Qabus ibn Saʿid Al Saʿid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Qabus ibn Saʿid Al Saʿid
Født18. nov. 1940[1][2]Rediger på Wikidata
Salalah (Muskat og Oman)
Død10. jan. 2020[3][4][5]Rediger på Wikidata (79 år)
Seeb[6]
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Sultan av Oman (1970–2020) Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Military Academy Sandhurst
EktefelleNawwal bint Tariq al-Said (19761979)
FarSaid bin Taimur
MorMazoon al-Mashani
SøskenQ109258744
NasjonalitetOman
Utmerkelser
41 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1989)
Storkorsridder av Order of the Bath (1982)
Storkorsridder av Royal Victorian Order (1979)
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1985)[7]
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1976)
Kongerikets kroneorden (1991)
Storbånd av Krysantemumsordenen
Nilens orden (1976)
Det kongelige Victoriakjedet (2010)
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Kjede av Krysantemumsordenen
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2001)
Jawaharlal Nehrus pris (2004)[8]
Orden av Oman
Nishan-e-Pakistan
Republikken Indonesias stjerne
Pahlaviordenen (1974)
Krysantemumsordenen
Al-Hussein bin Ali-ordenen
Abdulaziz-ordenen (1971)
Uavhengighetsordenen
Darjah Utama Temasek (2009)
Ummayad-ordenen
Uavhengighetskjedet
Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet (1971)
Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John (1984)[9]
Knight of the Order of Saint John (1976)[10]
Order of Al-Said
Order of the Bath
Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Royal Victorian Order
Ærestegnet for fortjenester
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Republikken Italias fortjenstorden
Den nederlandske løves orden
Isabella den katolskes orden
Al-Khalifa-ordenen
Det gode håps orden
Libanons fortjenstorden
Dostyk-ordenen av første klasse
Signatur
Qabus ibn Saʿid Al Saʿids signatur

Qābūs ibn Saʿīd Āl Saʿīd (arabisk: قابوس بن سعيد آل سعيد; født 18. november 1940 i Salalah, død 10. januar 2020[11] i Beit al-Barakah) var den 56. herskeren og 14. Al Saʿīd-sultanen av Oman og dets territorier. Han overtok makten etter å ha styrtet faren Saʿīd ibn Taymur i et palasskupp 23. juli 1970.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Qābūs var en etterkommer i 14. generasjon av Abu Hilal Ahmad ibn Saʿid, som grunnla Āl Bu Sa'īdī-dynastiet i 1744. Han var sin fars eneste sønn med prinsesse Mazoon al-Mashani.

Han ble først undervist hjemme i Salalah i Oman. 18 år gammel ble han i 1958 sendt til England, der han ble undervist av en privatlærer.[12] I 1960 begynte han ved Royal Military Academy Sandhurst. Offisersutdannelsen ble fullført i 1962. Deretter gjorde han stabstjeneste i 1st Batallion i Cameronians (Scottish Rifles) og tilbrakte et år i Tyskland. Han avsluttet tjenesten som Second Lieutenant.[12] Han la deretter ut på en tremåneders tur rundt om i verden. I 1964 vendte han tilbake til Salalah og Oman.[13]

Sultan Qabus var ibadittisk muslim, det vil si at han tilhørte en islamsk trosretning som adskiller seg fra både sunni- og sjia-retningene.

Sultan[rediger | rediger kilde]

Kuppet mot faren Said bin Taimur Al Said var ublodig og fikk støtte fra Storbritannia.[14][15][16] Faren ble sendt i eksil.

Qābūs var den eneveldige herskeren av Oman. Fra 1972 ble sultanen også statsminister, frem til da hadde han delt makten med sin onkel Tariq ibn Taimur.[16] Med hjelp av oljepenger startet han et omfattende moderniseringsprogram.[17] Et væpnet opprør i den sørlige delen av provinsen Dhofar ble slått tilbake i 1975.[17]

I 1990-årene ble det opprettet et parlament. I 2003 ble allmenn stemmerett innført for borgere over 21 år, men så langt har parlamentet hatt lite å si, og sultanen forble både stats- og regjeringssjef, mens det heller ikke finnes noen lovlige politiske partier. Qābūs var også relativt suksessfull i å utvide internasjonale relasjoner og å bruke landets minkende oljeressurser til velstandstiltak som utdanning og helse, og Oman er i dag et ganske stabilt land.[11] I hans tid ble det fjellrike Oman også gitt et velfungerende nett av motor- og landeveier.

