Roos af Hjelmsäter
Roos af Hjelmsäter er en svensk adelsslekt med adelig og kongelig opphav i Norge. Slekten er en av få norske uradelsslekter som fortsatt lever idag.
Sudreimsætten i Norge
[rediger | rediger kilde]Slekten var opprinnelig del av Norges adel, og dens stamfar, lendmann Åge varg, var gift med en datter av kong Harald IV.[1]
Åge varg var farfar til Olav mokk, sysselmann på Hedmark, som selv var far til lendmann Ivar på Skedjuhov († om. 1240). Den sistnevntes sønn, baron Jon Ivarsson til Sudreim, var far til baron Havtore Jonsson († om. 1320), som var gift med kong Håkon Vs datter Agnes Håkonsdotter. Deres sønner var Jon Havtoresson til Elingård og Sigurd Havtoresson til Sudreim.[1]
Jon Havtoresson var far til Håkon Jonsson, som ble foreslått som Konge av Norge etter kong Olav Håkonssons død i 1387. En annen sønn av Jon, Ulv, ble stamfar til familien Roos af Hjelmsäter i Sveriges adel.[1]
Sigurd Havtoresson giftet seg med Norges rikeste arving, Ingeborg Erlingsdotter, og kom dermed i besittelse av Giske-Bjarkøygodset. Deres datter var Agnes Sigurdsdotter, som ble gift med den svenske adelsmann Jon Marteinsson (Stjerne) († om. 1400) og som ble mor til Sigurd Jonsson (Stjerne) († 1453) til Sudreim, Giske og Bjarkøy. Sigurd var norsk regent, og han ble som kongelig etterkommer tilbudt tronen, men avslo forslagene. Hans sønn, junker Hans Sigurdsson (Stjerne) († 1466), var slektens siste mann i Norge.[1]
Roos af Hjelmsäter i Sverige
[rediger | rediger kilde]Ulv Jonsson, sønn av Jon Havtoresson, ble stamfar til den svenske adelsslekt Roos af Hjelmsäter.
Slekten ble i 1625 introdusert på Ridderhuset med navnet Roos af Hjelmsäter og som adelig slekt nr. 51. En gren ble i 1705 opphøyet til friherrer med navnet Roos og som friherrelig slekt nr. 186. Denne døde ut i 1765.
Roos af Hjelmsäter er en av få norske uradelsslekter som fortsatt lever i dag.[2]
Slektsvåpen
[rediger | rediger kilde]Slektens våpenskjold er i gull skjold en rød rose. I Norge brukte Sudreimsætten også andre våpen.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- C. M. Munthe: «Norske slegtsmerker», Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind I, Oslo 1928, side 32 ff og side 155 ff særlig sidene 168-171 og figurene 166-172
- Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
- Jan Raneke: Svensk adelsheraldik, Malmö 1990