Rune Fløisbonn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rune Fløisbonn
Født14. juni 1950Rediger på Wikidata (73 år)
Oslo
BeskjeftigelseForsker på datakommunikasjon og -kriminalitet;administrator og underviser
NasjonalitetNorge

Rune Erlend Fløisbonn (født 14. juni 1950 i Oslo) er en norsk ekspert på datakommunikasjon og -kriminalitet på Internett. Han har hatt administrative og faglige stillinger innen universitetssektoren; vært spesialetterforsker ved Økokrim og leder av Datakrimavdelingen i Kripos. Han er særlig kjent for å ha ledet Politidirektoratets satsing på digitalt politiarbeid og for oppbygging av Politiets datakrimsenter, som i 2005 ble Datakrimavdelingen i Kripos. Han har også vært sentral i debatten om innføring av EUs datalagringsdirektiv.

Han har engasjert seg i utvikling av utdannelse, forskning og utvikling innenfor IKT, og var en av initiativtagerne til Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS) ved NTNU i Gjøvik.

Utdannelse og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Fløisbonn har sin utdannelse fra Norges tekniske høgskole (NTH), (senere integrert i NTNU). Han var ferdig utdannet sivilingeniør i 1977 ved Avdeling for data og elektronikk, Institutt for teoretisk elektronikk, med diplomoppgaven[1] Akusto-optisk interaksjon på fiber.[2]

Etter avsluttet utdannelse arbeidet han i flere år ved Televerkets forskningsinstitutt (TF) (1979–1988), han arbeidet også som forsker ved TF i perioden 1991–1992. I løpet av den første perioden var han gjesteforsker (Visiting Scientist) ved IBM Almaden Research Center i California (1985–1986). Da Televerket ble omgjort til aksjeselskapet Telenor ASA i 1995, engasjerte Fløisbonn seg, blant annet gjennom en aviskronikk og i møte med myndighetene, for å sørge for at offentlige midler til teleforskning ikke skulle bli borte.[3]

Han var forsker innen datakommunikasjon ved Universitetssenteret på Kjeller i perioden 1986 til 1988, og ledet utviklingen av universitetsstudiene der, i samarbeid med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) ved Universitetet i Oslo (UiO), NTH og Kjeller-instituttene.[3]

Fra 1988 til 1991 var han IT-direktør ved UiO.[4] I 1992 var han tilbake ved UNIK, som direktør for universitetsstudiene der. Denne stillingen hadde han til 1994, da han begynte som fakultetsdirektør ved MatNat (1994–2000).

I 2000 begynte han som spesialetterforsker i politiet, og fra 2000 til 2002 var han prosjektleder for etablering av Politiets datakrimsenter Økokrim. Etter et par år ved UiO og Forskningsparken i Oslo, arbeidet han ved Kripos, som avdelingsdirektør for Datakrimavdelingen fra 2005 til 2014.

I perioden 2014–2017 var han seniorrådgiver i Politidirektoratet. Han ble utnevnt til å sitte i gruppen som skulle utvikle en overordnet nasjonal strategi for bekjempelse av datakriminalitet (Datakrimstrategien).[5] I direktoratet var han ansvarlig for politiets satsing på digitalt politiarbeid, oppbygging av et nasjonalt senter for etterforskning og iretteføring av datakrimsaker, og utnyttelse av elektroniske spor i alvorlige saker etterforsket av Kripos.

Fløisbonn var sentral i etablering av et formelt samarbeid og partnerskap mellom politiet og NTNU innen forskning og utdanning,[6] og var en av initiativtagerne til CCIS ved NTNU i Gjøvik,[7][8] der han også var styremedlem til 2017.

I 2007–2009 satt han i den regjeringsoppnevnte Personvernkommisjonen, som hadde som oppgave å foreta en utredning om personvernet i det digitale samfunn. Innføring av EUs datalagringsdirektiv var et av de vesentlige tema som ble drøftet.[9] Han ble kjent for allmennheten gjennom debatten som fulgte i media, om anonymitet og lagringstid for trafikkdata på Internett.[10] Mange fryktet at direktivet ville svekke personvernet, mens andre, blant annet Fløisbonn, hevdet det motsatte, med bakgrunn i at etterforskning av kriminalitet på Internett ville bli umulig, dersom man ikke hadde elektroniske spor.[11]

