Qabus ibn Saʿid Al Saʿid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Qabus ibn Saʿid Al Saʿid
Omani Qaboos bin Said Al Said (cropped).jpg
Født18. november 1940Rediger på Wikidata
SalalahRediger på Wikidata
Død10. januar 2020[1][2][3]Rediger på Wikidata (79 år)
Beit al-Barakah[4]Rediger på Wikidata
Ektefelle Nawwal bint Tariq al-Said (19761979)Rediger på Wikidata
Far Said bin TaimurRediger på Wikidata
Mor Mazoon al-MashaniRediger på Wikidata
Utdannet ved Royal Military Academy SandhurstRediger på Wikidata
Beskjeftigelse OverhodeRediger på Wikidata
Nasjonalitet OmanRediger på Wikidata
Utmerkelser
27 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (1989), storkorsridder av Order of the Bath (1982), storkorsridder av Royal Victorian Order (1979), storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1985), storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (1976), Kongerikets kroneorden (1991), storbånd av Krysantemumsordenen, Nilens orden (1976), Det kongelige Victoriakjedet (2010), storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, kjede av Krysantemumsordenen, storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden, ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2001), Jawaharlal Nehrus pris (2004)[5], Orden av Oman, Nishan-e-Pakistan, Republikken Indonesias stjerne, Pahlaviordenen (1974), Krysantemumsordenen, Al-Hussein bin Ali-ordenen, Abdulaziz-ordenen (1971), Uavhengighetsordenen, Darjah Utama Temasek (2009), Ummayad-ordenen, Uavhengighetskjedet, Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet (1971), Bailiff Grand Cross of the Order of Saint JohnRediger på Wikidata

Qābūs ibn Saʿīd Āl Saʿīd (arabisk: قابوس بن سعيد آل سعيد; født 18. november 1940 i Salalah, død 10. januar 2020[6] i Beit al-Barakah) var den 56. herskeren og 14. Al Saʿīd-sultanen av Oman og dets territorier. Han overtok makten etter å ha styrtet faren Saʿīd ibn Taymur i et palasskupp 23. juli 1970.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Qābūs var en etterkommer i 14. generasjon av Abu Hilal Ahmad ibn Saʿid, som grunnla Āl Bu Sa'īdī-dynastiet i 1744. Han var sin fars eneste sønn med prinsesse Mazoon al Mashani.

Han ble først undervist hjemme i Salalah i Oman. 18 år gammel ble han i 1958 sendt til England, der han ble undervist av en privatlærer.[7] I 1960 begynte han ved Royal Military Academy Sandhurst. Offisersutdannelsen ble fullført i 1962. Deretter gjorde han stabstjeneste i 1st Batallion i Cameronians (Scottish Rifles) og tilbrakte et år i Tyskland. Han avsluttet tjenesten som Second Lieutenant.[7] Han la deretter ut på en tremåneders tur rundt om i verden. I 1964 vendte han tilbake til Salalah og Oman.[8]

Sultan Qabus var ibadittisk muslim, det vil si tilhørte en islamsk trosretning som adskiller seg fra både sunni- og sjia-retningene.

QaboosBinSaidAlSaid (cropped).jpg

Sultan[rediger | rediger kilde]

Kuppet mot faren Said bin Taimur Al Said var ublodig og fikk støtte fra Storbritannia.[9][10][11] Faren ble sendt i eksil.

Qābūs var den eneveldige herskeren av Oman. Fra 1972 ble sultanen også statsminister, frem til da hadde han delt makten med sin onkel Tariq ibn Taimur.[11] Med hjelp av oljepenger startet han et omfattende moderniseringsprogram.[12] Et væpnet opprør i den sørlige delen av provinsen Dhofar ble slått tilbake i 1975.[12]

På 1990-tallet ble det opprettet et parlament. I 2003 ble allmenn stemmerett innført for borgere over 21 år, men så langt har parlamentet hatt lite å si, og sultanen forble både stats- og regjeringssjef, mens det heller ikke finnes noen lovlige politiske partier. Qābūs var også relativt suksessfull i å utvide internasjonale relasjoner og å bruke landets minkende oljeressurser til velstandstiltak som utdanning og helse, og Oman er i dag et ganske stabilt land.[6] I hans tid ble det fjellrike Oman også gitt et velfungerende nett av motor- og landeveier.

Sultanens fødselsdag, 18. november, er landets nasjonaldag, mens hans første regjeringsdag, 23. juli, blir feiret som gjenfødselsdagen.

Da han i 2011 feiret sitt 40-års-jubileum som sultan av Oman kom dronning Elisabeth II på besøk til landet.

