Rentebegrensningsreglene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rentebegrensningsreglene i norsk skatterett vise til skattelovens regler som begrenser et selskaps fradragsrett for rentergjeld. Regelen er gitt i skatteloven § 6-41 og forskrift til skatteloven. Reglene ble først innført for inntektsåret 2014 og ble senere betydelig endret fra og med inntektsåret 2019.

Reglenes hovedinnhold[rediger | rediger kilde]

Regelen bestemmer at et konsernselskap kun får fradrag for renter innenfor en fradragsramme på 25 % av skattemessig EBITDA. Avskårne renter kan fremføres til bruk innenfor ledig fradragsramme i påfølgende 10 år. Regelen kommer til anvendelse når den norske delen av konsernet har netto rentekostnader over 25 millioner NOK. For selskaper som ikke er konsernselskap kommer reglene til anvendelse når selskapet har netto rentekostnad over 5 millioner NOK, men kun slik at netto renter til nærstående långiver kan avskjæres.

Hvilke selskaper som omfattes av reglene[rediger | rediger kilde]

Rentebegrensningsreglene kommer til anvendelse på følgende enheter:[1]

Vilkårene for å være nærstående långiver[rediger | rediger kilde]

Långiver er nærstående til låntaker hvis vedkommende faller innunder ett eller flere av følgende vilkår på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av inntektsåret:[2]

  1. selskap eller innretning som låntakeren, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,
  2. person, selskap eller innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer låntaker med minst 50 prosent,
  3. selskap eller innretning som nærstående etter punkt 2, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent, og
  4. nærstående person etter punkt 2 sine foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre, samt selskap eller innretning som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skatteloven § 6-41 første ledd
  2. ^ Skatteloven § 6-41 fjerde ledd