Rogaining

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det offisielle orienteringssymbolet, som brukes til å markere kontrollposter i løypa

Rogaining er en poengorienterings lagkonkurranse med lang kontrolltid. Målet er å samle så mange poeng som mulig i løpet av kontrolltiden ved å passere kontrollpostene som er plassert i terreng. Verdien av kontrollposter varierer og er avhenger av avstand og teknisk kompleksitet.

Rogaining-tittelløp har 24 timers kontrolltid. Det arrangeres også folkeidrettskonkurranser med kortere tidsbegrensning (3, 6, 8 eller 12 timer). Laget kan ha 2–5 medlemmer og laget må røre på seg sammen. Ved verdensmesterskapet kan et lag ha 2 eller 3 medlemmer. Et 24-timers rogainingløpet har kontrollposter i størrelsesverdi 60–100. Under konkurransen kan du gå tilbake til konkurransesenteret for å hvile, spise og etterfylle utstyret ditt.

Ved et kontrollposter i Australia

Rogaining-tittelløp arrangeres vanligvis i helgen nærmest fullmånen. Som regel er konkurransestart klokken 12.00 lørdag og målgang klokken 12.00 søndag. Orientering om natten er viktig. Avhengig av sted og sesong for konkurransen, er det vanligvis 6 til 14 timer med mørke. Resultater telles i tre hovedklasser for herre-, dame- og mixlag. I tillegg til de tre hovedklassene er det egne konkurranseklasser for juniorer (opptil 23 år), veteraner (40 år og eldre), superveteraner (55 år og eldre) og ultraveteraner (65 år og eldre).[1]

Ferdigheter som trengs i rogaining[rediger | rediger kilde]

Som konkurranseidrett er rogaining en utholdenhetsidrett som krever svært gode utholdenhets- og orienteringsevner. Topplagene tilbakelegger mer enn 10 mil på en dag, ofte i vanskelig terreng og fjellterreng. Siden rekkefølgen av passerende poster ikke er forhåndsbestemt, krever rogaine også gode ruteplanleggings- og rutevalgferdigheter, samt evnen til å korrekt vurdere kraftreservene og bevegelseshastigheten i terrenget. Evnen til å tolke kartet er også viktig. Som folkeidrett er rogaine en orienteringstur for å nyte interessante landskap med lagkamerater.

Kart og løpsutstyr[rediger | rediger kilde]

Rogaining konkurranser bruker kart som er typisk 1:25 000 til 1:50 000 i målestokk, med høydekurver 5 til 20 meter. Kun kompass og klokke er tillatt som hjelpemidler. Hodelykter brukes til orientering om natten. Internasjonale orienteringsskjermer brukes som poster. Et elektronisk merkesystem brukes for å bevise passering av kontrollposter og at lagkamerater beveger seg sammen – i Europa er det hovedsakelig SportIdent eller EMIT, i Australia og New Zealand er det NavLight.

Historie og distribusjon av rogaining i verden[rediger | rediger kilde]

Rogaining har vokst ut fra døgnturer. Rogaining navnet og konkurranseformatet ble introdusert i Australia i 1976. Begrepet rogaine er avledet fra fornavnene til grunnleggerne av sporten, som også var arrangørene av den første rogainen i Australia – Rod Phillips, Gail Davis (Phillips) og Neil Phillips - dvs. samlet RoGaiNe.[2]

I tillegg til Australia, arrangeres det jevnlig rogaining-konkurranser i New Zealand, USA, Canada, Russland, Ukraina, Japan, Tsjekkia, Polen, Spania, Israel, Finland, Sverige, Latvia, Litauen og Estland. Rogaine har imidlertid også funnet sted i Romania, Italia, Irland, Frankrike og Hong Kong. Sykling-, ski- og kanopadlingrogainer er også organisert. Organiserte rogainer i urbane områder i Australia og USA har blitt kalt metrogaines. Den internasjonale utviklingen av sporten, inkludert organisering av tittelkonkurranser, koordineres av International Rogaining Federation (IRF). Rogaine verdensmesterskap arrangeres vanligvis over et år. Europeiske, nordamerikanske og australske mesterskap arrangeres årlig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ IRF Rules of Rogaining
  2. ^ N. Phillips, R. Phillips, Rogaining: Cross-Country Navigation, Outdoor Recreation in Australia, 2000, ISBN 0-9593329-2-8