Diskusjon:Rigmor Kreyberg
|
Denne artikkelen ble nominert for sletting den 22. desember 2023, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen. |
Relevans[rediger kilde]
Skal denne artikkelen komme med en slags advarsel, eller blir den fjernet? Begge rapportene ble utgitt og distribuert. Altså publisert. De foreligger som hefter og kan utgis på nytt om ønskelig. Betegnelsen "forsker" er tatt ut av artikkelen selv om det var forskning de drev med under veiledning av en sosiolog. Utdannelse til familieterapeut fikk på den tiden status som høyere utdannelse (høyskolenivå). Kreyberg og Irgens var de første i Norge som på eget initiativ kartla samværspraksis etter skilsmisser.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.88.143.43 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Med publisert mener vi som regel utgitt av uavhengig forlag i form av bok eller artikkel i vitenskapelig tidsskrift. Rapporter utgitt i egen serie er forsåvidt publisert men er normalt ikke tilstrekkelig for å skap relevans. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. apr. 2021 kl. 19:32 (CEST)
Takk, Erik d.y. Men: Er artikkelen ikke relevant? Dette var et pionerarbeid og starten på skilsmisseforskning og obligatorisk megling i Norge, med stor offentlig interesse. Men det er ikke vits i at den står der med det utropstegnet øverst. Hvem avgjør hva som skjer videre? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.88.143.43 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Det er vanlig at vi setter på et slikt relevans-merke på artikler der relevans er uklart. Det gir bidragsytere tid til å dokumentere i artikkelen feks i form av publiserte arbeider og omtale i uavhengige kilder (dvs at andre har omtalt Rigmor Kreyberg i avisartikler, bøker, forskningsartikler). --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. apr. 2021 kl. 20:10 (CEST)
Vil det hjelpe at det er referert til dem i en dobbeltkronikk i Aftenposten i 1997 da endring av barneloven var oppe til diskusjon? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.88.143.43 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Ja det kan hjelpe noe. Vennlig hilsen Erik d.y. 19. apr. 2021 kl. 20:37 (CEST)
Såvidt jeg kan se av referanselisten er hun referert i 13 uavhengige kilder. Sosionomutdannelsen var ny i 1951 og hun var blant de første som ble utdannet familieterapeut. Dette og "sexologi" var nye fag i utvikling, og hun var med fra start. Det er vel betydningen av dette arbeidet på 1970- og 80-tallet som er blitt videreført av andre som har interesse i dag, om ikke annet så av historiske grunner. Lovverket kom jo etter, og barneloven ble stående uendret lenge. Den er fortsatt kontroversiell. Det kan være greit å få med seg litt av historien her.
Rapport nr. 2 ble bestilt inn av Socialforskningsinstituttet i København, Biblioteket så sent som i 1993. Den første kartleggingen er videre referert av professor Kari Moxnes og co i 2001. Sign.
Rapportene ble publisert av Forbruker- og administrasjonsdepartementet i 1988.
Hun var familieterapeut, ikke sosionom. Familieterapeut er en egen utdannelse på høyskolenivå. Vennligst korriger. Sign. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.88.140.124 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!) Rapportene ble publisert i samlingen "Skilsmisseforskning i Norge", se over. Dette må kunne telle som forskning. Deres funn er også referert til ved minst to anledninger av bl.a. professor i sosiologi Kari Moxnes. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.88.140.124 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Banebrytende undersøkelse om samværsavtaler. Adresseavisen 20. september 1983 Kreyberg og Irgens var med andre ord pionerer og de første som tok opp denne forskningen i Norge.
Ytterligere henvisninger til deres arbeider: https://www.elov.dk/media/betaenkninger/faelles_foraeldremyndighed_samvaersvanskeligheder_bornesagkyndig_raadgivning.pdf https://www.yumpu.com/da/document/read/18156887/brnesagkyndig-radgivning-evaluering-af-et-forsg-i-to-sfi https://www.vive.dk/media/pure/5868/327531 kilden.no
Ad relevans: artikkelen er endret. Funnene har fortsatt relevans, ref https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/bosted-og-samvar/samvar/id749587/
Mulig stoffet her har et kjønnsperspektiv med større relevans for kvinnelige lesere.
Artikkelen har relevans fordi den viser at en kvinne som har vært hjemme med barn i 10 år, noe man ikke skriver om i leksikon, faktisk kan komme tilbake og utvikle seg, videreutdanne seg og påta seg oppgaver utover det jobben krever og derved utgjøre en kraft i samfunnet. Hvilket ikke var vanlig på den tiden.
Ikke relevant tekst/kilder[rediger kilde]
Dette er syntese/argument:
- 40 år senere har funnene fortsatt relevans. [1]