René Goscinny
| René Goscinny | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | René Goscinny 14. august 1926[1][2][3][4]  5. arrondissement[5], Paris[6] | ||
| Død | 5. november 1977[7][1][2][3] (51 år) 17. arrondissement | ||
| Gravlagt | Cimetière du Château |
||
| Barn | Anne Goscinny |
||
| Beskjeftigelse | 9 oppføringer
Redaktør, filmregissør, karikaturtegner, filmprodusent, skribent, manusforfatter, barnebokforfatter, humorist, sjefredaktør
|
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Utmerkelser | Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (1967), Will Eisner Hall of Fame (2005), Alphonse Allais Award (1964), ridder av Den nasjonale fortjenstorden, Adamsonstatuetten (1974) |
||
René Goscinny (født 14. august 1926 i Paris, død 5. november 1977 samme sted) var en fransk tegneserieforfatter og -redaktør. Han er mest kjent for tegneserien Asterix, som han skapte sammen med tegneren Albert Uderzo. Og Lucky Luke som han skrev manus til fra 1955 til 1977.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Goscinny ble født i Paris i en familie av jødisk avstamning.[8] Foreldrene var Stanisław Simkha Gościnny (etternavnet betyr gjestfri på polsk[trenger referanse]), en kjemiingeniør fra Warszawa i Polen, og Anna Bereśniak-Gościnna fra Chodorków, en liten polsk landsby i et område som senere ble del av Ukraina. Claude, Renés storebror, ble født seks år tidligere den 10. desember 1920. Stanisław og Anna møtte hverandre i Paris og ble gift i 1919.
Gościnny-familien flyttet til Buenos Aires i Argentina to år etter Renés fødsel, på grunn av at Stanisław hadde fått arbeid der. Han hadde en lykkelig barndom i Buenos Aires og var elev på franske skoler.[trenger referanse] Han hadde en vane med å være klassens klovn, sannsynligvis for å kompensere for en naturlig sjenerthet.[trenger referanse] Han begynte å tegne tidlig, inspirert av illustrerte historier som han likte å lese.[trenger referanse]
I desember 1943, året etter at han var ferdig med skolen, mistet Goscinny 17 år gammel sin far, som døde av hjerneblødning. Han måtte så finne seg en jobb. Året etter fikk han seg en jobb som bokholder i en dekkfabrikk, og da han ble avskjediget året etter ble han illustratør i et reklamebyrå.[9]
Goscinny forlot Argentina sammen med sin mor og flyttet til New York i 1945, for å flytte inn hos onkelen Boris som bodde der. For å unngå tjeneste i det amerikanske militæret reiste han til Frankrike for å slutte seg til den franske hær i 1946.[trenger referanse] Han gjorde sin tjeneste i Aubagne i 141. bataillon d'infanterie alpine. Han ble forfremmet til overkorporal, ble utnevnt som illustratør for regimentet og tegnet illustrasjoner og plakater til hæren.[trenger referanse]
Første større tegnearbeid[rediger | rediger kilde]
Det følgende år illustrerte han boken The Girl with The Eyes of Gold og vendte tilbake til New York. Ved sin ankomst gikk han gjennom den tyngst periode i sitt liv.[trenger referanse] En tid var han arbeidsløs. I 1948 kom han på bena igjen og begynte å arbeide i et lite studio med de fremtidige Mad-tegnere Will Elder, Jack Davis og Harvey Kurtzman.[9] Goscinny ble art director ved Kunen Publishers, der han skrev fire barnebøker. Denne gang møtte han Joseph Gillain, bedre kjent som Jijé, og Maurice de Bevere, som var kjent som Morris, forfatter og tegner av serien Lucky Luke, som Goscinny skrev fra 1955 til sin død i 1977.[9]
Senere møtte han Georges Troisfontaines, sjef for World Press agency, som overbeviste Goscinny om å vende tilbake til Paris og arbeide for hans byrå som leder for hans kontor i 1951. Her møtte han Albert Uderzo, som han startet et mangeårig samarbeide med.[9][10] De startet med å arbeide for Bonnes Soirées, et kvinnemagasin som Goscinny skrev Sylvie for. Goscinny og Uderzo lanserte også seriene Jehan Pistolet og Luc Junior i La Libre Junior.
