][9][10][11]

Det finnes mange ord i tokariske språk som er låneord fra khotanesisk. De er kommet inn i tokarisk via de middelindoariske språkene Niya gāndhārī og Khotan gāndhārī.[12]

Skriftspråk[rediger | rediger kilde]

Språket er dokumentert på tre og papir, og var skrevet i en modifisert brahmi-skrift med tilleggsbokstaver som utviklet seg over tid og uvanlige adverbialer slik som ys for z.[13]

Det foreligger uenighet om skriftspråket som ble brukt i Issyk-inskripsjonen. Noen identifiserer det som kharoṣṭhī;[14] andre identifiserer skriften som tyrkiske runer og tolker språket som urmongolsk, med en sterk innflytelse av iranske dialekter.[15]

Skriftspråket regnes også som en ikke-dechifrert kushanskrift.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Saka

De to kjente dialektene av Saka er knyttet til en immigrasjon av skyterne. Ingen invasjon av regionen omtales i kinesiske nedtegnelser. Sannsynligvis har to stammer av saka, som snakket de to dialektene, bosatt seg i regionen rundt 200 f.Kr. før de kinesiske nedtegnelsene startet.[16]

Den khotanesiske dialekten er kjent fra tekster fra mellom det 7. og 10. århundre, selv om noen fragmenter er datert til det 5. og 6. århundre. Dialekten tumxukisk kan ikke dateres med sikkerhet, men det meste antas å være datert til slutten av det 7. eller begynnelsen av det 8. århundre.[1][17]

Folio fra den khotanesiske buddhistiske teksten Boken om Zambasta. Blekk på papir. British Library Or.9614/5

Språket saka døde ut etter at invaderende tyrkiske muslimer erobret kongedømmet Khotan under islamifiseringen og tyrkifiseringen av Tarimbekkenet i det nåværende Xinjiang.

I verket «samlingen av tyrkernes språk» (Dīwān lughāt at-turk), som ble skrevet i Bagdad mellom 1072 og 1094, skrev Mahmud al-Kashgari (1005–1102) at folkene i Khotan fortsatt hadde deres eget språk og deres egen skrift og ikke kunne tyrkisk særlig bra.[18][19] Ikke-tyrkiske språk som kanchaki og sogdisk var fortsatt i bruk enkelte steder.[19] Kanchaki tilhørte trolig språkgruppen Saka.[5] Det blir antatt at Tarimbekkenet ble lingvistisk tyrkifisert i slutten av det 11. århundre.[20] I mellomtiden hadde khotanesisk bidratt med flere låneord til sørøsttyrkiske språk.[21]

Tekster[rediger | rediger kilde]

Manuskript på khotanesisk (IOL Khot 4/10) fra Dandan Oilik, nordøst for Khotan. Oppbevart i British Library.

Issyk-kurganen er en kurgan i det sørøstlige Kasakhstan. Den stammer fra en saka-bosetning, og har blitt tidfestet til det 4. eller 3. århundre f.Kr. Issyk-inskripsjonen er en tekst på en sølvskål som ble funnet i Issyk-kurganen. Sammenhengen med gravhaugene indikerer at den har tilhørt en saka-bosetning. Språket i skriften har forsøksvis blitt identifisert som khotanesisk, men det er også de som sier at teksten ennå ikke dechiffrert.[14]

Resten av dokumentene stammer fra Khotan og Tumxuk. Khotanesisk er kjent fra over 2,300 tekster[22] som er bevart i Dunhuang-manuskriptene,[23] mens bare 15 tekster[24] er bevart i tumxukisk. De sistnevnte ble dechiffrerte av Harold Walter Bailey (1899–1996), og publisert i en artikkel fra 1950.[25][26]

De tidligste tekstene, fra det 4. århundre, er for det meste religiøse tekster. Det fantes flere viharaer i Khotan og buddhistiske oversettelser er vanlige. Det er også rapporter til det kongelige hoff (haṣḍa aurāsa), så vel som private dokumenter. Et eksempel på et dokument er Or.6400/2.3.

Khotanesisk fonologi[rediger | rediger kilde]

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

[27][28][29] Labialer Dentaler/ alveolarer Retroflekser Palataler/

postalveolarer

Velarer Glottaler
Plosiver Ustemte Uaspirerte p /p/ tt, t /t/ /ʈ/ k /k/ (t, g [ʔ])
(fra eldre ð og ɣ)
Aspirerte ph /pʰ/ th /tʰ/ ṭh /ʈʰ/ kh /kʰ/
Stemte b /b/ d /d/ /ɖ/ gg /ɡ/
Affrikater Ustemte Uaspirerte tc /ts/ kṣ /ʈʂ/ c, ky /tʃ/
Aspirerte ts /tsʰ/ ch /tʃʰ/
Stemte js /dz/ j, gy /dʒ/
Ikke-sibilant frikativer t /ð/
(senere > ʔ)
g /ɣ/
(senere > ʔ)
Sibilant frikativer Ustemte s /s/ ṣṣ, /ʂ/ śś, ś /ʃ/ h /h/
Stemte ys /z/ /ʐ/ ś /ʒ/
Nasaler m /m/ n, , /n/ /ɳ/ ñ /ɲ/
Approksimanter Sentrale v /w/
hv /wʰ///hʷ/
rr, r /ɹ/ r /ɻ/ y /j/
Laterale l /l/

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Khotanesisk
translitterasjon[27]
IPA fonem IPA fonetikk
a /a/ [a]
ā /a:/ [a:]
i /i/ [i]
ī /i:/ [i:]
u /u/ [u]
ū /u:/ [u:]
ä /ə/ [ə]
e /e:/
(ikke i avslutningsposisjoner)
[æ~æ:]
(mest i avslutningsposisjoner)
o /o:/
(ikke i avslutningsposisjoner)
[o~o:]
(mest i avslutningsposisjoner)
ai /ai̯/
au /au̯/
ei /ae̯/

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]