Reginald Heber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reginald Heber
Født21. apr. 1783[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Malpas, Cheshire
Død3. apr. 1826[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (42 år)
Tiruchirappalli, India
BeskjeftigelseAnglikansk prest, salmedikter, lyriker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Bishop of Calcutta Rediger på Wikidata
Utdannet vedBrasenose College
EktefelleAmelia (g. 1809)
FarReginald Heber[5]
MorMary Allanson[5]
Barn2 døtre
NasjonalitetEnglands flagg England
Reginald Heber på Commons

Reginald Heber (født 21. april 1783 i Malpas i Cheshire, død 3. april 1826 i Tiruchirappalli i India) var en engelsk biskop og salmedikter. Han var Den engelske kirkes biskop i Calcutta, (et bispedømme som nå er en del av Church of North India), men er i dag husket hovedsakelig som salmedikter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Heber ble født i Malpas i Cheshire. Faren hans tilhørte en del av en gammel Yorkshire-familie, og de hadde halvparten av landet i Malpas.

Reginald Heber viste stort potensial som barn, og i november 1800 begynte han på Brasenose College ved University of Oxford, hvor han utmerkest seg som student og fikk priser for det latinske diktet Carmen seculare, et engelsk dikt om Palestina, og et prosastykke kalt The Sense of Honour.

I november 1804 ble han valgt til medlem av All Souls' ved University of Oxford. Etter å ha fullført universitetsutdannelsen sin, dro han på en lang rundtur i Europa.

Han gikk inn i kirken i 1807, og flyttet så til familiens hus i Hodnet i Shropshire. I 1809 giftet han seg med Amelia Shipley, datteren til prosten i St Asaph Cathedral. Han fikk en stilling ved denne katedralen i 1812, holdt Bamptonforelesingen ved University of Oxford i 1815, ble forkynner ved Lincoln's Inn i 1822, og biskop av Calcutta i januar 1823. Før han seilte til India, fikk han den akademiske graden D.D. (Doctor of Divinity) fra University of Oxford.

I India, jobbet han utrettelig, ikke bare for sitt eget bispedømme, men for å utbre kristendomen i Østen. Han reiste rundt i landet, innviet kirker, grunnla skoler og utførte andre tjenester.

Hans høye arbeidstempo i et hardt klima tæret på helsen hans. I Trichinopoly (eller Trichy på tamil) fikk han et epileptisk anfall mens han badet og døde. Bishop Heber College i Trichinopoly er oppkalt etter ham. En statue av ham av Francis Legatt Chantrey ble reist i Calcutta og et annet monument av ham, også av Chantrey, kan bli sett på sørveggen av Saint Paul's Cathedral i London. Heber er avbildet som en knelende mann i bispedrakt.

Heber var en from mann med mye kunnskap, sans for litteratur og stor energi. Han er først og fremst husket for sine salmer i dag. En av disse er med i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013. Disse er salmer som:

  • «Bread of the World»
  • «Brightest and best of the sons of the morning»
  • «By cool Siloam's shady rill»
  • «God, that madest earth and heaven»
  • «From Greenland's icy mountains»
  • «Holy, holy, holy» (NoS 272 «Hellig, hellig, hellig»)
  • «Lord of mercy and of might»
  • «The Lord of might from Sinai's brow»
  • «The Lord will come, the earth shall quake»
  • «The Son of God Goes Forth to War»

Hebers andre literære verker inkluderer:

  • Palestine: a Poem, hvor det også har blitt tillagt Passage of the Red Sea (1809)
  • Europe: Lines on the Present War (1809)
  • Et bind med dikt, utgitt i 1812
  • The Personality and Office of the Christian Comforter asserted and explained (Bamptonforedraget i 1815)
  • The Whole Works of Bishop Jeremy Taylor, with a Life of the Author, and a Critical Examination of his Writings (1822)
  • Hymns written and adapted to the Weekly Church Service of the Year, i hovedsak skrevet av Heber (1827)
  • A Journey through India (1828)
  • Sermons preached in England, and Sermons preached in India (1829)
  • Sermons on the Lessons, the Gospel, or the Epistle for every Sunday in the Year (1837).

Reginald Hebers poesi ble samlet i 1841.

