Rigmor Kreyberg
| Rigmor Kreyberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. sep. 1926[1] Haugesund | ||
| Død | 9. des. 2010[1] (84 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Familieterapeut, sosionom | ||
| Ektefelle | Hans Jacob Arnold Kreyberg (1952–1983)[2] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre Aker kirkegård[3] | ||
Rigmor Kreyberg (født Skogland 24. september 1926 i Haugesund, død 9. desember 2010 i Oslo) var en norsk sosionom,[4] familieterapeut og skilsmisseforsker.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Etter artium i 1945 reiste Rigmor Skogland, som hun da het, til Oslo og ble sekretær for Trygve Haavelmo og Ragnar Frisch ved Universitetet i Oslo. Hun arbeidet også som forretningsfører for fagbladet Stimulator, senere opptatt i Sosialøkonomen. I 1954 fullførte hun Sosialskolen.[trenger referanse] Fra 1964 var hun ansatt som sosialkurator ved Kirkens familierådgivningskontor i Trondheim, og fra 1969 som familieterapeut.
Skilsmisseforskning[rediger | rediger kilde]
Kreyberg og Eva Irgens var blant de første til å drive med skilsmisseforskning i Norge og var de første som systematisk kartla samværspraksis etter skilsmisser[5][6] i sin praksis ved familierådgivningskontoret i Trondheim. De beskrev blant annet hvilke faktorer som virket inn på den samværsordningen som ble valgt.[7][8] Rapporten fikk oppmerksomhet utenlands, og et ekstrakt ble presentert ved et internasjonalt seminar i København i 1983.[9]
Kreyberg og Irgens var senere sammen om rapporten «Samværspraksis. Rådgivning for separerte» i 1987, innkjøpt av Socialforskningsinstituttet i København i 1993.[10] Deres arbeid har senere vært referert til i norsk og dansk skilsmisseforskning.[11][12][13][14] Begge prosjektene ble støttet av fylkeslegen i Sør-Trøndelag.[15] Rapportene ble først utgitt av familierådgivningskontoret i Trondheim og i 1988 innlemmet i Forbruker- og administrasjonsdepartementets samling Skilsmisseforskning i Norge.[16]
Etter ekteskapsloven av 1918 var partene pålagt å gjennomgå mekling før de fikk innvilget separasjon av fylkesmannen. Hensikten var å unngå oppløsning av ekteskap.[17] Flere steder hadde familierådgivningskontorene oppgaven som meglere, men var etter hvert mer opptatt av forholdene etter en skilsmisse. Kreyberg ga offentlig uttrykk for at mange par trengte mer støtte og veiledning enn de fikk tilbud om, især av hensyn til barna.[18][19] Obligatorisk megling som omfattet samværsordninger ble innført ved lov i 1997.[20][21] Da barneloven var oppe til revisjon i 1997 ble forskjellen mellom forventet samarbeidsklima før og etter at skilsmissen var et faktum, igjen trukket frem i debatten.[22] Kreyberg gikk i sin praksis også offentlig ut med krav om prevensjonsveiledning i skolen og forslag om ekteskapsforberedende kurs for unge.
Familierådgivning[rediger | rediger kilde]
Som følge av en økning i kriminell aktivitet blant ungdom i Trondheim på 1960-tallet, tok hun til orde for at alle måtte sikres et tilbud etter ungdomsskolen.[23][24]
Et stort flertall av abortsøkende kvinner hadde ikke brukt prevensjon. I 1972 og 1973 stilte hun offentlig krav om prevensjonsveiledning i skolen,[25] noe som på den tiden var et kontroversielt tema.[26][27] Som medlem av skolerådets komité var hun senere kritisk til formen undervisningen hadde fått.[28] Hun var også med på å starte kontor for seksuell opplysning (KSO) i Trondheim i 1973.[29][30]
Skilsmisseprosenten var på vei opp som følge av at mange giftet seg unge, blant annet fordi de ventet barn og/eller fikk økonomiske problemer. Ekteskapsforberedende kurs kom på dagsorden, ikke minst på grunn av de mange studentekteskap i Trondheim. Fra 1969 ledet hun kursserien «Ekteskap og familieliv» i regi av Studentersamfundets frivillige undervisning i samarbeid med Familierådgivningskontoret,[31] fra 1970 i regi av Friundervisningen.[32][33] I 1980 arrangerte hun, med støtte fra Sosialdepartementet, strukturerte samtalegrupper for separerte småbarnsforeldre der ønsket var at begge foreldre skulle delta.[34] Irgens og Kreybergs kartlegging av samværspraksis etter en skilsmisse, som senere ble bekreftet av andre, hadde vist at innsats i forhold til barn før skilsmissen hadde en klar sammenheng med kontakten med barna etter.[trenger referanse]
Kreyberg var i mange år foreleser ved Sosialhøgskolen i Trondheim. I 1979 talte hun til Husmorforbundet om kvinnebevegelsens betydning for kvinnens endrede rolle i familien i relasjon til familien som forbrukerfellesskap kontra produksjonsfellesskap.[35] Hennes virksomhet innenfor familierådgivning representerte på flere områder et pionérarbeid som ble fanget opp og kommunisert til publikum via avisene. Hun deltok senere i fredsaktivisme og i organiseringen av demonstrasjoner i mot atomvåpen.[36]
Offentlige Familievernkontorers Organisasjon (OFO)[rediger | rediger kilde]
Landets familievernkontorer valgte i 1981 Kreyberg som ett av fem medlemmer av arbeidsutvalget for opprettelse av en ny landsdekkende organisasjon, Offentlige Familievernkontorers Organisasjon (OFO). OFO ble opprettet i 1983.[4][37]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Historisk befolkningsregister, besøkt 20. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ absalonpedersonbeyer.slektenbeyer.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Begravde i Oslo, besøkt 20. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ingunn Rønning. «Dialoger på tvers av historien : familievernet i Norge». www.nb.no. s. 248. Besøkt 27. desember 2023.