Verv og æresbevisninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Fløisbonn (t.h.) mottar NTNUs første ærespris. Rektor Gunnar Bovim t.v.
  • Medieansvarsutvalget 2009–2011. *Utvalg nedsatt av regjeringen i juli 2009. Hadde som oppgave å utrede reguleringen av ansvarssystemet på medieområdet.[12]
  • Personvernkommisjonen 2008–2009. Kommisjonen utredet personvernet og konsekvenser av den raske teknologiske utviklingen.[13]
  • styremedlem, Senter for cyber- og informasjonssikkerhet, (CCIS) til 2017.[14]
  • sekretær i det regjeringsoppnevnte «Underdalutvalget». Utvalget utredet, og bidro til utformingen av den faglige plattformen for, NTNU i 1995.[15]
  • norsk representant i Europol.[16]
  • medlem av Det nasjonale fakultetsmøte i realfag 1994–2000
  • medlem av NFRs programstyre – Tjenesteyting (TYIN) 1995–1997
  • medlem av Ingeniørutdanningsrådet 1994–1997
  • medlem av arbeidsgruppen for digital etterforskningsteknikk i Forum for Research and Innovation in Security and Communications (FRISC) 2011–2014.[17]
  • representant for norske myndigheter i det uformelle EU-organet ILETS (International Law Enforcement Technical Seminar).[18]
  • mottok i 2018 NTNUs aller første ærespris.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En «diplomoppgave» tilsvarte dagens masteroppgave
  2. ^ Jacobsen, Per H. (24. februar 2012). «Anegalleri – Universitetets senter for informasjonsteknologi». www.usit.uio.no (norsk). usit.no. Besøkt 27. februar 2018. 
  3. ^ a b Fløisbonn, Rune (12. mai 1995). «Telematikk-forskningen kan bli skadet (kronikk)». Aftenposten. 
  4. ^ Nickelsen, Trine (18. september 2003). «Fra Økokrim til UiO». www.uniforum.uio.no (norsk). Besøkt 27. februar 2018. 
  5. ^ Utredning fra en gruppe oppnevnt av Politidirektoratet etter oppdrag fra Justisog beredskapsdepartementet i brev av 1. november 2013 (2015). Overordnet nasjonal strategi for bekjempelse av datakriminalitet (Datakrimstrategien) (PDF). 
  6. ^ «På sporet av den digitale tid». forskning.no. Besøkt 6. mars 2018. 
  7. ^ CCIS, Center for Cyber and Information Security -. «Center for Cyber and Information Security». Center for Cyber and Information Security. Besøkt 6. mars 2018. 
  8. ^ NRK. «Gjøvik-senter: Skal forske på internasjonal datakriminalitet». NRK. Besøkt 6. mars 2018. 
  9. ^ Individ og integritet : personvern i det digitale samfunnet NOU 2009:1
  10. ^ Databasen Atekst/Retriever viser at det var rundt 1500 avisartikler og -innlegg om direktivet i 2008, og rundt 3000 i 2009
  11. ^ Fløisbonn, Rune (23. februar 2008). «Datalagring viktig for personvernet». Aftenposten. s. 5. 
  12. ^ Rapport for utvalg oppnevnt av Kulturdepartementet 17. juli 2009 (2011). Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag (PDF). NOU 2011:12. 
  13. ^ «Rune Fløisbonn - Utvalg - Forvaltningsdatabasen - NSD». www.nsd.uib.no (norsk). Arkivert fra originalen 1. mars 2018. Besøkt 27. februar 2018.  Utfyllende informasjon om de ulike utvalgene og kommisjonene
  14. ^ Irgens, Morten (12. mai 2016). «Et annerledes senter». Arkivert fra originalen 1. mars 2018. Besøkt 27. februar 2018. 
  15. ^ Innstilling fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 27. april 1995. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) : forslag til framtidig faglig organisasjon (PDF). NOU 1995:28. 
  16. ^ Torgersen, Hans O. (11. januar 2013). «Europol åpner datakrim-senter». Aftenposten. 
  17. ^ om FRISC
  18. ^ Bye, Ronald; Sjue, Finn (2008). «Vi trenger et elektronisk politi». Overvåket. Gyldendal. s. 335. ISBN 9788205381636. 
  19. ^ «Doktorpromosjon». www.ntnu.no. Besøkt 16. mars 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]