Møte med Swaminarayan[rediger | rediger kilde]

Reginald Heber, på det tidspunktet biskopi Calcutta og leder for de kristne i India, møtte Swaminarayan som blir regnet som en avatara av Narayana i swaminarayanahinduismen i 1826. Heber nemner møtet i sine notater, og sier at Swaminarayan ble ledsaget av rundt 200 disipler som fungerte som livvakter. Heber selv hadde rundt 100 vakter med seg, og han sier i sine notater at dette var pinlig for ham.[6][7] Som et resultat av møtet, fikk begge lederne gjensidig respekt for hverander.[7]

Heber og Gandhi[rediger | rediger kilde]

Mahatma Gandhi hevdet at Hebers salme «From Greenland's Icy Mountains» fornærmet ham med det den sa om India. (Ceylon var da en del av Britisk India): «Where every prospect pleases, and man alone is vile.» Dette sitatet har blitt en del av kjernestoffet for hinduer, buddhister og andre som protesterer mot det de hevder er kristen aggresjon mot deres religioner.

Hebers salme går slik:

From Greenland’s icy mountains, from India’s coral strand;
Where Afric’s sunny fountains roll down their golden sand:
From many an ancient river, from many a palmy plain,
They call us to deliver their land from error’s chain.
What though the spicy breezes blow soft o’er Ceylon’s isle;
Though every prospect pleases, and only man is vile?
In vain with lavish kindness the gifts of God are strown;
The heathen in his blindness bows down to wood and stone.
Shall we, whose souls are lighted with wisdom from on high,
Shall we to those benighted the lamp of life deny?
Salvation! O salvation! The joyful sound proclaim,
Till earth’s remotest nation has learned Messiah’s Name.
Waft, waft, ye winds, His story, and you, ye waters, roll
Till, like a sea of glory, it spreads from pole to pole:
Till o’er our ransomed nature the Lamb for sinners slain,
Redeemer, King, Creator, in bliss returns to reign.

Gandhi sa:

Uoversatt: Denne artikkelen er ikke fullstendig oversatt til norsk
«You, the missionaries come to India thinking that you come to a land of heathens, of idolators, of men who do not know God. One of the greatest of Christian divines, Bishop Heber, wrote the two lines which have always left a sting with me: 'Where every prospect pleases, and man alone is vile.' I wish he had not written them. My own experience in my travels throughout India has been to the contrary. I have gone from one end of the country to the other, without any prejudice, in a relentless search after truth, and I am not able to say that here in this fair land, watered by the great Ganges, the Brahmaputra and the Jumna, man is vile. He is not vile. He is as much a seeker after truth as you and I are, possibly more so» – Mahatma Gandhi, tale til misjonærer hos Y.M C.A. Calcutta, Vol. 27 s. 434-39, Young India, 6-8-1925, 8. oktober 1925 (Kilde: indymedia.org)

«(Gandhi) regretted what Bishop Heber had said about these poor people – 'Where every prospect pleases, and man alone is vile.' He was wrong. Let God forgive him» – Sita Ram Goel, History of Hindu-Christian Encounters, A.D. 304 to 1996, Voice of India, New Delhi (bharatvani.org)

«I have read several missionary publications and they are able to see only the dark side and paint it darker still. The famous hymn of Bishop Heber's 'Greenland's icy mountains,' is a clear libel on Indian humanity. I was favored with some literature even in the Yervada Prison by well-meaning missionaries, which seemed to be written as if merely to belittle Hinduism» – Mahatma Gandhi, The Collected Works of Mahatma Gandhi, Vol. 27, New Delhi, 1968, s. 436.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Reginald Heber: Leben und Nachrichten über Indien. Vol I+II. Ferdinand Dümmler, Berlin 1831.
  • Reginald Heber: «Benares, die heilige Stadt der Hindus» i: Johannes Paul (Red.): Von Grönland bis Lambarene. Reisebeschreibungen christlicher Missionare aus drei Jahrhunderten. Evangelische Verlagsanstalt, Berlin 1951, 1952, 1953 and Kreuz-Verlag, Stuttgart 1958.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, oppført som Rt. Rev. Reginald Heber, The Peerage person ID p1056.htm#i10559, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Heber,_Reginald, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ R.V. Russell, R.B.H. Lai (1916). Tribes and Castes of the Central Provinces of India. Asian Educational Services. ISBN 9788120608337. Besøkt 20. desember 2010.  Side 328, 329
  7. ^ a b Williams 2001, s. 69

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Life of Reginald Heber, D.D., The Lord Bishop of Calcutta by his Widow with Selections, Correspondence, Unpublished Poems, and Private Papers; ..., av Amelia (Shipley) Heber (1830)
  • The Last Days of Bishop Heber, av Thomas Robinson, erkediakon i Madras (1830)
  • TS Smyth, The Character and Religious Doctrine of Bishop Heber (1831)
  • The Poetical Works of Crabbe, Heber, and Pollock, Complete in One Volume (1847) og Memorials of a Quiet Life, av Augustus JC Hare (1874).
  • Williams, Raymond (2001). Introduction to Swaminarayan Hinduism. Cambridge University Press. ISBN 9780521654227. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Reginald_Heber&oldid=22881247»