Kjemperør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kjemperør
Kjemperør
Vitenskapelig(e)
navn
:
Arundo donax
L.
Norsk(e) navn: kjemperør
Hører til: gressfamilien,
enfrøbladede planter,
blomsterplanter
Habitat: sumper, elvebredder, vegkanter
Utbredelse: naturlig utbredt i deler av Asia, innført i Middelhavsområdet og andre varme strøk

Kjemperør er en sumpplante i gressfamilien med uvanlig lange stengler. Hele planten kan bli opptil 10 meter høy, men 5-6 meter er vanlig. Diameteren på de hule stenglene kan være opptil 3 centimeter. Bladene er dolkeformede med avsmalende spiss. Fargen er grågrønn med en liten dusk ved basen. De blir 30 til 60 centimeter lange og 2-6 centimeter brede. Bladene er festet i et karakteristisk ledd på stenglen. Stenglene minner mye om bambus med sine ledd, men er noe mykere og mer smidige.

Planten blomstrer på sensommeren med lange, fjæraktige blomster, ikke ulikt takrør. Frøene er sjeldent fruktbare, og planten formerer seg først og fremst gjennom rotskudd. Røttene danner tette matter som kan trenge opptil én meter ned i jorda. Mattene brekker ofte opp under flom. Løsrevne stengler med røtter slår lett rot på egnede steder.[1]

Voksested[rediger | rediger kilde]

Kjemperør er blitt dyrket i flere tusen år i Asia, Sør-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten, men hvor den opprinnelig kommer fra er omdiskutert. Formeringen er hovedsakelig vegetativ, og det er derfor lite genetisk variasjon. Studier av den økologiske nisjen tyder på at de dyrkede og naturaliserte plantene stammer fra sørbredden av Det kaspiske hav, Sør-Iran eller Indusdalen.[2][3]

I middelhavslandene er kjemperør helt naturalisert. Her vokser det i tillegg naturlig tre mer småvokste arter i slekten Arundo.[4]

Kjemperør er nå dyrket og naturalisert mange steder i verden. I California har den skapt store problemer ettersom de tette bestandene fortrenger naturlig vegetasjon, og er arnested for branner. Kjemperør tåler godt at omgivelsene brenner med jevne mellomrom, i motsetning til den opprinnelige vegetasjonen som ikke er tilpasset hyppige branner.[5]

Bruk av kjemperør[rediger | rediger kilde]

Bruk av kjemperør går tilbake til antikken. De gamle egypterne gravla sine døde pakket i bladene, og stenglene har blitt brukt til stativer, spydskaft, fiskestenger og tilsvarende tilbake så langt man kjenner. Panfløyter lages tradisjonelt av kjemperør, og rørene brukes også som flis til treblåseinstrumenter.[6] Stenglene inneholder en del silisiumdioksid, noe som gjør dem uvanlig slitesterke. Kjemperør har vært brukt til å lage spaserstokker. Ved normal bruk kan en slik stokk holde seg i flere hundre år, noe som vel må sies å være bra for en gresstengel.[5]

Kjemperør produsererer svært mye biomasse per areal. En italiensk studie som gikk over ti år, viste en gjennomsnittlig netto energiproduksjon på 637 GJ per ha og år.[7] Planten er svært tilpasningsdyktig til ulike vekstforhold, og en ser for seg at den kan bli en viktig kilde for bioenergi.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mackenzie, A. (2004): Giant Reed. Fra The Weed Workers' Handbook, C. Harrington and A. Hayes (red.). side 92-93
  2. ^ Mariani, C. m.fl. (2010). «Origin, diffusion and reproduction of the giant reed (Arundo donax L.): a promising weedy energy crop». Annals of Applied Biology, 157 (2), s. 191–202. doi:10.1111/j.1744-7348.2010.00419.x. ISSN 1744-7348. 
  3. ^ Hardion, L. m.fl. (2014). «Origin of the invasive Arundo donax (Poaceae): a trans-Asian expedition in herbaria». Annals of Botany, 114 (3), s. 455–462. doi:10.1093/aob/mcu143. ISSN 1095-8290. PMID 25081517. 
  4. ^ Hardion, L. m.fl. (2012). «Revised systematics of Mediterranean Arundo (Poaceae) based on AFLP fingerprints and morphology». Taxon, 61 (6), s. 1217–1226. ISSN 1996-8175. 
  5. ^ a b «Factsheet Arundo donax (Giant Reed)». BioNET-EAFRINET. Besøkt 7. januar 2015. 
  6. ^ Opperman, Kalman (1956). Handbook for making and Adjusting Single Reeds. New York, New York: Chappell & Co. s. 40. 
  7. ^ Angelinia, L.G. m.fl. (2009). «Comparison of Arundo donax L. and Miscanthus x giganteus in a long-term field experiment in Central Italy: Analysis of productive characteristics and energy balance». Biomass and Bioenergy, 33 (4), s. 635–643. doi:10.1016/j.biombioe.2008.10.005. 
  8. ^ Corno, L., Pilu R. og Adani, F. (2014). «Arundo donax L.: A non-food crop for bioenergy and bio-compound production». Biotechnology Advances, 32 (8), s. 1535–1549. doi:10.1016/j.biotechadv.2014.10.006. ISSN 0734-9750. 
Arundo.donax1web.jpg

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Arundo donax – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Arundo donax – detaljert artsinformasjon