Rydberg-konstanten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Rydberg-konstanten er en fysisk konstant som blir brukt i atomfysikken for å angi størrelsen av bølgelengder for spektrallinjer. Den er oppkalt etter den svenske fysikeren Johannes Rydberg. Symbolet for konstanten er R. Den oppstod første gangen i forbindelse med etableringen av Rydbergs formel og dens anvendelse på linjespektret til hydrogenatomet. Niels Bohr viste hvordan denne kunne beregnes i sin atommodell, noe som representerte begynnelsen på moderne atomfysikk.

Denne konstanten er direkte forbundet med Rydberg-energien angitt ved symbolet Ry, som er lik ionisasjonsenergien til et H-atom i grunntilstanden hvis atomkjernen antas å være uendelig tung.

Definisjon[rediger | rediger kilde]

Rydbergs formel for bølgelengdene λ som opptrer i emisjonsspektret til et atom med et elektron bundet til en uendelig tung atomkjerne med atomnummer Z, er

hvor m og n er hovedkvantetall som betegner begynnelses- og slutt-tilstanden for elektronet ved kvantespranget som gir denne spektrallinjen. Fra Bohrs atommodell følger at[1]

der me er massen til elektronet, e er elementærladningen, h er Plancks konstant, ε0 er permittiviteten i vakuum hvor c er lyshastigheten. Den numeriske verdien i dag er fra NIST.[2] Da Bohr utledet denne formelen i 1913, var den observerte verdien RH = 1.0972×107 m-1 hvor indeksen H betyr at den var målt i hydrogen. Overensstemmelsen viser hvor nøyaktig spektroskopi var på den tiden. Den teoretiske verdien som Bohr fant fra sin formel, var 6% større da de fysiske konstantene som inngår i den, ikke var så nøyaktig kjent på det tidspunktet.

Tar man hensyn til at atomkjernen har en endelig masse M, må elektronets masse erstattes med den reduserte massen. Det betyr at i formelen til Bohr, må Rydberg-konstanten erstattes med RM = R(1 - me/M). For H-atomet betyr det RH skiller seg fra R med mindre enn en promille. Da formelen bare er en første tilnærmelse hvor man ser bort fra finstruktur og andre QED korreksjoner, må disse på samme måte inkluderes hvis man vil bestemme konstanten ved direkte målinger.

Energien som trenges for å bringe et elektron i et H-atom som har Z = 1, fra grunntilstanden med kvantetall n = 1 ut til uendelig med kvantetall m = ∞, er E = hc/λ = hcR. Det kalles for Rydberg-energien med verdien[3]

Ved å innføre finstrukturkonstantenα = e2/4πε0ħc = 1/137 036... uttrykt ved ħ = h/2π  som er den reduserte Planck-konstanten, kan Rydberg-energien skrives som

Rydbergs konstant er en av de mest presist bestemte fysiske konstanter med en eksperimentell usikkerhet på mindre enn 7 deler av 1012.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Niels Bohr, On the Constitution of Atoms and Molecules Arkivert 2 juni 2014 hos Wayback Machine., Philosophical Magazine 26, 1-24 (1913).
  2. ^ CODATA recommended value, NIST Rydberg Constant.
  3. ^ CODATA recommended value, NIST Rydberg Energy.