René Goscinny

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
René Goscinny
René Goscinny.jpg
FødtRené Goscinny
14. aug. 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
5. arrondissement[5], Paris[6]Rediger på Wikidata
Død5. nov. 1977[7][1][2][3]Rediger på Wikidata (51 år)
17. arrondissementRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Utgiver, filmregissør, tegneserieskaper, filmprodusent, skribent, manusforfatter, barnebokforfatter, humorist, sjefredaktørRediger på Wikidata
Embete Sjefredaktør (19631974)Rediger på Wikidata
Barn Anne GoscinnyRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière du ChâteauRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (1967), Will Eisner Hall of Fame (2005), Alphonse Allais Award (1964), ridder av Den nasjonale fortjenstorden, Adamsonstatuetten (1974)Rediger på Wikidata

René Goscinny (født 14. august 1926 i Paris, død 5. november 1977 samme sted) var en fransk tegneserieforfatter og -redaktør. Han er mest kjent for tegneserien Asterix, som han skapte sammen med tegneren Albert Uderzo. Han skrev også manus til Lucky Luke fra 1955 til 1977.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Goscinny ble født i Paris i en familie av jødisk avstamning.[8] Foreldrene var Stanisław Simkha Gościnny (etternavnet betyr gjestfri på polsk[trenger referanse]), en kjemiingeniør fra Warszawa i Polen, og Anna Bereśniak-Gościnna fra Chodorków, en liten polsk landsby i et område som senere ble del av Ukraina. Stanisław og Anna møtte hverandre i Paris og ble gift i 1919. Claude, Renés storebror, ble født den 10. desember 1920.

Gościnny-familien flyttet til Buenos Aires i Argentina to år etter Renés fødsel, på grunn av at Stanisław hadde fått arbeid der. Han hadde en lykkelig barndom i Buenos Aires og var elev på franske skoler. Han begynte å tegne tidlig, inspirert av illustrerte historier som han likte å lese.[trenger referanse]

I desember 1943, året etter at han var ferdig med skolen, mistet 17 år gamle Goscinny sin far, som døde av hjerneblødning. Han måtte så finne seg en jobb. Året etter fikk han seg en stilling som bokholder i en dekkfabrikk, og da han ble avskjediget året etter ble han illustratør i et reklamebyrå.[9]

Goscinny forlot Argentina sammen med sin mor og flyttet til New York i 1945, for å flytte inn hos onkelen Boris som bodde der. For å unnslippe tjeneste i det amerikanske militæret reiste han til Frankrike for å slutte seg til den franske hær i 1946.[trenger referanse] Han tjenestegjorde i Aubagne i 141. bataillon d'infanterie alpine. Han ble forfremmet til overkorporal, ble utnevnt som illustratør for regimentet og tegnet illustrasjoner og plakater til hæren.[trenger referanse]

Første større tegnearbeid[rediger | rediger kilde]

Det følgende år arendei han med en illustrert versjon av Honoré de Balzacs novelle La fille aux yeux d'or («Piken med de gyldne øynene») og vendte tilbake til New York. En tid var han arbeidsløs, men i 1948 begynte han å arbeide i et lite studio med de fremtidige Mad-tegnere Will Elder, Jack Davis og Harvey Kurtzman.[9] Goscinny ble art director ved Kunen Publishers, der han skrev fire barnebøker. Her møtte han Joseph Gillain, bedre kjent som Jijé, og Maurice de Bevere, som var kjent som Morris, forfatter og tegner av serien Lucky Luke, som Goscinny skrev fra 1955 til sin død i 1977.[9]

Senere møtte han Georges Troisfontaines, sjef for World Press Agency, som overbeviste Goscinny om å vende tilbake til Paris og arbeide for hans byrå som leder kontoret i 1951. Her møtte han Albert Uderzo, som han innledet et mangeårig samarbeide med.[9][10] De startet med å arbeide for Bonnes Soirées, et kvinnemagasin som Goscinny skrev Sylvie for. Goscinny og Uderzo lanserte også seriene Jehan Pistolet og Luc Junior i La Libre Junior.

