Protadius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Protadius
Dødca. 606[1]Rediger på Wikidata
ukjentRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1]Rediger på Wikidata

Protadius (død 606) var rikshovmester (maior domus) under Teoderik II i kongeriket Burgund fra 604, da han fortrengte sin rival Bertoald ved å få ham drept, og til han selv døde to år senere.[2]

Protadius hadde alliert seg med den sterke personligheten og dominerende enkedronningen Brunhilda. Hun var bestemor til og regent for kong Teoderik II. Hun ønsket å heve Protadius’ status i kongedømmet og ville gi ham kontrollen over landene øst for Jurafjellene. Områdets hertug, Wandalmar, døde i 604. Brunhilda konspirerte for å kvitte seg med Bertoald, rikshovmesteren, ved å sende ham med bare 300 menn til regionen ved Seinen. Bertoald ble angrepet av Klotar II av Neustrias sønn, Merovek, og hans rikshovmester, Landrik. Han ble drept i det påfølgende slaget da han innså at han ikke hadde noe å tape, for han var ikke lenger trygg ved hoffet.

Protadius ble utnevnt til å etterfølge Bertoald, selv om Fredegars krønike bemerket at selv om han hadde evnene til sin forgjenger, men ikke hans energi. Det er mulig at han innså at en tilsvarende sammensvergelse som gitt ham makt, også kunne få ham selv felt. Brunhilda, som hadde opplevd å bli ydmyket av sitt andre barnebarn Teodebert II av Austrasia, presset Teoderik til å gå i krig mot sin bror Teodebert. Protadius fikk ansvaret for hæren som ble samlet ved Quierzy, men soldatene var uvillige til å gå til krig og en adelsmann ved navn Uncelen erklærte at kongen beordret Protadius' død. Protadius ble umiddelbart drept av krigerne og kongen ble tvunget til å signere en traktat. Brunhilda ble rasende beordret at Uncelen skulle få foten kappet, noe som gjorde det umulig for ham å beholde posisjonen som duc, hertug, da han ikke lenger kunne ri en hest.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b nevnt i: Charles Cawley, "Medieval Lands", 2006-2020, besøksdato: 10. mars 2016, referanse-URL: fmg.ac
  2. ^ Reimitz, Helmut (2015): History, Frankish Identity and the Framing of Western Ethnicity, 550-850, Cambridge University Press, s. 180
  3. ^ Fox, Yaniv (2014): Power and Religion in Merovingian Gaul: Columbanian Monasticism and the Formation of the Frankish Aristocracy, Cambridge University Press, s. 111

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Oman, Charles (1914): The Dark Ages 476-918, London: Rivingtons
  • Selle-Hosbach, K. (1974): Prosopographie Merowingischer Amtsträger in der zeit von 511-613, Bonn
  • Wallace-Hadrill, J.M. (1960): The fourth book of the Chronicle of Fredegar. London: Thomas Nelson


Forgjenger:
 Bertoald 
Burgunds rikshovmester
(604606)
Etterfølger:
 Claudius