Rikskonkordatet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Undertegnelsen i Roma. Fra venstre til høyre:
Msgr. Ludwig Kaas, visekansler Franz von Papen, understatsekretær Giuseppe Pizzardo, kardinalstatssekretær Eugenio Pacelli og ambassadør Rudolf Buttmann. Mellom Pacelli og Buttmann står sostituto Alfredo Ottaviani).

Rikskonkordatet er det konkordat som ble tegnet mellom Den hellige stol og Tyskland. Det ble undertegnet 20. juli 1933 av kardinal Eugenio Pacelli og Franz von Papen på vegne av pave Pius XI og president Paul von Hindenburg. Konkordatet er fortsatt gjeldende for Tyskland.

Kulturkampf, novemberrevolusjonen i 1918 og Weimarforfatningen av 1919 innebar en gjennomgripende endring for forholdet mellom kirke og stat i de statene som tidligere hadde vært en del av Det tysk-romerske riket og på dette tidspunktet var en del av Tyskland. Vatikanets tidligere nuntius til Tyskland, kardinal Eugenio Pacelli var i 1929 blitt kardinalstatssekretær, men hadde i sin tid i Tyskland, forhandlet fram konkordater mellom Den hellige stol og Bayern (1924), Preussen (1929) og Baden (1932).

Weimarforfatningen ga delstatene stort selvstyre innen blant annet på kultur- og utdannelsesområdet som var viktige for Den katolske kirke. Da Adolf Hitler tiltrådte som rikskansler 30. januar 1933, ønsket han å bedre sitt internasjonale renomme og dempe kritikken fra kirkelig hold og nøytralisere det katolske Deutsche Zentrumspartei. Han sendte derfor med lam av denne partiet og visekansler Franz von Papen til Roma for å avslutte forhandlingene. Pacelli brukte den tidligere lederen av det samme partiet, Ludwig Kaas som sin forhandlingsleder.

Da rikskonkordatet tidlig ble brutt av de nazistiske styresmaktene i Tyskland, munnet det ut i tilsammen 55 offisielle protester fra kirken, hvor særlig encyklikaen Mit brennender Sorge fra 1937 var den sterkeste. Denne var Pacelli, sammen med blant andre kardinal Michael von Faulhaber sentral i utarbeidelsen av denne. Her tok Den katolske kirke sterk avstand til det nazistiske styret i Tyskland, og da særlig med fokus på rasismen og jødeforfølgelsene. Den skiller seg fra de øvrige encyklikaene ved at den er en av de få som ikke er skrivet på latin, men på morsmålet til det land den er rettet mot, altså tysk. Den ble lest opp i alle katolske kirker palmesøndag 1937.