I 1955 grundla Goscinny med Jean-Michel Charlier, Albert Uderzo og Jean Hébrad syndikatet Edipress/Edifrance. Syndikatet lanserte publikasjoner som Clairon for en fabrikk og Pistolin for en sjokoladeprodusent. Goscinny og Uderzo samarbeidet om serien Bill Blanchart i Jeannot, Pistolet i Pistolin og Benjamin et Benjamine i magasinet av samme navn. Under pseudonymet Agostini skrev Goscinny Le Petit Nicolas for Jean-Jacques Sempé i Le Moustique og senere Sud-Ouest og Pilote.
I 1956 begynte Goscinny å samarbeide med magasinet Tintin. Han skrev noen noveller for Jo Angenot og Albert Weinberg og arbeider på Signor Spaghetti med Dino Attanasio, Monsieur Tric med Bob de Moor, Prudence Petitpas med Maurice Maréchal, Globul le Martien og Alphonse med Tibet, Strapontin med Berck og Modeste et Pompon med André Franquin. En tegneserie gjort sammen med Uderzo, Umpa-pa, ble også utgitt i Tintin i 1958-1962.[11] I tillegg fremtrådte Goscinny i magasinet Paris-Flirt (Lili Manequin med Will) og Vaillant (Boniface et Anatole med Jordom, Pipsi med Godard).
Pilote og Asterix[rediger | rediger kilde]
I 1959 begynte Édifrance/Édipresse å syndikere tegneseriemagasinet Pilote.[12] Goscinny ble en av de mest produktive skribenter til bladet. I bladets første nummer lanserte han sin mest berømte tegneserie, Asterix, sammen med Uderzo. Denne serie ble en øyeblikkelig hit[trenger referanse] og ble senere kjent over hele verden. Goscinny gjenstartet også serien Le Petit Nicolas og Jehan Pistolet, senere Jehan Soupolet. Goscinny begynte seriene Jacquots le Mousse og Tromblon et Bottaclou med Godard. Bladet ble kjøpt av Georges Dargaud i 1960, og Goscinny ble redaktør. Han begynte også nye serier som Les Divagations de Monsieur Sait-Tout, La Potachologie Illustrée, Les Dingodossiers og La Forêt de Chênebeau (med Mic Delinx). Med Tabary lanserte han Calife Haroun El Poussah in Record, en serie som senere ble videreført i Pilote som Iznogoud. Med Raymond Macherot skapte han Pantoufle for Spirou.
Død[rediger | rediger kilde]
Goscinny døde 51 år gammel i Paris den 5. november 1977 under en hjertestresstest på kontoret til sin lege.[trenger referanse] Han ble begravet på den jødiske kirkegården i Nice.
Etter Goscinnys død fortsatte Uderzo med å produsere Asterix-serien, selv om det ble i et meget langsommere tempo med en til tre bøker hvert femte år.[trenger referanse] Mottagelsen av bøkene skrevet uten Goscinny har vært blandet.[trenger referanse]
Familie[rediger | rediger kilde]
Goscinny ble gift med Gilberte Pollaro-Millo i 1967. I 1968 fikk de datteren Anne Goscinny, som også ble forfatter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
- ^ a b RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/232345, René Goscinny, 232345
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11905455f
- ^ Babelio, Albert Uderzo René Goscinny, 341911
- ^ Q3423660
- ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
- ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Rene Goscinny, biography/Rene-Goscinny
- ^ Garcia, Laure. «Uderzo, le dernier Gaulois». Le Nouvel Observateur.
- ^ a b c d Lambiek Comiclopedia. «René Goscinny».
- ^ Lagardère. «Release of the 33rd Asterix volume».
- ^ Asterix International!. «Albert Uderzo».
- ^ BDoubliées. «Pilote année 1959».
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:René Goscinny – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) René Goscinny på Internet Movie Database
- (sv) René Goscinny i Svensk Filmdatabas
- (da) René Goscinny på Filmdatabasen
- (da) René Goscinny på Scope
- (en) René Goscinny på AllMovie
- (en) René Goscinny på Discogs
|