Rudolf Diesel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En-sylindret dieselmotor

Rudolf Christian Karl Diesel (født 18. mars 1858, død 29. september 1913) var en tysk ingeniør og oppfinner.

Diesel ble født i Paris. Foreldrene var tyske innvandrere som stammet fra Bayern. Han hadde sin utdannelse fra München polytekniske skole. Etter endt utdannelse begynte han å jobbe med kjøleskap, men utviklet en forkjærlighet for motordesign.

Oppfinnervirksomhet[rediger | rediger kilde]

Diesel er kjent for motoren som han fikk to patenter på i 1893, med forbrenningskammer i en sylinder, og som han hadde videreutviklet til en motor som kunne settes i produksjon i 1897. Før han fikk den produksjonsklar, ble han nesten drept da en motor eksploderte. Dette var også den første motoren som viste at drivstoff kunne antennes uten tennplugg (gnist). Navnet han selv brukte på denne motoren var «oljemotor», og modellen han viste fram på verdensutstillingen i Paris i 1900 brukte peanøttolje som drivstoff.

Helbred[rediger | rediger kilde]

Diesel ble beskrevet som et «høytrykksmenneske». Han forsøkte metodisk å øke sin prestasjonsevne etter samme prinsipp som motoren sin. Han befant seg periodevis i en tilstand av konstant «nervespenning og åndelig opphisselse». Da han besøkte verdensutstillingen i 1889, følte han seg så overstimulert av inntrykkene at han selv trodde han holdt på å dø: «Jeg sprang ut midt i utstillingen, tok en drosje og rakk frem til doktoren før kontortiden var over...jeg var så oppjaget at jeg knapt lenger kan...,» skrev han i en stil like fragmentert som hans eget indre. I 1898 følte han et konstant hjernebrus som truet med å trykke ham ned i «en svart avgrunn», og fryktet å bli sinnssyk. Legen forbød ham å arbeide og foreskrev halvt års opphold på et nervesanatorium, men snart var Diesel igjen manisk opptatt av vekselvis sin motors fremtid og ulike politisk-utopiske prosjekter. Dette var en selvforbrenning som førte i retning av selvmord. Omstendighetene rundt hans død er uklare. Han forsvant fra postbåten Dresden under en overfart fra Antwerpen til Harwich. På forhånd hadde han markert dagen med et tynt blyantkors i almanakken sin.[1]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karin Johannisson: Melankolske rom (s. 194-5), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2010, ISBN 978-82-02-32188-8

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over oppfinnere