Dizi

En dizi stemt i d

Dizi (kinesisk: 笛子, pinyin: dízi) er en kinesisk tverrfløyte, eller membranfløyte, som også kalles bare for di (笛, dí), eller hengdi (横笛), «tverr-di», og kommer i flere varianter og størrelser. De aller fleste dizi er av bambus og utenfor Kina er instrumentet også kjent som «kinesisk bambusfløyte», selv om det også finnes flere andre slags kinesiske bambusfløyter. Dagens di er alltid laget av to deler, noe som letter rengjøring, oppbevaring og transport.

Dizi er med sin enkelhet og vakre tone antagelig det vanligste av de tradisjonelle kinesiske musikinstrumentene. Den er ikke bare et svært vanlig folkeinstrument, men anvendes flittig innen flere kinesiske operaformer og orkestre. De fleste dizi er stemt i d eller g og har et toneomfang på om lag to og en kvarts oktav. En profesjonell dizispiller har et helt sett med fløyter i forskjellige størrelser og kan slik dekke et meget stort tonefelt. Tradisjonelt delte man opp dizi i qudi (som benyttes innen quopera i Sørkina) og bangdi (som benyttes innen bangziopera i Nordkina), men i dag forekommer også modifiserte dizi med for eksempel ti eller tolv fingerhull, fremfor alt i orkestersammenheng.

Den vanligste formen av dizi har ni hull. Karakteristisk for denne fløytetypen er membranhull (膜孔, mokong).

Dizi er ett instrument som i Kina går tilbake til forhistorisk tid (funn fra ca. 8.000 år før Kristus er gjort). Det unike membranhullet er et senere kinesisk tillegg.

Membranhullet, her dekket med en membran av løkhinne

Membranhullet dekkes av en meget tynn membran, dimo (笛膜), vanligvis en hinne av bambusens innerbark, som limes dit helst med ejiaovæske eller ellers med en væske basert på hvitløk. Å applisere membranen riktig er i seg selv en kunst. Korrekt ditsatt bidrar membranen med surrende nasale overtoner og gir også fløyten en høyere og sterkere tone. Membranens spenning kan justeres, og dens tørrhet kompenseres ved at man ånder på det gjennom eller på fløyten. Spillere som ikke har tilgang til bambushinner kan til nøds benytte hinner fra løk.

Dizi kan spilles på et meget enkelt vis, men avanserte musikaneter bruker en lang rekke puste- og fingerteknikker.

Xindi er en avlegger av dizi.

Litteratur

Detalj fra et 1100-tallsmaleri med to dizi-spillere, tre guan(obo)-spillere og paiban (treklappe).

• Frederick Lau: «Instruments: Dizi and Xiao», i: Robert Provine (utg.): Garland Encyclopedia of World Music. Volume 7: East Asia: China, Japan, and Korea Europe. Routledge, New York/London 2000, s. 183–186
• Frederick Lau: «Forever Red: The Invention of Solo dizi Music in Post-1949 China», i: British Journal of Ethnomusicology, Vol. 5, 1996, s. 113–131