Hopp til innhold

Sadako Ogata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sadako Ogata
Født16. sep. 1927[1][2]Rediger på Wikidata
Tokyo
Død22. okt. 2019[3][4][1]Rediger på Wikidata (92 år)
Tokyo
BeskjeftigelseStatsviter, diplomat, professor Rediger på Wikidata
Embete
  • United Nations High Commissioner for Refugees (1990–2000) Rediger på Wikidata
Utdannet ved
7 oppføringer
Georgetown University Law Center
University of California, Berkeley
Catlin Gabel School
Universitetet i Tokyo
Georgetown University
Edmund A. Walsh School of Foreign Service
Sacred Heart School
EktefelleShijūrō Ogata
BarnAtsushi Ogata
NasjonalitetJapan
Keiserriket Japan (–1947)
Utmerkelser
19 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Kommandørdame av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Den japanske Kulturordenen (2003)
Ramon Magsaysay-prisen (1997)
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1995)
Indira Gandhi-prisen (2001)
Four Freedoms Award - Freedom from Want
Philadelphia Liberty Medal
International Rescue Committees Freedom Award (1995)
Delta-prisen for global forståelse
Hessischer Friedenspreis (2011)
Person med spesielle fortjenester innen kultur (2001)
Vennskapsordenen
Ordenen O.R. Tambos følgesvenner
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1999)[5]
Danakerordenen
Global Citizen Awards (2012)[6]
Q126416230 (1999)[7]
ArbeidsstedInternational Christian University
Sophia-universitetet
FagfeltInternasjonal politikk, hjelpearbeid

Sadako Ogata (緒方 貞子 Ogata Sadako, opprinnelig slektsnavn Nakamura, født 16. september 1927 i Tokyo, død 22. oktober 2019 samme sted) var en japansk statsviter og diplomat. Hun var FNs høykommissær for flyktninger fra 1991 til 2000.

Hun kom fra en diplomatfamilie og hadde en søster (som ble operasanger) og en bror.[8] Faren var karrierediplomaten Toyoichi Nakamura, som, blant annet, var japansk ambassadør til Finland.[9] Moren var datter av utenriksminister Kenkichi Yoshizawa og barnebarn av statsminister Inukai Tsuyoshi, som ble myrdet da Sadako var fire år gammel.

Ogata bodde en stund sammen med familien i San Francisco i California og Portland i Oregon, der hun begynte på skolen.[8] Familien bodde også i Guangdong, Kina, og i Hongkong.[10]

Hun startet sin høyere utdannelse ved det katolske kvinneuniversitetet Det Hellige Hjerte-universitetet (Seishin Joshi Daigaku) i Tokyo, der hun tok en bachelorgrad i engelsk litteratur.[10] Deretter fortsatte hun sine studier ved det katolske Georgetown University i USA med et Rotary-stipend.[10] I 1963 tok hun doktorgrad i statsvitenskap ved University of California, Berkeley,[11] med en avhandling om politikken bak grunnleggelsen av Manchukuo, som analyserte årsakene til den japanske invasjon av Kina og den andre kinesisk-japanske krig.

I 1960 giftet hun seg med Shijuro Ogata (1927–2014) (sønn av Taketora Ogata) som skulle bli en av direktørene i Japans bank og senere visepresident av Japans utviklingsbank. Etter bryllupet endret hun navn til Sadako Ogata. Etter at de giftet seg bodde de en stund i Osaka og London.[8] De hadde to barn: en sønn, Atsushi, og en datter, Akiko.[8]

Ogata startet deretter i 1965 som dosent ved International Christian University og fortsatte sin karriere som professor i internasjonal politikk ved det katolske Sophiauniversitetet i Tokyo.

Mellom 1978 og 1979 var Ogata spesialutsending og befullmektiget minister ved Japans delegasjon ved FN, etter at hun hadde vært minister der fra 1976 til 1978.[12]

Fra 1976 tjenestegjorde Ogata ved Japans permanente FN-misjon. I årene 1982 til 1985 var hun Japans representant i FNs menneskerettighetskommisjon.[12]

Mellom 1982 og 1985 var hun Japans representant ved FNs menneskerettighetskommisjon.[13]

Hun var FNs høykommissær for flyktninger fra 1991 til 2000.[12]

Mellom 2003 og 2012 var Ogata leder for Japans offisielle bistandsorgan JICA.[14]

Ogata ble i 2001 utnevnt til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.[15] I 2000 ble Ogata tildelt Seouls' fredspris, og i 2010 ble hun utnevnt til storfølgesvenn av den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ogata-sadako, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 21072, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Agencia EFE, «Fallece la extitular de ACNUR Sadako Ogata, a los 92 años», utgitt 29. oktober 2019, besøkt 31. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Kyodo, «Japan's Sadako Ogata, ex-U.N. high commissioner for refugees, dies at 92», utgitt 29. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d Times, Andrew H. Malcolm Special to The New York (2. april 1976). «From Japan to the U.N., a Liberated Woman». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. oktober 2019. 
  9. ^ Yamaguchi, Mari. «Sadako Ogata, leader of U.N. refugee agency, dies at 92». Washington Post (på engelsk). Besøkt 31. oktober 2019. 
  10. ^ a b c Rich, Motoko (29. oktober 2019). «Sadako Ogata, First Woman to Lead U.N. Refugee Agency, Dies at 92». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. oktober 2019. 
  11. ^ «Japan's Sadako Ogata, First Female U.N. Refugee Chief, Dies at 92». Reuters. 29. oktober 2019. Besøkt 31. oktober 2019. 
  12. ^ a b c «Biography of Mrs. Sadako Ogata». www.un.org. Besøkt 24. juli 2019. 
  13. ^ «Sadako Ogata». Brookings (på engelsk). 22. juli 2015. Besøkt 20. september 2019. 
  14. ^ «Sadako Ogata | About JICA | JICA». www.jica.go.jp. Arkivert fra originalen 17. september 2017. Besøkt 20. september 2019. 
  15. ^ Norges statskalender, 2008.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]