Sultanens fødselsdag, 18. november, er landets nasjonaldag, mens hans første regjeringsdag, 23. juli, blir feiret som gjenfødselsdagen.

Da han i 2011 feiret sitt 40-års-jubileum som sultan av Oman kom dronning Elisabeth II på besøk til landet.

Han hadde ikke noen direkte arving, og han var kun gift i en kort periode. Etter sin død ble hans fetter Haitham bin Tariq al-Said innsatt som ny sultan.[18]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Peterson: Oman in the Twentieth Century. Political Foundations of an emerging State. Croom Helm u. a., London 1978, ISBN 0-85664-629-6.
  • Calvin H. Allen: Oman. Modernization of the Sultanate. Westview Press, Boulder CO 1987, ISBN 0-7099-5106-X (Profiles. Nations of the contemporary Middle East).
  • Jill Crystal: Oil and Politics in the Gulf. Rulers and Merchants in Kuwait and Qatar. Cambridge University Press, Cambridge. 1990, ISBN 0-521-36639-9 (Cambridge Middle East library 24).
  • Ian Skeet: Oman. Politics and Development. Macmillan, Basingstoke 1992, ISBN 0-333-56941-5.
  • F. Gregory Gause III.: Oil Monarchies. Domestic and security Challenges in the Arab Gulf States. Council on Foreign Relations Press, New York NY 1994, ISBN 0-87609-151-6.
  • Carol Riphenburg: Oman. Political Development in a Changing World. Praeger, Westport CN. 1998, ISBN 0-275-96144-3.
  • Calvin H. Allen jr., W. Lynn Rigsbee II.: Oman under Qaboos. From Coup to Constitution 1970–1996. Cass, London. 2000, ISBN 0-7146-5001-3.
  • Sergey Plekhanov: Ein Reformer auf dem Thron. Sultan Qabus bin Said Al Said. LINDEN SOFT, Aichwald 2012, ISBN 978-3-929290-40-0.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Kabus ibn Sa’id, Proleksis enciklopedija ID 29553[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ AlKindi, oppført som Qabus Ibn Saïd Al Bu Saïdi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 63596[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ El Mundo, «Muere el sultán de Omán a los 79 años y le sucede su primo Haizam bin Tariq», oppført som Qabús bin Said, utgitt 11. januar 2020, besøkt 11. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Guardian, «Sultan of Oman dies, state media announces», utgitt 11. januar 2020, besøkt 11. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sputnik, «الديوان السلطاني يعلن وفاة سلطان عمان قابوس بن سعيد», utgitt 11. januar 2020, besøkt 11. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The National, «Oman’s long night: from rumour to reality as a nation learns of Sultan Qaboos’ death», besøkt 12. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-A-1985-26130[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The London Gazette 49678, side(r) 3986[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The London Gazette 47034, side(r) 13643[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b «Sultan of Oman dies, state media announces» (engelsk). The Guardian. 11. januar 2020. Arkivert fra originalen 11. januar 2020. Besøkt 11. januar 2020. 
  12. ^ a b Linda Pappas Funsch: Oman Reborn: Balancing Tradition and Modernization, New York: Palgrave Macmillan, 2015, s. 60.
  13. ^ Linda Pappas Funsch 2015, s. 61.
  14. ^ Jeremy Jones og Nicholas Ridout: A History of Modern Oman, Cambridge University Press, 2015, s. 145f.
  15. ^ Murphy, Brian (11. januar 2020). «Sultan Qaboos, who transformed Oman into a regional power broker, dies at 79». Washington Post (engelsk). Besøkt 13. januar 2020. 
  16. ^ a b http://www.rulers.org/indexq.html#qabus. 
  17. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. januar 2016. Besøkt 12. januar 2020. 
  18. ^ «Omans sultan er død - hans fætter er indsat som arvtager». DR (dansk). Besøkt 13. januar 2020. 
Forgjenger:
 Saʿīd ibn Taymur 

Sultan av Oman

(23. juli 1970–10. januar 2020)
Etterfølger:
 Haitham bin Tariq al-Said