STS-51-L

STS-51-L
Oppdraget
Fartøyets navn:	STS-51-L
Romferge:	«Challenger»
Kallesignal:	{{{kallesignal}}}
Kommandomodul:	{{{kommandomodul}}}
Månemodul:	{{{månemodul}}}
Mannskap:	7
Rampe:	LC-39B, John F. Kennedy Space Center
Oppskyting:	28. januar 1986
Bærerakett:	[[]]
Landing:	(planlagt 3. februar 1986)
Ødelagt:	{{{ødelagt}}}
Reiselengde:
Nyttelast:
Startvekt:
Kommandomodul:	{{{kommandomodulvekt}}}
Månemodul:	{{{månemodulvekt}}}
Oppdragets lengde:	1 minutter 13 sekunder (planlagt: 6 dager 34 minutter)
Jorda
Romvandring:	{{{romvandring}}}
Apogeum:	(planlagt 295 km)
Perege:	(planlagt 285 km)
Inklinasjon:	(planlagt 28,45°)°
Eksentrisitet:	{{{eksentrisitet}}}
Omløp:	(planlagt 96)
Omløpstid:	{{{omløpstid}}}
{{{planet}}}
Månelanding:	{{{månelanding}}}
Månevandring:	{{{månevandring}}}
Tid på overflaten:	{{{overflatetid}}}
Prøver:	{{{prøver}}}
Apoapsis:	{{{apoapsis}}}
Periapsis:	{{{periapsis}}}
Inklinasjon:	{{{inklinasjon rundt}}}°
I bane rundt:	{{{i bane rundt}}}
Omløp:	{{{omløp rundt}}}
Omløpstid:	{{{omløpstid rundt}}}
Mannskapsbilde
Scobee, Smith, Resnik, Onizuka, McNair, Jarvis og McAuliffe.
Navigasjon
Forrige oppdrag STS-61-C	Neste oppdrag STS-26
STS-51-L på Commons

STS-51-L var den 25. romfergeferden i det amerikanske romfergeprogrammet og den tiende og siste for romferga «Challenger». Ferden startet med oppskyting 28. januar 1986 klokka 11.38 lokal tid fra oppskytingsrampe 39B ved John F. Kennedy Space Center i Florida. Oppdraget var å plassere to satellitter i bane; TDRS-2 (Tracking Data Relay Satellite 2) og SPARTAN-203 (en frittflyvende modul som skulle benyttes for å observere fenomener i tilknytning til Halleys komet ved hjelp av to ultrafiolette spektrometere, samt to kamera). CHAMP-programmet (Comet Halley Active Monitoring Program) skulle gjentas senere.

Ferden

Romferga «Challenger» 73 sekunder etter start.

Ferden forløp normalt til 73 sekunder etter at fergen tok av. Da sviktet begge tetningsringene i den høyre faststoffraketten og slapp gjennom forbrenningsgasser i form av stikkflammer. Dette førte til at den eksterne drivstofftanken som inneholdt oksygen og hydrogen i flytende form, eksploderte. Eksplosjonen ødela «Challenger», og hele mannskapet omkom.

Besetning

• Francis R. Scobee (2), kaptein
• Michael J. Smith (1), pilot
• Judith A. Resnik (2), ferdspesialist
• Ellison S. Onizuka (2), ferdspesialist
• Ronald E. McNair (2), ferdspesialist
• Gregory Jarvis (1), nyttelastspesialist
• Christa McAuliffe (1), Lærer

Christa McAuliffe skulle tatt del i TISP-programmet (Teacher in Space Project, eller Lærer i verdensrommet) og ledet to klassetimer fra verdensrommet. Siden hun var den første læreren som skulle ha deltatt i romfergeprogrammet som astronaut, ble det plassert et symbolsk eple etter hennes navn i ferdemblemet.

Ronald «Ron» McNair hadde før ferden arbeidet med den franske komponisten Jean Michel Jarre med et stykke kalt for «Rendez-vous VI». McNair hadde tatt med seg en saksofon for å spille inn det første musikkstykket i rommet. Etter katastrofen døpte Jarre om stykket til «Ron's Piece».

Bildegalleri

• 

  Challenger i oppskytingskonfigurasjon på vei til oppskytingsrampen for STS-51-L

• 

  Synlig røyk fra høyre faststoffrakett idet fergen forlater oppskytingsrampen

• 

  Stikkflammen fra faststoffraketten i fire stadier

• 

  Fragmenter av Challenger etter eksplosjonen

• 

  Vrakrester av Challenger funnet i havet

• 

  Detalj fra minnesmerket for Challenger-ulykken (Arlington, Virginia)