Rudolf Lonauer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rudolf Lonauer
Født9. januar 1907Rediger på Wikidata
LinzRediger på Wikidata
Død5. mai 1945Rediger på Wikidata (38 år)
Neuhofen an der KremsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Psykiater, T4-GutachterRediger på Wikidata
Parti Nationalsozialistische Deutsche ArbeiterparteiRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata
Medlem av SchutzstaffelRediger på Wikidata

Rudolf Lonauer (født 9. januar 1907 i Linz i Østerrike, død 5. mai 1945 i Neuhofen an der Krems) var en østerriksk psykiater og nazist. Under andre verdenskrig var han direktør for eutanasianstalten i Hartheim.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Allerede Lonauers far var som embedsmann i Linz' helsetilsyn medlem av Großdeutsche Volkspartei, og etter at Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei ble grunnlagt fikk han over til det. Rudolf Lonauer selv inntrådte allerede i 1924 i Steirischer Heimatschutz, den 1. august 1931 i NSDAP og i 1933 i Schutzstaffel (SS).

Hans medisinske studium var innrettet etter rasehygienens prinsipper. Han studerte under professor i nevrologi Fritz Hartmann i Graz, som allerede i 1919 hadde engasjert seg for «die erbliche Reinhaltung der deutschen Rasse» (den tyske rases arvestoffrenhet». Likesom Hartmann stod også Lonauer for den mening at de psykoterapeutiske metoder måtte avvises som «jødiske».

Lonauer hadde selv en bror, som etter nazistiske kriterier kunne ha vært et anliggende for Hartheim (han led under alvorlige epilepsianfall), men dan døde en naturlig død under krigen.

I Graz giftet Lonauer seg i 1932 med Maria Hoffer fra Triest, også en nasjonnalsosialist.[1]

Nazilege[rediger | rediger kilde]

Kort etter Anschluss, Tysklands annektering av Østerrike i mars 1938, ble Lonauer sjef for Landesirrenanstalt Niedernhart, en psykiatrisk klinikk i Linz.[2] Han forestod også en privatklinikk i Linz.

I april 1940 ble Lonauer utnevnt til direktør for Tötungsanstalt Hartheim, eutanasianstalten i Hartheim, som inngikk i Aktion T4, Nazitysklands avlivningsprogram for personer med psykiske eller fysiske funkdjonsnedsettelser eller som av en annen grunn ble bedømt som ikke livsverdige. Under Lonauers overoppsyn ble det fra 1940 til 1941 drept 18 269 personer i anstaltens gasskammer.[3]

Etter protester særlifg fra den katolske kirke ble Aktion T4 avbrutt i august 1941, men den fortsatte enda mer fordekt under kodenavnet Aktion 14f13. De fleste som ble drept i denne aktsjn var konsentrasjonsleirfanger fra Mauthausen of Ravensbrück som ble forstått som ”Ballastexistenzen”.[4] I september 1943 rykket Lonauer inn i 7. SS-Freiwilligen-Gebirgs-Division Prinz Eugen og overlot ledelsen av Hartheim til sin stedfortreder dr. Georg Renno. Lonauers divisjon kjempet blant annet i Serbia.[2]

I begynnelsen av mai 1945 drepte Lonauer sin hustru og sine to barn og begikk deretter selvmord.[5]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • NS-Euthanasie in Wien (tyska). Wien: Böhlau Verlag. 2000. ISBN 3-205-98951-1. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Verordnetes Sterben – Verdrängte Erinnerungen: NS-Euthanasie in Hartheim (tyska). Wien: Verlagshaus der Ärzte. 2006. ISBN 3-901488-82-0. 
  • Das Dritte Reich in Daten (tyska). München: C.H. Beck. 2002. ISBN 3-406-47635-X. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kurt Wolfgang Leininger: Verordnetes Sterben - Verdrängte Erinnerungen. NS-Euthanasie in Hartheim, Seite 120ff.
  2. ^ a b Klee 2007, s. 379
  3. ^ Gabriel & Neugebauer 2000, s. 14
  4. ^ Studt 2002, s. 119
  5. ^ Leininger 2006, s. 125