Rørelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rørelse er religiøs ekstase som forekommer ved altergang i noen læstadianske gudstjenester. Den omfatter offentlig syndsbekjennelse, tilgivelse og omfavnelse. Bildet viser den entusiastiske østlæstadianeren Toivo Korpela (1900–1963) ca. 1945. Han startet «korpelabevegelsen», en apokalyptisk vekkelsesbevegelse i Tornedalen på 1920- og 1930-tallet, som utviklet seg til Siikavaara-sekten der gudstjenestene inneholdt salmesang, bibellesning, bønner, dans, liikutuksia (rørelse), fyll og seksuelle ritualer før sekten ble stoppet.

Rørelse eller bevegelse, på samisk kalt lihkadus ('rørelse, bevegelse')[1] og finsk liikkutuksia,[2] er en religiøs, ekstatisk tilstand som forekommer under gudstjenesten i enkelte retninger av læstadianismen, en luthersk vekkelsesbevegelse som oppstod blant samer i Sverige på 1840-tallet. De sterke følelsene opptrer gjerne i forbindelse med nattverdshandlingen og omfatter offentlig syndsbekjennelse, høylytt tilgivelse og omfavnelse.

Praksis og begrunnelse[rediger | rediger kilde]

Rørelse skjer på religiøse møter og under kirkelige handlinger når deltakerne angivelig blir grepet av Den hellige ånd. Felles åndelig sinnsbevegelse bryter gjerne ut under nattverdshandlingen[3] mot slutten av en forsamling, det vil si en gudstjeneste med ofte langvarig preken. Da begynner noen få eller nesten alle å bevege seg rundt. De beklager syndene sine høylytt for Gud,[2] gjerne med rop og gråt, eller bekjenner synder de har begått mot andre som også er tilstede.[2] Tilgivelse blir i begge tilfeller stadfestet ved fysisk omfavnelse og trøst ut fra Bibelens ord.[2] De som er grepet av rørelsen, sørger over egen urett og ugjerninger, men gleder seg også over syndenes forlatelse.

Rørelse skiller seg fra vanlig liturgi i Den norske statskirken og er det som utenforstående vanligvis oppfatter som mest fremmed ved læstadianske gudstjenester. Grunnleggeren av læstadianismen, den svenske presten Lars Levi Læstadius (1800–1861), var usikker på om ekstasen skyldtes Den hellige ånd. Han skal likevel ha godtatt fenomenet som del av den religiøse opplevelsen.

Medisinske eksperter betegnet tidligere rørelse som Mania Religiosa, en diagnose som i gamle dager kunne helbredes blant annet med årelating.[4] Enkelte ikke-læstadianske prester skal på 1800-tallet også ha sørget for politivakt i kirken for å forhindre omfavnelser ved altergang.[4] Andre har seinere tolket den transeliknende rørelsen som en rest etter sjamanistiske ritualer i den samiske tradisjonen.[5]

Antallet læstadianere i Norge er beregnet til ca. 50 000.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Ekstase, sinnstilstand preget av intens begeistring og ofte innsnevret bevissthet
  • Religiøs ekstase, religiøs bevissthetsendring preget av guddommelig hengivenhet og henrykkelse
  • Syndenes forlatelse, guddommelig tilgivelse for menneskers overtredelser av Guds bud
  • Læstadianisme, teologisk konservativ vekkelsesbevegelse startet av Lars Levi Læstadius i samiske områder på 1840-tallet

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]