Rabban Bar Sauma

Rabban Bar Sauma
Født	ca. 1220; Zhongdu
Død	1294 ; Bagdad
Beskjeftigelse	Oppdagelsesreisende, diplomat
Embete	Ambassadør ;
Nasjonalitet	Yuan
	Rabban Bar Sauma på Commons

Rabban Bar Sauma (Bar Ṣaumā, syrisk: ܒܪ ܨܘܡܐ, født ca. 1220 sannsynligvis i Zhongdu [Beijing], død januar 1294 i Bagdad, omtalt i kildene i forbindelse med perioden 1280–1288) var en syro-orientalsk kristen reisende prest og diplomat som var født i Beijing omkring midt på 1200-tallet.

Liv og virke

Ifølge Gregor Bar Hebraeus var han av uighursk opphav. Kinesiske kilder beskriver ham som Wanggu/Ongud, en stamme av turkeropphav som ble regnet som en pillarene for den mongolske makt i Kina (Yuan-dynastiet).

Omkring 1280 la han ut på en pilegrimsferd til Jerusalem. Han var sammen med sin venn og reiseledsager Rabban Marcos fra Beijing via tangutenes land, Khotan, Kashgar, Talas i Syr-Dana-dalen, Khorasan, Maragha og Mosul, og kom til Ani i Armenia. Det var advarsler om at veiene til det sørlige Syria som førte til kursendringen etter Mosul.

Rabban Marcos, som i Bagdad var blitt ordinert til patriark og tok navnet Mar Yaballaha III i 1281, anbefalte herskeren av Ilkhanatet, Arghun Khan, at han sendte Rabban Sauma som sendemann til Europa. Hensikten var at han skulle få i stand en allianse mellom Ilkhanatet og kristenhetens viktigste land mot deres felles muslimske fiender, særlig mot mamelukksultanene. Bar Sauma begynte på dette oppdraget i 1287, og bragte med seg brev fra Arghun til keiseren av Det bysantinske rike, paven og kongene av Frankrike og England. I Konstantinopel ble han mottatt i audiens av keiser Andronicus II Palaeologus; han gir en entusiastisk beskrivelse av Hagia Sofia. Derfra reiste han videre til Roma, der han besøkte Peterskirken, presenterte seg som utsending fra tatarenes konge, og hadde lange forhandlinger med kardinalene. Rabban Sauma kunne fortelle at «mange av våre fedre i tidligere tider var kommet til tyrkernes, mongolenes og land, og har undervist dem i troen. I dag er mange mongoler kristne». Dette var på et tidspunkt da pavestolen stod vakant, slik at han da ikke kunne få noe definitivt svar på forslaget om en allianse. I Roma la han også frem Storkhanen Kublai-khans ønske om at paven sendte hundre misjonærer til Kina. Bar Sauma reiste så videre til Paris, der han fikk audiens for franskekongen Filip den smukke.

I Gascogne traff han kong Edvard I av England nær Bordeaux i St.-Sever, som han omtaler som hovedstaden av Alanguitar (antagelig Aquitaine). En av grunnene til Rabban Saumas reise var som nevnt å foreslå en mongolsk allianse med det kristne Vesten mot muslimene. Forslaget vant ingen tilslutning, skjønt nettopp kong Edvard I viste en viss interesse for tanken – men uten å følge opp på noen måte.^[2]

Da han reiste tilbake til Roma ble han hjertelig mottatt av den nettopp valgte nye pave Nikolas IV, som gav ham nattverd på Palmesøndag 1288 og lot ham feire sin egen gudstjenesteliturgi etter syro-orientalsk manér, som paven selv overvar. Dette vakte betydelig oppsikt blant kardinalene. Paven gav ham i oppdrag å besøke de kristne i Østen og gav ham med en tiara som man skulle gi til Mar Yaballaha. Paven skulle også ikke lenge etter sende en flokk fransiskanermisjonærer til Kina.

Hans beretning er av stor interesse for det bilde det gir av middelalderens Europa mot slutten av korsfarertiden, sett med en lærd østasiats øyne. Hans Europareise fant sted rett før Marco Polos reiser som gav et tilsvarende vestlig bilde av landene i Øst. Hendelsene på Bar Saumas reise vitner også om et vennskapelig forhold mellom katolisismen og den syro-orientalske kristendom som reflekterer at man bare var splittet geografisk, ikke som kristne.

Referanser

^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119125617, besøkt 15. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ John W. Witek: «Universal Teaching from the West», i Stephen Uhalley jr. og Xiaoxin Wu (red.): China and Christianity: Burdened by Past, Hopeful Future, Armonk, New York – London: M.E. Sharpe 2000, s. 15-16

Litteratur

C. R. Beazley: Dawn of Modern Geography, ii. 15, 352; iii. 12, 189-190, 539-541.
Records of the Wardrobe and Household, 1286-89, red. Byerly and Byerly (HMSO, 1986), nos. 543, 1082 (for møtet med Edvard I i St.-Sever).
J. B. Chabots oversettelse og redaksjon av Histoire du Patriarche Mar Jabalaha III. et dumoine Rabban Cauma (fra syrisk) i Revue de l'Orient latin, 1893, s. 566-610; og 1894, s. 73-143, 235-300
Odericus Raynaldus: Annales Ecclesiastici (fortsettelsen av Baronius), AD 1288, fxxxv.xxxvi.; 1289, lxi
Oskar Skarsaune: «Kirkehistorien vi glemte: Den syriske kirke», i: Norsk tidsskrift for misjon 46 (1992), s. 182-204
Oskar Skarsaune: «Korset i lotusblomsten: Den glemte kristendomshistorien i Asia», i: Årbok 1997, for Det Norske Vitenskaps-Akademi, Oslo 2001, s. 276-294
Luke Wadding: Annales Minorum, v. 169, 196, 170-173
E. A. Wallis Budge: The Monks of Kublai Khan, London: Religious Tract Society, 1928

Rabban Bar Saumas reisebeskrivelse er blitt oversatt til engelsk to ganger:

James A. Montgomery : History of Yaballaha III, New York: Columbia University Press, 1927

[hash-b3bafd123322ad715a83959e205ea1021a2b736b-1] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119125617, besøkt 15. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[2] John W. Witek: «Universal Teaching from the West», i Stephen Uhalley jr. og Xiaoxin Wu (red.): China and Christianity: Burdened by Past, Hopeful Future, Armonk, New York – London: M.E. Sharpe 2000, s. 15-16

[1]

[2]