Hopp til innhold

Protoplanetarisk skive

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En protoplanetarisk skive i Oriontåken.
Den protoplanetariske skiveen HH-30 i Tyren, omkring 450 lysår från jorden. Skiven sender ut rødaktige jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene.
En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive.

En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne. Den protoplanetare skiven kan anses å være en akkresjonsskive ettersom materie kan falle ned fra de indre delene av skiven til stjernens overflate. Den prosessen bør imidlertid ikke blandes sammen med akkresjonsprosessen som antas å danne selve planetene.

Protoplanetare skiver rundt T Tauri-stjerner skiller seg fra skivene som omgir den dominerende stjernen i dobbeltstjerne-systemet gjennom størrelse og temperatur. Protoplanetare skiveer har radier opp mot 1 000 AU, og er forholdsvis kalde; bare dens innerste deler når temperaturer over 1 000 K. De er ofte assosiert med såkalte Herbig-Haro-objekt og lignende fenomener.

Protostjerner dannes normalt av molekylskyer som hovedsakelig består av molekylært hydrogen. Når en del av en molekylsky når en kritisk størrelse, masse eller densitet, begynner den å kollapse av sin egen gravitasjon Når den kollapsede skyen, blir tettere begynner de tilfeldige bevegelsene som fantes hos molekylene i skyen å jevne seg ut og gå i retning av stjernetåkens nettovinkelmoment. Bevegelsesmengdemomentet forårsaker en stadig raskere rotasjon, ettersom tåken blir mindre. Denne rotasjonen får skyen til å flate seg ut, akkurat som når en pizzabaker flater ut deigen gjennom å rotere den i luften, og får formen til en skive. Den opprinnelige kollapsen tar omtrent 100 000 år. Eter denne tiden når stjernen et overflatetemperatur som ligner en hovedseriestjerne og blir synlig. Den er nå en T Tauri-stjerne. Akkresjon av gass på stjerne fortsetter ytterligere i cirka 10 millioner år[1] til skiven forsvinner. De eldste protoplanetare skivene som har blitt oppdaget er 25 millioner år gamle.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mamajek, E.E., Meyer, M.R., Hinz, P.M., Hoffmann, W.F., Cohen, M., & Hora, J.L. (2004). «Constraining the Lifetime of Circumstellar Disks in the Terrestrial Planet Zone: A Mid-Infrared Survey of the 30 Myr old Tucana-Horologium Association». The Astrophysical Journal. 612: 496–510. doi:10.1086/422550. 
  2. ^ White, R.J. & Hillenbrand, L.A. (2005). «A Long-lived Accretion Disk around a Lithium-depleted Binary T Tauri Star». The Astrophysical Journal. 621: L65–L68. doi:10.1086/428752. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]