I 1955 grunnla Goscinny syndikatet Edipress/Edifrance sammen med Jean-Michel Charlier, Albert Uderzo og Jean Hébrad. Det lanserte publikasjoner som Clairon for en fabrikk og Pistolin for en sjokoladeprodusent. Goscinny og Uderzo samarbeidet om serien Bill Blanchart i Jeannot, Pistolet i Pistolin og Benjamin et Benjamine i magasinet av samme navn. Under pseudonymet Agostini skrev Goscinny Le Petit Nicolas for Jean-Jacques Sempé i Le Moustique og senere Sud-Ouest og Pilote.

I 1956 begynte Goscinny å samarbeide med magasinet Tintin. Han skrev noen noveller for Jo Angenot og Albert Weinberg og arbeidet på Signor Spaghetti med Dino Attanasio, Monsieur Tric med Bob de Moor, Prudence Petitpas med Maurice Maréchal, Globul le Martien og Alphonse med Tibet, Strapontin med Berck og Modeste et Pompon med André Franquin. En tegneserie gjort sammen med Uderzo, Umpa-pa, ble også utgitt i Tintin i 1958-1962.[11] I tillegg fremtrådte Goscinny i magasinet Paris-Flirt (Lili Manequin med Will) og Vaillant (Boniface et Anatole med Jordom, Pipsi med Godard).

Pilote og Asterix[rediger | rediger kilde]

I 1959 begynte Édifrance/Édipresse å syndikere tegneseriemagasinet Pilote.[12] Goscinny ble en av de mest produktive skribenter i bladet. I dets første nummer lanserte han sin mest berømte tegneserie, Asterix, sammen med Uderzo. Denne serie ble en øyeblikkelig hit,[trenger referanse] og ble senere kjent over hele verden. Goscinny gjenstartet også serien Le Petit Nicolas og Jehan Pistolet, senere Jehan Soupolet. Goscinny begynte seriene Jacquots le Mousse og Tromblon et Bottaclou med Godard. Bladet ble kjøpt av Georges Dargaud i 1960, og Goscinny ble redaktør. Han begynte også nye serier som Les Divagations de Monsieur Sait-Tout, La Potachologie Illustrée, Les Dingodossiers og La Forêt de Chênebeau (med Mic Delinx). Med Tabary lanserte han Calife Haroun El Poussah in Record, en serie som senere ble videreført i Pilote som Iznogoud. Med Raymond Macherot skapte han Pantoufle for Spirou.

Død[rediger | rediger kilde]

Goscinny døde 51 år gammel i Paris den 5. november 1977 under en hjertestresstest på kontoret til sin lege.[trenger referanse] Han ble begravet på den jødiske kirkegården i Nice.

Etter Goscinnys død fortsatte Uderzo med å produsere Asterix-serien, selv om det skjedde i et meget langsommere tempo med én til tre bøker hvert femte år.[trenger referanse] Mottagelsen av bøkene skrevet uten Goscinny har vært blandet.[trenger referanse]

Familie[rediger | rediger kilde]

Goscinny ble gift med Gilberte Pollaro-Millo i 1967. I 1968 fikk de datteren Anne Goscinny, som også ble forfatter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «René Goscinny», RKD kunstner-ID 232345[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, oppført som Rene Goscinny, Munzinger IBA 00000014591, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Registres paroissiaux et d'état civil à Paris[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Rene Goscinny, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rene-Goscinny, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Garcia, Laure. «Uderzo, le dernier Gaulois». Le Nouvel Observateur. 
  9. ^ a b c d Lambiek Comiclopedia. «René Goscinny». 
  10. ^ Lagardère. «Release of the 33rd Asterix volume». 
  11. ^ Asterix International!. «Albert Uderzo». 
  12. ^ BDoubliées. «Pilote année 1959». 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]