Ruth Nichols
| Ruth Nichols | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. feb. 1901[1][2] New York | ||
| Død | 25. sep. 1960[2] (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Utdannet ved | Wellesley College Masters School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Woodlawn gravlund | ||
| Medlem av | Women's Engineering Society[3] Ninety-Nines | ||
| Utmerkelser | Women in Aviation, International National Aviation Hall of Fame Aviation Hall of Fame and Museum of New Jersey | ||
Ruth Rowland Nichols (født 23. februar 1901, død 25. september 1960) var en luftfartspioneer. Hun var den eneste kvinnen som samtidige holdt verdensrekord for hastighet, høyde og distanse for en kvinnelig pilot.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Nichols ble født i New York City til Erickson Norman Nichols og Edith Corlis Haines. Hennes far var medlem av New York Stock Exchange, og hadde vært medlem av Teddy Roosevelt's Rough Riders (offisielt kjent som Det 1. USA Frivillige Kavaleri). Ruth ble sendt til the Masters School, en privat forberedende skole for unge kvinner. Til sin eksamen fra videregående skole i 1919, fikk hun en flytur i gave sin far. Piloten var et kjent flyveress fra Første verdenskrig, Edward Anderson "Eddie" Stinson jr.som ansporet hennes interesse til å bli pilot. Etter sin eksamen fra Masters Skolen, gikk hun på Wellesley College, studerte forberedende medisin, og ble uteksaminert i 1924.
Karriere som pilot[rediger | rediger kilde]
Mens hun studere ved Wellesley College, tok Nichols i hemmelighet flytimer og fikk sitt flysertifikat. Hun ble den første kvinnen i verden med sertifikat for sjøfly- Hun ble først offentlig kjent i januar 1928 som co-pilot for Harry Rogers på den første non-stop flyvning fra New York til Miami, Florida. På grunn av hennes sosiale oppdragelse og aristokratiske familiebakgrunn, ble Nichols kjent i pressen som «Flying Debutante», et navn hun hatet.[4] Nichols ble deretter ansatt som salgssjef for Fairchild Aviation Corporation. I 1929 stiftet hun sammen med Amelia Earhart og andre Ninety-Nines, en organisasjon av kvinnelige piloter. I august 1929 var hun og Earhart blant 20 som konkurrte i Women's Air Derby (også kjent som "Powder Puff Derby"), det første offisielle flykonkurranse i USA kun for kvinner. Løpet startet i Santa Monica, California, 18. august til Cleveland, Ohio. Nichols krasjet, mens Earhart kom på tredje plas i sin klasse.
I løpet av 1930-årene mens hun arbeidet for Fairchild foretok Nichols flere rekordflyvninger. I 1930 slo hun Charles Lindberghs rekord for flyvning tvers over USA, fullføre turen på 13 timer, 21 minutter. Hun satte høyderekord av på 8 760.9 meter. I april 1931 satte hun kvinnenes verdensrekord i hastighet med 339,1 km/t. I juni 1931'forsøkte hun å bli den første kvinne til å fly solo over Atlanterhavet, men krasjet i [[New Brunswick[5]]] og ble hardt skadet. Etter at hun kom seg i oktober 1931 satte hun den distanserekord med en flytur fra Oakland, California til Louisville, Kentucky, 3 182 km.
Den 14. februar 1932 satte Nichols en ny høyderekord på 19 928 fot for diesel-drevne fly på Floyd Bennett Field, New York i en Lockheed Vega. Den 29. desember ble Nichols ble den første kvinnelige pilot i et kommersielt flyselskap, New York and New England Airways.
21. oktober 1935 ble Nichols kritisk skadet i en kollisjon under en privatflyging i Troy, New York. Flyturen var et bryllup i luften for to par over New York City, men flyet, en Condor, styrtet kort tid etter avgang, piloten omkom. Nichols fikk brudd i venstre håndledd, sksdet ankel og nese, fikk brannskskader og «mulig indre skader», ifølge avis oppslag om ulykken.[6] Hun var ute av stand til å fly fo i nesten et år. Da hun var restituert begynte hun å fly for Emergency Peace Campaign, en kvekerorganisasjon som arbeidet for å fremme fredelig løsning av internasjonale konflikter som da brygget opp. I 1939 ledet hun Relief Wings , en sivil organisasjon som utførte nødhjelp og hun fløy for Civil Air Patrol under Andre verdenskrig. Nichols fikk tilslutt graden oberstløytnant i Civil Air Patrol.
Etter krigen ble Nichols involvert i annen humanitær innsats, hun brukte sin kjendisstatus til å skaffe midler. Hun organiserte støtte for UNICEF som omfattet en jorden rundtflyvning i 1949. I 1950-årene arbeidet hun som direktør for kvinners aktiviteter i Redd Barna, direktør for women's division i United Hospital Fund og feltdirektør for National Nephrosis Foundation.
I 1958, etter å ha drevet lobbyvirksomhet overfor United States Air Force fikk hun tillatelse til å være co-pilot i en TF-102A Delta Dragger og oppnådde 1 600 km/t og en høyde på 15&nbso;545 m, en ny rekord i en alder av femti-syv år.
Kvinner i romprogrammet[rediger | rediger kilde]
I 1959 da NASA i sitt Merkur-program forberedte en tur til månen, gjennomgikk Nichols de samme tester, isolasjon, sentrifugering, og vektløshet som var blitt utviklet for astronaut-kandidater.
Død[rediger | rediger kilde]
Hun led av alvorlig depresjon og døde av en utilsiktet overdose av barbiturater i sitt hjem i New York 25. september 1960.[7][8] Hun ble gravlagt på Woodlawn Cemetery i Bronx, New York.[9]
Arv og minner[rediger | rediger kilde]
I løpet av sin karriere fløyt Nichols de fleste typer luftfartøyer inklusive luftskip, glidefly, autogyro, sjøfly, tofekkere, passasjerfly, og supersonisk jet. Nichols ble posthumt innlemmet i National Aviation Hall of Fame i 1992.[10] En propell fra hennes 1930-talls Lockheed Vega er utstiltv i National Air and Space Museum's Golden Age of Flight gallery
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, oppført som Ruth Nichols, BNF-ID 17763965c[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vx1kxd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www2.theiet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Women Who Dared The Skies artikkelen på century-of-flight.net Arkivert 6. november 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Chicago Tribune, s.12, juni 23, 1931
- ^ Sarasota Herald-Tribune, oktober 22, 1935, pg. 8, col. 5
- ^ "Death Ruled Suicude
- ^ Associated Press (September 27, 1960).
- ^ Women in The Woodlawn ArticleArticle at thewoodlawncemetery.com Arkivert 28. april 2006 hos Wayback Machine.
- ^ "Ruth Nichols: Record Setter/Dare Devil " Arkivert 22. april 2016 hos Wayback Machine..
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Roger D. Launius: Ruth Nichols, American National Biography Online. http://www.anb.org/articles/20/20-00720.html
- Jone Johnson Lewis. «Ruth Nichols». Women's History. Arkivert fra originalen 8. februar 2006. Besøkt 28. august 2006. Arkivert 8. februar 2006 hos Wayback Machine.