Robert E. Kahn
| Robert E. Kahn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. des. 1938[1][2][3][4] (84 år)New York City[5] | ||
| Beskjeftigelse | Informatiker, oppfinner, elektroingeniør, oppfinner[6][7][8], ingeniør |
||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Teologisk doktorgrad |
||
| Utdannet ved | City College of New York (–1960), Princeton University (–1962), Princeton University (–1964) |
||
| Doktorgrads- veileder |
John B. Thomas, Bede Liu |
||
| Nasjonalitet | USA |
||
| Medlem av | National Academy of Sciences (2015–), American Academy of Arts and Sciences, National Academy of Engineering, Association for Computing Machinery |
||
| Utmerkelser | 24 oppføringer
Turing-prisen (2004)[9][10], Webby Lifetime Achievement Award (2006), Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (2002)[11], Harold Pender Award (2010), EFF Pioneer Award (1992), Queen Elizabeth Prize for Engineering (2013), Charles Stark Draper-prisen (2001), Presidentens frihetsmedalje (2005), National Medal of Technology and Innovation (1997)[12], IEEE Alexander Graham Bell Medal (1997)[13], SIGCOMM Award (1993), Marconi-prisen (1994), National Inventors Hall of Fame, Internet Hall of Fame (2012), Computer History Museum fellow, Computer Pioneer Award (1996), Benjamin Franklin-medaljen, Japanprisen (2008), ACM Fellow (2001)[14], honorary doctor of ETH Zürich[15], æresdoktor ved Princeton University, ACM Software System Award (1991)[16], Fyrstinnen av Asturias-prisene, IEEE Koji Kobayashi Computers and Communications Award
|
||
Robert E. Kahn også kalt Bob Kahn (født 23. desember 1938) er en amerikansk informatiker, mest kjent for å ha oppfunnet TCP/IP-protokollen sammen med Vinton G. Cerf. Det er denne protokollen som brukes til å overføre informasjon på Internett. Han har fått tilnavnet «Internetts far».
Etter høyskolegraden B.E.E. fra City College of New York i 1960, tok Kahn master- og phdgrader ved Princeton University i 1962 og i 1964.
Han er mottager av blant annet Turing-prisen og et stort antall andre priser for sitt arbeide.
I 1972 begynte han i DARPA (som da het ARPA). I oktober samme år viste han ved den Internasjonale Datakommunikasjonskonferansen en oppkobling av 40 forskjellige datamaskiner ved hjelp av ARPANET. Dette var første gang et slikt nettverk ble offentliggjort.
Da han ble direktør for DARPAs kontor for databehandlings-teknikker startet og ledet han et strategisk datautviklingsprogram som de føderale myndighetene brukte en milliard dollar på. Dette er det største forsknings- og utviklingsprogrammet innen datateknologi som de føderale myndighetene har stått for.
Internett[rediger | rediger kilde]
Mens han arbeidet med et prosjekt for pakkeswitsjet nettverk, fikk han de første ideene for det som senere ble Transmission Control Protocol (TCP), som var tenkt som erstatning for en tidligere nettverksprotokoll, NCP, som ble brukt i ARPANET. Mens han arbeidet med dette var han toneangivende i dannelsen av grunnlaget for datasamband i en åpen dataarkitektur. Dette ga mulighet for at datamaskiner over hele verden kunne utveksle data uavhengig både av maskinvare og programvare i de enkelte maskinene i nettet. For å oppnå dette ble TCP programmert etter kravspesifikasjonen nedenfor:
- Små deler av nettet skal kommunisere med hverandre igjennom en maskin (gateway og senere router) som kun sendte datapakker videre, enten ut til resten av nettet, eller internt til de andre maskinene som er koblet til routeren.
- Ingen maskiner eller punkter i nettet skal kunne ødelegge funksjonen i resten av nettet, eller kunne kontrollere resten av nettet.
- Hver datapakke som sendes skal ha et eget serienummer som sikrer at alle pakkene i en sending kommer fram til mottagermaskinen der de skal settes sammen i riktig rekkefølge. Protokollen må også oppdage om en pakke mangler, og sørge for at den blir sendt på nytt.
- Avsendermaskinen skal ha kvitteringsmelding fra mottakeren for å bekrefte at sendingen er mottatt, kalt (ACK).
- Hvis noe av en sending fra en datamaskin til en annen var borte, ville pakkene sendes igjen etter en gitt tidsfrist dersom kvitteringsmeldingen ikke kom.
- Hver datasending ble fulgt av en kontrollsum beregnet av sendermaskinen, slik at mottagermaskinen kunne gjøre beregningen igjen og slik forsikre at sendingen ikke var ødelagt eller forandret underveis.
Vint Cerf ble med i prosjektet våren 1973. Sammen fullførte de den første versjonen av TCP. Senere ble dette skilt mellom to forskjellige nivåer med de mer grunnleggende funksjoner flyttet til Internet Protocol (IP). Begge disse delene sammen kalles TCP/IP og er grunnlaget for funksjonaliteten i Internett.
Senere karriere[rediger | rediger kilde]
Etter tretten år i ARPA sluttet han og dannet Corporation for National Research Initiatives (CNRI) i 1986. I 2006 er han styreformann og administrerende direktør for stiftelsen. Stiftelsen drives uten profitt og har som mål er å påvirke utviklingen av den nasjonale datainfrastrukturen og gi økonomisk støtte til slike prosjekter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ ieeexplore.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ amturing.acm.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationalmedals.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ inf.ethz.ch, besøkt 10. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ awards.acm.org[Hentet fra Wikidata]