Ragnvald Kranz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Ragnvald William Kranz (født 2. mars 1904 i Kristiania[1]) var en norsk NS-mann og medlem av statspolitiet under andre verdenskrig. Ved landssvikoppgjøret ble han blant annet tiltalt for medvirkning til internering og deportasjon av norske jøder. Det ble nedlagt påstand om dødsstraff, men lagmannsretten dømte ham til livsvarig tvangsarbeid (dommen ble stadfestet av Høyesterett). Kranz foresto transport av mannlige jøder fra Berg interneringsleir til Akershuskaia og DS «Donau». Han ble også tiltalt for å ha medvirket til henrettelse av to personer som var blitt dømt av Politiets særdomstol. Ved straffeutmålingen ble det lagt vekt på Kranz' mishandling av fanger.[2] Han ble frifunnet for henrettelsen av Knut Mathiesen, men i skjerpende retning ble det tatt hensyn til at han hadde stilt seg til disposisjon for fienden.[3] Kranz ledet henrettelsen av Thoralf Andersen og Willy Saltnes.[4]

Kranz ble løslatt fra Bjørkelangen tvangsarbeidsleir 11. juni 1954.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Digitalarkivet, folketelling for 1910, oppslag 9. november 2014.
  2. ^ Harper, Christopher S. (2012): Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945. Oslo: HL-senteret.
  3. ^ Verdens Gang, 1. juli 1947.
  4. ^ Verdens Gang, 25. juni 1946.
  5. ^ Veum, Eirik. Nådeløse nordmenn: Statspolitiet, Kagge forlag 2012 s 341.