Richard Bodin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Richard Bodin
RichardBodin.jpg
Født14. mars 1901
Vardø
Død9. mai 1958 (57 år)
Beskjeftigelse Redaktør, bankbestyrer
Parti NKP
Nasjonalitet Norsk

Richard Rudolf Bodin (født 14. mars 1901 i Vardø,[1] død 9. mai 1958) var en norsk politiker, NKP-redaktør og bankmann.

Han ble født i Vardø som Rikart Rudolf Yrttiaho, av finsk mor.[2] Han kom imidlertid til å vokse opp med stefaren Fridolf Gerhard Bodin, en finsk-født fisker og urmaker som i 1907 giftet seg med moren Alfa Kristina Takkinen og adopterte den seks år gamle gutten hun hadde fra sitt første ekteskap.[3]

Både stefar og stesønn var sosialistisk innstilt, og Richard Bodin ble medlem i Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund alt i 1915. Bare 18 år gammel ble han i 1919 redaktør for Vardøs røde avis Finmarken, den gang Arbeiderparti-avis. Der var han både redaktør og forretningsfører fram til 1923.[4]

I 1920 bestemte familien Bodin seg for å flyttet lenger øst på kysten, det vil si utvandre til Sovjetunionen. Richard Bodin var imidlertid etablert i Vardø, og ble igjen i Norge. Tidlig på 1920-tallet fikk han dessuten anledning til å studere journalistikk og sosialøkonomi under et opphold i den unge Sovjet-staten, der han leste ved Lenin-instituttet i Leningrad.

Etter den store splittelsen i Arbeiderpartiet i november 1923 fortsatte Finmarken som Arbeiderparti-avis, mens Bodin sluttet seg til det nystiftede Norges Kommunistiske Parti. Rett etter årsskiftet begynte han derfor som redaktør for den nye avisen NKP nå startet i Vardø, Finnmark Fremtid.

Han skapte en avis med en viss suksess, men redigerte den også med en såpass selvstendig linje at han flere ganger fikk kritikk og kommentarer fra NKPs partiledelse.[5] I 1932 var misnøyen med Bodins redaktørgjerning så stor at den sentrale NKP- og Komintern-mannen Arvid G. Hansen mente han burde bli avsatt.[6] Sommeren 1932 ble han erstattet, først av Martin Brendberg,[7] deretter Gotfred Johan Hølvold. Men da Hølvold sluttet i oktober 1933 for å overta NKPs avis Nordland Arbeiderblad[8][9] ble det igjen brukt for Bodin. I november 1933 innledet han sin andre redaktør-periode. Nå beholdt han redaktørjobben fram til 1937.

På begynnelsen av 1930-tallet satt Bodin i NKPs sentralstyre. Han satt også i sentralkomiteen som ble valgt på partiets landsmøte i 1936.[10] Han meldte seg imidlertid ut av partiet rett før krigen.[11]

Bodin-familiens skjebne i Sovjet kan ha vært en faktor. De norske innvandrerne hadde hatt stor frihet og muligheter da de ankom først på 1920-tallet, men dette endret seg gjennom kollektiviseringen og etter hvert som det vokste fram mer mistenksomhet og anklager rettet mot «utlendinger». På 1930-tallet ble både Bodins stefar og to av hans halvbrødre dømt til tvangsarbeidsleir, faren for tre år, sønnene Einar og Ivan for henholdsvis tre og fem år.[12]

Under andre verdenskrig ble flere av Vardøs fagforenings- og partifolk arrestert, både AP-folk og de som sto NKP nær.[13] Bodin ble arrestert 18. juni 1941, transportert til Tromsø og plassert på Sydspissen. Der satt han fengslet til han ble løslatt 18. februar året etter.[14]

Etter at tyskerne hadde forlatt Vardø i 1944 ble Richard Bodin konstituert som ordfører i byen, og hadde vervet fra 1944 til 1945.[15] Ved valget stilte imidlertid Bodin fortsatt på kommunistenes liste, og dermed endte hans ordførertid.[16]

Hans åpne brudd med NKP ble senere markert i et større intervju i AP-avisen Finnmarken i 1949, der han oppfordret til å slå ring om Arbeiderpartiet.[17][18]

Bodin hadde flere verv innen kooperasjonen. Fra 1947 var han bestyrer av av Norges Banks avdeling i Vardø.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bodin, Richard», Arbeidernes leksikon bind I, Arbeidermagasinets forlag (1932)
  2. ^ Folketelling 1910 for 2002 Vardø kjøpstad
  3. ^ Side 99. Morten Jentoft: De som dro østover : Kola-nordmennenes historie, Gyldendal (2001)
  4. ^ Kirkvaag, Ole Anders (1935). Arbeiderpressen i Norge: kort historikk. Oslo. s. 30. 
  5. ^ Side 288. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
  6. ^ Side 262-263. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  7. ^ Finnmark Fremtid 6. juni 1932.
  8. ^ Finnmark Fremtid 5. januar 1933.
  9. ^ stortinget.no angir feilaktig at Hølvolds redaktørperiode i Finnmark Fremtid var fra 1932-1934. Han var ifølge avisens kolofon redaktør fra januar til oktober 1933.
  10. ^ Side 192. Torgrim Titlestad: I kamp, i krig. Peder Furubotn 1942-1945, Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1
  11. ^ Side 295. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  12. ^ Side 240. Morten Jentoft: De som dro østover : Kola-nordmennenes historie, Gyldendal (2001)
  13. ^ Balsvik, Randi Rønning (1939-) (1989). Vardø: grensepost og fiskevær 1850-1950. Vardø: Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok. ISBN 8270962228. 
  14. ^ Ottosen, Kristian: Nordmenn i fangenskap 1940 - 1945, Universitetsforlaget, Oslo, s. 139.
  15. ^ Side 26. Kristian T. Lorentzen: Ordførere i Vardø 1839 - 1987, Vardø kommune-Vardøhus Museumsforening 1987
  16. ^ Balsvik, Randi Rønning (1939-) (1989). Vardø: grensepost og fiskevær 1850-1950. Vardø: Vardø kommune ; Stavanger : Dreyer Bok. s. 254. ISBN 8270962228. 
  17. ^ Side 38. Martin Gunnar Knutsen: Mot strømmen - Erindringer 1945-1980, Aschehoug 1983 ISBN 82-03-10991-8
  18. ^ Andreas Raaum: «Vardø Framtid» – et kapittel i Vardø bys pressehistorie