- ^ Moxnes, K., Kaul, H. Kvaran, I., Levin, I. Skilsmissens mange ansikter - om barns og foreldres erfaringer med skilsmisse. Høyskoleforlaget, 2001
- ^ Banebrytende undersøkelse om samværsavtaler. Adresseavisen 20. september 1983
- ^ Irgens E., Kreyberg R. «Samværspraksis for skilte foreldre og barn. Rapport fra en undersøkelse 1981- 1983». Familierådgivningskontoret i Trondheim.
- ^ I Drevland, W. og Sverdrup, A-L. Aleneforeldre, en belastet kvinnegruppe. Aleneforeldreforeningen, Bogstadveien 34, Oslo 3
- ^ Irgens, E., Kreyberg, R. Visitation between children and divorced parents. Excerpts from a study. In Parent-Child-Relationship Post-Divorce. En seminar-rapport. København, Socialforskningsinstituttet, 1984.
- ^ Irgens E., Kreyberg R. «Samværspraksis. Rådgivining for separerte. Rapport fra en undersøkelse 1984-86». Familierådgivningskontoret i Trondheim, 1987. Socialforskningsinstituttet i København, Biblioteket 1993.
- ^ Moxnes, K. Kommentar: "Mannens ekteskap og skilsmisse" av Bjørn Reidar Karlsen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 21, 1984
- ^ Kvinneforskning 1:88. Kilden kjønnsforskning.no. 13. november 2017 (s. 80) https://issuu.com/kildenkjonnsforskning.no/docs/kvinneforskning_1_88
- ^ fælles forældremyndighed samværsvanskeligheder børnesagkyndig rådgivning betænkning afgivet af justitsministeriets forældremyndighedsudvalgDet juridiske laboratorium ved Københavns universitet, betænkning nr. 1279, København 1994
- ^ Ottosen, M.H. Børnesaggkyndig rådgivning: Evaluering af et forsøg i to statsamter. Socialforskningsinstituttet, 99:4, 1999 https://www.vive.dk/media/pure/5868/327531
- ^ Støttet av Helse- og sosialstyret etter forslag fra fylkeslegen i Sør-Trøndelag (via vinmonompolavgiften). Adresseavisen 1984
- ^ Diverse forfattere (1998). «Skilsmisseforskning i Norge». www.nb.no. Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Besøkt 25. desember 2023.
- ^ §44 Ekteskapsloven av 1918
- ^ Barneloven utilstrekkelig. Ikke brukbar til å løse konflikter. Adresseavisen 1. februar 1984
- ^ Umodenhet og bitterhet mellom foreldre. Opprivende for barna. Arbeider-Avisa 26. mai 1973
- ^ Barneombudet Målfrid Grude Flekkøy vil sikre barna samværsrett. Vårt land 27. april 1987
- ^ «Lov om ekteskap (ekteskapsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. april 2021.
- ^ Kreyberg, S. "Foreldremestring, likestilling og barns helse". Dobbeltkronikk i Aftenposten 27. og 28. mai 1997
- ^ Arbeider-Avisa 10. desember 1971
- ^ Arbeider-Avisa 24. oktober 1972
- ^ «Prevensjonsopplysning hører hjemme i skolen.» Arbeider-Avisa 5. oktober 1972
- ^ Motstanden mot prevensjonsveiledning må brytes ned. Livlig debatt om aktuelt tema på Trøndsk Lærarstemne. Arbeier-Avisa, 2. november 1971
- ^ Seksualundervisning ikke bare morallære. Også spørsmål om prevensjon, hevder lege Vogt Thingstad. Adresseavisen, 2. november 1971
- ^ Arbeider-Avisa 26. januar 1974
- ^ I dag åṕner kontor for seksuell opplysning. Arbeider-Avisa 4. juni 1973
- ^ Flere vil ha spiral enn p-piller også i Trondheim. Stor etterspørsel ved Kontor for seksuell opplysning, som nå er sprengt og må utvides. Arbeider-Avisa 23. oktober 1974
- ^ Adresseavisen 17. september 1969
- ^ Økonomi og sex fører ofte til konflikter. Alle unge burde gjennomgå ekteskapskurs. Adresseavisen 14. sept. 1970
- ^ Kan skilsmisseprosenten reduseres: "Vanskelig å være gift". Mer realisme og kunnskap - bort med ukebladsromantikker, sier sosialkurator. Edith Nylen i samtale med Rigmor Kreyberg og Eva Irgens. Arbeider-Avisa, 20. juni 1973
- ^ Sosialdepartementet bevilget penger til foretaket: 2t pr. uke over 10 kvelder med betalt barnevakt for foreldrene. Oppstart høsten 1980.
- ^ Kvinnebevegelsen kan løse familieisolasjonen. Adresseavisen, 25. april 1979.
- ^ Adresseavisen, mandag 7. desember 1981
- ^ familiedepartementet, Barne-og (21. november 2019). «NOU 2019: 20». Regjeringen.no. Besøkt 27. desember 2023.