Han hadde ikke noen direkte arving, og han var kun gift i en kort periode. Etter sin død ble hans fetter Haitham bin Tariq al-Said innsatt som ny sultan.[13]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Peterson: Oman in the Twentieth Century. Political Foundations of an emerging State. Croom Helm u. a., London 1978, ISBN 0-85664-629-6.
  • Calvin H. Allen: Oman. Modernization of the Sultanate. Westview Press, Boulder CO 1987, ISBN 0-7099-5106-X (Profiles. Nations of the contemporary Middle East).
  • Jill Crystal: Oil and Politics in the Gulf. Rulers and Merchants in Kuwait and Qatar. Cambridge University Press, Cambridge. 1990, ISBN 0-521-36639-9 (Cambridge Middle East library 24).
  • Ian Skeet: Oman. Politics and Development. Macmillan, Basingstoke 1992, ISBN 0-333-56941-5.
  • F. Gregory Gause III.: Oil Monarchies. Domestic and security Challenges in the Arab Gulf States. Council on Foreign Relations Press, New York NY 1994, ISBN 0-87609-151-6.
  • Carol Riphenburg: Oman. Political Development in a Changing World. Praeger, Westport CN. 1998, ISBN 0-275-96144-3.
  • Calvin H. Allen jr., W. Lynn Rigsbee II.: Oman under Qaboos. From Coup to Constitution 1970–1996. Cass, London. 2000, ISBN 0-7146-5001-3.
  • Sergey Plekhanov: Ein Reformer auf dem Thron. Sultan Qabus bin Said Al Said. LINDEN SOFT, Aichwald 2012, ISBN 978-3-929290-40-0.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ El Mundo, 11. jan. 220, Qabús bin Said, 11. jan. 2020, Muere el sultán de Omán a los 79 años y le sucede su primo Haizam bin Tariq, https://www.elmundo.es/internacional/2020/01/11/5e19228021efa019718b468d.html
  2. ^ The Guardian, 11. jan. 2020, 11. jan. 2020, Sultan of Oman dies, state media announces, https://www.theguardian.com/world/2020/jan/11/sultan-of-oman-dies-state-media-announces
  3. ^ Sputnik, 11. jan. 2020, 11. jan. 2020, الديوان السلطاني يعلن وفاة سلطان عمان قابوس بن سعيد, https://arabic.sputniknews.com/arab_world/202001111044017738-%D9%88%D9%83%D8%A7%D9%84%D8%A9-%D8%A7%D9%84%D8%A3%D9%86%D8%A8%D8%A7%D8%A1-%D8%A7%D9%84%D8%B9%D9%85%D8%A7%D9%86%D9%8A%D8%A9-%D9%88%D9%81%D8%A7%D8%A9-%D8%B3%D9%84%D8%B7%D8%A7%D9%86-%D8%B9%D9%85%D8%A7%D9%86-%D9%82%D8%A7%D8%A8%D9%88%D8%B3-%D8%A8%D9%86-%D8%B3%D8%B9%D9%8A%D8%AF/
  4. ^ The National, 12. jan. 2020, Oman’s long night: from rumour to reality as a nation learns of Sultan Qaboos’ death, https://www.thenational.ae/world/gcc/oman-s-long-night-from-rumour-to-reality-as-a-nation-learns-of-sultan-qaboos-death-1.962954
  5. ^ https://web.archive.org/web/20190402094610/http://iccr.gov.in/content/nehru-award-recipients
  6. ^ a b «Sultan of Oman dies, state media announces» (engelsk). The Guardian. 11. januar 2020. Arkivert fra originalen 11. januar 2020. Besøkt 11. januar 2020. 
  7. ^ a b Linda Pappas Funsch: Oman Reborn: Balancing Tradition and Modernization, New York: Palgrave Macmillan, 2015, s. 60.
  8. ^ Linda Pappas Funsch 2015, s. 61.
  9. ^ Jeremy Jones og Nicholas Ridout: A History of Modern Oman, Cambridge University Press, 2015, s. 145f.
  10. ^ Murphy, Brian (11. januar 2020). «Sultan Qaboos, who transformed Oman into a regional power broker, dies at 79». Washington Post (engelsk). Besøkt 13. januar 2020. 
  11. ^ a b http://www.rulers.org/indexq.html#qabus. 
  12. ^ a b https://www.landguiden.se/Lander/Asien/Oman/Modern-Historia. 
  13. ^ «Omans sultan er død - hans fætter er indsat som arvtager». DR (dansk). Besøkt 13. januar 2020. 


Forgjenger:
 Saʿīd ibn Taymur 
National emblem of Oman.svg
Sultan av Oman

(23. juli 1970–10. januar 2020)
Etterfølger:
 Haitham bin Tariq al-Said