Pteromalidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pteromalidae
Hunn av Catolaccus grandis som undersøker en vertslarve
Hunn av Catolaccus grandis som undersøker en vertslarve
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pteromalidae
Norsk(e) navn:
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Årevinger
Overfamilie: Chalcidider
Antall arter: ca. 3450 kjente, ca. 1400 i Europa,
ca. 500 i Norge
Habitat: larvene er parasitter
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:

Pteromalidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen er artsrik og omfatter rundt 3450 kjente arter fordelt på ca. 640 slekter og ca. 31 underfamilier. Det er funnet ca. 1400 arter i Europa, og man regner med at det finst 500 arter i Norge, men det er foreløpig registrert 276 arter [1]. Det er liten tvil om av denne "familien" er en kunstig gruppering, som består av alle Chalcidoidea med 5-leddete føtter, som ikke viser typiske kjennetegn på noen av de andre, anerkjente familiene innen denne gruppen. Gruppen kommer ganske sikkert til å bli delt opp i framtiden. Et flertall av artene føres til den artsrike underfamilien Pteromalinae.

Utseende[rediger | rediger kilde]

pteromalidene besøker gjerne blomster

Små, kompakte, metallisk fargede snylteveps. De fleste er ganske små (1 – 3 mm), men det finnes arter som er opptil 48 mm lange. Antennene er vanligvis knebøyde og består av 8-13 ledd. Beina er vanligvis spinkle, føttene er fem-leddete. Bakkroppen er oftest konisk, hunnens eggleggingsrør ofte ganske langt. Vingene er uten markert årenett, mange er også vingeløse. Enkelte har et avvikende utseende, for eksempel de svært lange og slanke artene i underfamilien Leptofoeninae som blir flere centimeter lange.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Gruppen utviser et svært mangfold av variasjoner av parasittisme. Dette har trolig i alle fall delvis sammenheng med at Pteromalidae er en kunstig gruppe satt sammen av ulike vepsegrupper som ikke er innbyrdes nært beslektet. Noen grupper bør betegnes som rovdyr og ikke parasitoider, siden larven dreper mange vertslarver under sin utvikling. Det er også noen arter som er planteetere, disse er gjerne såkalte inkviliner som lever inne i galler laget av andre insekter, av gallematerialet. En stor del av artene snylter på larver eller pupper av tovinger, biller, årevinger, sommerfugler eller lopper. De kan leve enkeltvis eller mange sammen inne i en vert, inne i verten (endoparasitoider) eller på utsiden (ektoparasitoider). En del snylter på insekter som selv er parasitoider, de er dermed hyperparasitoider. Pteromalidene er en ganske viktig gruppe for biologisk kontroll av skadeinsekter.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Muscidifurax raptor er en parasitt på fluepupper
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lindemann, Jon Peder og Hansen, Lars Ove (2017) New records of Pteromalidae (Hymenoptera, Chalcidoidea) from Norway. Norwegian Journal of Entomology 64: 1-4.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2]
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]