Rødøymannen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Rødøymannen er en figur i et større helleristningsfelt på Tro på øya Rødøy i Alstahaug kommune i Nordland. Ristningen ble oppdaget av Gutorm Gjessing i 1933. Figuren er regnet som et av de første portrettene av en skiløper i Norge, og er datert til yngre steinalder omkring 2000 f.Kr. Den inngår som en del av et større, sørvestvendt helleristningsfelt (Rødøy 1), som også viser en annen, usfullstendig ristning av en person på ski, to nisefigurer, tre elgfigurer, en sel og to båter. De fleste av ristningene er skadet av hærverk, men etter god skjøtsel de siste årene kan figurene nå sees tydeligere. To adsklilte steinalderboplasser ligger nær helleristningsfeltet, men det er ikke kjent hvorvidt disse kan knyttes til lokaliteten.

Bruk under vinter-OL i 1952 og 1994, samt Ski-VM 1966[rediger | rediger kilde]

Under Vinter-OL 1952 i Oslo ble Rødøymannen brukt som emblem, etter forslag av Kjell Aukrust som tegnet utkastet «Helleristning og Rådhus». Til Ski-VM 1966 i Oslo ble det utgitt en serie på fire frimerker i ståltrykk. 40-øres verdien var en tegning av Rødøymannen, der denne portosatsen var beregnet på trykksaker inntil 100g.

Figuren ble likeledes brukt under Vinter-OL 1994Lillehammer, som inspirasjon til de ulike piktogrammene som skulle illustrere de enkelte øvelsene. I forbindelse med lekene 1994 ble det preget jubileumsmynter i gull og sølv i perioden 1991-1993, og Rødøymannen var motivet på den første gullmynten, en 1500 Krone som ble preget i 1991. Dette var også den første norske gullmynten siden 1910, og den eneste som ble preget under kong Olav V.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(no) «Rødøymannen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.