Rutle (Gulen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rutle
Gravplassen i Rutle
Gravplassen i Rutle
Gravplassen i Rutle
Rutle

Rutle er et sted som ligger i Gulen kommune i Sogn og Fjordane på østsiden av en landtunge mellom gårdene Brosvik og gården Rutledal. I nord ligger Jutevikneset og Fjærøy, Kalvøy, Kirkøy og Langøy verner mot Sognefjorden i nordøst og øst. I tillegg finnes en mengde små og store holmer og skjær. Rutle var derfor en god havn for alle som ferdes på Sognefjorden.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet har blitt skrevet på forskjellig måte, i 1603 Røttle, i 1667 Rudtle, i 1723 Rutle. Hva det betyr er uvisst. Muligens betyr det humpete eller ujevnt lende. Det skal ha vært brukt til gårdsnavn tre ganger i Norge.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1184Kong Sverre og hans hær med 20 skip her før slaget ved Fimreite. Andre har også lagt værfast i Rutle, blant annet C. Braems i 1673 og Johannes Lillienskjold i 1668.[2] Under andre verdenskrig var det mange tyskere, og små leirer i området. Grunnen til at Rutle var en bra plassering for tyskerne, var fordi det var god oversikt over fjorden.

Tingsted[rediger | rediger kilde]

Fra 1667 ble Rutle ofte brukt som tingsted, både av futen og sorenskriveren. Stedet ble brukt som tingsted antakelig til 1775.[3]

Rettersted[rediger | rediger kilde]

Rutle har også blitt brukt som rettersted. To tyver ble avrettet der 16. november 1801, og en ung jente ble avrettet i 1773 etter å ha satt fengslet i lensmannskjelleren i fire år. Hun skulle ha født et barn og kastet det på elven slik at det druknet, men hevdet selv at det var dødfødt. For dette var hun dømt til døden.[4]

Bruk[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var det ett gårdsbruk i Rutle. Rutle ble matrikkelført for første gang i 1667. Det skal ha vært ryddet et bruk som het Rødeplassen før, men det lå øde i 1664, og er ikke nevnt i manntallet i 1645. Matrikkelen for 1723 forteller at brukeren het Lars Knagenhjelm. I 1867 ble bruket i Rutle delt i tre, og de tre brukene fikk egne eiere.[5] Nå er det ingen gårdsbruk i Rutle, men i nabo vika Brosvik, foregår det fortsatt en liten del gårdsbruk.

Gjestgiveri[rediger | rediger kilde]

I 1732 fikk Per Larsson løyve til å drive gjestgiveri i Rutle. I 1755 ble det bestemt at gjestgiverne i Rutle og Sygnefest ikke fikk drive handel, men bare gjestgiveri. Det kan ikke ha vært lønnsomt for i 1760 fikk Per tingsvitne for at han var fattig og ikke kunne betale ekstraskatt.[6]

Ferie/Utleige[rediger | rediger kilde]

I Rutle bur det svært få folk. Det er en god plass for folk som liker sjøfiske. På Rutle er det utleie av hus og hytter.

Skole[rediger | rediger kilde]

Rutle har hatt eget skolehus, Grønlid skule, i flere generasjoner. I 1973 fikk huset eget bruksnummer 5 og navnet Grønlia. Etter dette er det blitt grendehus.[7]

På Rutle finnes også en gravplass som er brukt av folk i området.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 85
  2. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 85
  3. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 86
  4. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 87
  5. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 90
  6. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 89
  7. ^ Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, side 94

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kleiva, Ivar; Gulen i Gammal og ny tid, Gulen Kommune 1996,