Pteromalidae
| Pteromalidae | |||
|---|---|---|---|
 Hunn av Catolaccus grandis som undersøker en vertslarve
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pteromalidae | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Overfamilie | Chalcidider | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 3450 kjente, ca. 1400 i Europa, ca. 500 i Norge | ||
| Habitat: | larvene er parasitter | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Pteromalidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie i ordenen vepser. Gruppen er artsrik og omfatter rundt 3450 kjente arter fordelt på ca. 640 slekter og ca. 31 underfamilier. Det er funnet ca. 1400 arter i Europa, og man regner med at det finst 500 arter i Norge, men det er foreløpig registrert 276 arter [1]. Det er liten tvil om av denne "familien" er en kunstig gruppering, som består av alle Chalcidoidea med 5-leddete føtter, som ikke viser typiske kjennetegn på noen av de andre, anerkjente familiene innen denne gruppen. Gruppen kommer ganske sikkert til å bli delt opp i framtiden. Et flertall av artene føres til den artsrike underfamilien Pteromalinae.
Utseende
[rediger | rediger kilde]
Små, kompakte, metallisk fargede snylteveps. De fleste er ganske små (1 – 3 mm), men det finnes arter som er opptil 48 mm lange. Antennene er vanligvis knebøyde og består av 8-13 ledd. Beina er vanligvis spinkle, føttene er fem-leddete. Bakkroppen er oftest konisk, hunnens eggleggingsrør ofte ganske langt. Vingene er uten markert årenett, mange er også vingeløse. Enkelte har et avvikende utseende, for eksempel de svært lange og slanke artene i underfamilien Leptofoeninae som blir flere centimeter lange.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Gruppen utviser et svært mangfold av variasjoner av parasittisme. Dette har trolig i alle fall delvis sammenheng med at Pteromalidae er en kunstig gruppe satt sammen av ulike vepsegrupper som ikke er innbyrdes nært beslektet. Noen grupper bør betegnes som rovdyr og ikke parasitoider, siden larven dreper mange vertslarver under sin utvikling. Det er også noen arter som er planteetere, disse er gjerne såkalte inkviliner som lever inne i galler laget av andre insekter, av gallematerialet. En stor del av artene snylter på larver eller pupper av tovinger, biller, Vepser, sommerfugler eller lopper. De kan leve enkeltvis eller mange sammen inne i en vert, inne i verten (endoparasitoider) eller på utsiden (ektoparasitoider). En del snylter på insekter som selv er parasitoider, de er dermed hyperparasitoider. Pteromalidene er en ganske viktig gruppe for biologisk kontroll av skadeinsekter.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]
- ordenen vepser, (Hymenoptera)
- gruppen stilkvepser, Apocrita
- gruppen Proctotrupomorpha
- gruppen Chalcidoidea
- familien Pteromalidae
- Asaphinae – 25 arter i 5 slekter, 8 i Europa
- Austrosystasinae – én art
- Austroterobiinae – fire arter i to slekter
- Ceinae -15 arter i 3 slekter, 6 i Europa
- Cerocephalinae – 41 arter i 13 slekter, 5 i Europa
- Chromeurytominae – 16 arter i 3 slekter
- Cleonyminae – 264 arter i 42 slekter, 20 i Europa
- Coelocybinae – 38 arter i 15 slekter
- Colotrechninae – 41 arter i 19 slekter, 2 i Europa
- Cratominae – tre arter i én slekt, én i Europa
- Diparinae – 117 arter i 31 slekter, tre i Europa
- Ditropinotellinae – tre arter i én slekt
- Elatoidinae – fire arter i én slekt
- Erotolepsiinae – fire arter i fire slekter
- Eunotinae – 84 arter i 23 slekter, 17 i Europa
- Eutrichosomatinae – fem arter i fire slekter
- Herbertiinae – 7 arter i én slekt
- Keiraninae – én art
- Leptofoeninae – 8 arter i to slekter, svært langstrakt kroppsform
- Louriciinae – fire arter i én slekt
- Macromesinae – 12 arter i én slekt, 2 i Europa
- Miscogasterinae – 303 arter i 34 slekter, 160 i Europa
- Nefoeninae – én art
- Neodiparinae – tre arter i én slekt, tre i Europa
- Ormocerinae – 176 arter i 40 slekter, 17 i Europa
- Panstenoninae – 13 arter i to slekter, to i Europa
- Parasaphodinae – fire arter i én slekt
- Pireninae – 179 arter i 16 slekter, 87 i Europa
- Pteromalinae – 2073 arter i 314 slekter, 1025 i Europa
- Spalangiinae – 52 arter i to slekter, 17 i Europa
- Storeyinae – to arter i én slekt
- familien Pteromalidae
- gruppen Chalcidoidea
- gruppen Proctotrupomorpha
- gruppen stilkvepser, Apocrita
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lindemann, Jon Peder og Hansen, Lars Ove (2017) New records of Pteromalidae (Hymenoptera, Chalcidoidea) from Norway. Norwegian Journal of Entomology 64: 1-4.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
- Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2] Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pteromalidae i Encyclopedia of Life
- (en) Pteromalidae i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Pteromalidae hos Artsdatabanken
- (sv) Pteromalidae hos Dyntaxa
- (en) Pteromalidae hos Fauna Europaea
- (en) Pteromalidae hos Fossilworks
- (en) Pteromalidae hos ITIS
- (en) Pteromalidae hos NCBI
- (en) Kategori:Pteromalidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pteromalidae – detaljert informasjon på Wikispecies
