Hopp til innhold

Ringedalsdammen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 30. okt. 2010 kl. 21:13 av MystBot (diskusjon | bidrag) (robot legger til: en:Ringedals Dam)
Ringedalsdammen, Skjeggedal pumpestasjon og Tysso II
Damkronen prydes av generaldirektør Ragnvald Blakstads initialer og årstallene 1910-1918. Bokstavene er fire meter høye
Demningen ble mellom 1914-18 forblendet på begge sider med tilsammen rundt 20000 m2 håndmeislet granitt.
Vei på damkrone og fem glideluker for overløpsregulering.
Ringedalsvatnet kan i dag reguleres ned til 373 moh.

Ringedalsdammen er en gravitasjonsdam som demmer opp Ringedalsvatnet ved Tyssedal i Odda kommune i Hordaland. Demningen ble bygget i flere etapper årene 19091918 i forbindelse med utbyggingen av Tyssedal kraftanlegg. Da dammen sto ferdig i 1918 var den en av Europas største gravitasjondammer med en magasinkapasitet på 222  millioner m³. Demningen ble forblendet på begge sider med tilsammen rundt 20000 m2 håndmeislet granitt, og er Norges største i sitt slag. Dammen er dekorert med en damkrone utformet etter modell av en middelalderborg. Ringedalsvatnet fungerer i dag som magasin for vannkraftverket Oksla som ligger ved Sørfjorden. Magasinkapasiteten er idag 426 millioner m³. Kraftverket har en midlere årsproduksjon er ca 900 GWh.

Historikk

Reguleringstunneler

I terrenget under Ringedalsdammen er det drevet ut tre tuneller. Allerede i 1903, tre år før AS Tyssefaldene ble stiftet, ble den første reguleringstunnelen drevet ut. Tunnelen var 100 meter lang og fikk navnet Bruuns tunnel. Tunnelen kunne regulere Ringedalsvatnet 10 meter, ned til 428 meter. Bruuns tunnel ble senere utvidet og lagt med rør som i dag løfter vann fra Skjeggedal pumpestasjon til Ringedalsvatnet.

I forbindelse med første byggetrinn av Tysso I (1906-1908) var det fremdeles ikke nødvendig å bygge dam med magasin, kun tappetunneler som kunne regulere Ringedalsvatnet. I 1907 ble det drevet ut en 160 meter lang reguleringstunnel med et tverrsnitt på 6,5-7 m2. Tappetunnelen har fått navn etter ingeniør Torvald Schult som ledet arbeidet med tunnelen. Med den nye tappetunnelen var reguleringshøyden for første byggetrinn 16 meter. Lukehuset nedenfor dammen blir også kalt «Schultsynken».Schults tunnel fungerer idag som ekstra flomavledning. Den siste tappetunnelen under dammen har fått navnet Brekkes tunnel og er i dag gjenstøpt.

Da fabrikkene i Odda skulle øke produksjonen og Tyssedal kraftstasjon skulle utvides med flere aggregat ble det nødvendig å øke magasinkapasiteten og dermed måtte demningen etableres.

Byggetrinn I (1909-1912)

I 1909 startetarbeidet med den første fyllingsdammen ved Vassendfossen. Dammen ble bygget med tørrmur av granittblokker og med mørtel de nærmeste 3 meterne mot vannsiden. Det gikk med 13000 kubikkmeter stein og sement under byggingen. Da dammen sto ferdig i 1912 var den 280 meter lang og 16 meter høy. Ved damfoten var den 12,5 meter og ved damkronen 2,5 meter. Normalvannstand var på 448 moh.

Byggetrinn II (1914-1918)

Allerede fra 1911 prosjekterte Ing. Kinck`s Vandbygningskontor det neste byggetrinnet. Arbeidet startet i 1914 og ansvarlig for utbyggingen var AS Kristiania Monier og Cementvarefabrik og entrprenørfirmaet AS Høyer-Ellefsen. Den nye gravitasjonsdammen ble bygget på baksiden og toppen av den første dammen, som delvis også måtte fjernes. Dammen ble bygget som en gravitasjonsdam i betong og forblendet med håndhugget granitt. Dammen er 521 meter lang og 33 meter på det høyeste. Bredden er 4 meter ved damkronen og 21,5 meter ved foten. Det gikk med 80000 kubikkmeter stein og sement under byggingen. Maksimalkote er 465 moh og nedre tappekote 418 moh.

Flomløpssystem

Flomløpssystemet i Ringedalsdammen besto opprinnelig av to tappetunneler under terrenget mot nord, to høyreliggende tappeventiler i dammen og en overløpsregulering helt i sørenden av dammen med fem nåleløp med en netto bredde på rundt 41 meter. På 1950-tallet ble to nåleløp erstattet av glideluker. Idag er de tre siste nåleløpene også skiftet ut med glideluker.

Betongplate (1929-1931)

Betongplaten

Dammen fikk etterhvert store lekasjeproblemer. Forsøk på å sprøyte inn betong hadde ikke vært vellykket og Ingeniørfirmaet Chr. F. Grøner prosjekterte byggingen av en ny damplate på innsiden av den eksisterende dammen. Pionerarbeidet med å støpe med glideforskaling ble startet i 1929 og anleggsarbeidet ble utført av entreprenørfirmaet AS Høyer-Ellefsen. Damplaten ble støpt to meter fra den opprinnelige granittforblendingen og støttes 1700 horisontale bjelker (trykkstaver). Damplaten er 20-47 cm tykk og har et areal på 9700 m2. Damplaten ble støpt 68 seksjoner med 1 horisontal og 38 vertikale ekspansjonsfuger. Fugene ble opprinnelig tettet med kobberplater, bitumen og asfalt. Arbeidet med sto ferdig i 1931.

Skjeggedal kraftverk (1938)

Fra 1938 til 1980 utnyttet Skjeggedal kraftverk fallet på 30 meter fra Ringedalsvatn til Vetlevatn. Kraftverket hadde en ytelse på 13,5 MVA. Kraftstasjonen ble etter at Oksla kraftverk åpnet ombygget til et pumpekraftverk.

Oksla kraftverk (1980)

Siden 1980 har Ringdalsdammen fungert som magasin for Oksla kraftverk. Fra Ringdalsvatnet er det sprengt ut en tunnel ned til Sørfjorden som gjør at stasjonen der kan utnytter hele fallhøyden på 465 meter. Tunnelen kan regulere Ringedalsvatnet ned til 373 meter.

Bildegalleri

Litteratur

  • Inge Møller (red.), Norske dammer, Bind 2, s. 68
  • Jan Gravdal og Vidar Våde, Tyssefaldene - krafttak i 100 år 1906-2006, Tyssedal 2006
  • Adm dir. Egil Kollenborg, Aktieselskabet Tyssefaldene 1906-1956, Stavanger 1956


Eksterne lenker