Prosper Mérimée

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Prosper Mérimée
Проспер Мериме.jpg
Født28. sep. 1803[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]Rediger på Wikidata
Død23. sep. 1870[1][3][7][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Cannes[8][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse antropolog, arkeolog, historiker, oversetter, politiker,[9] skribent,[10][11] romanforfatter, kunstmaler, dramatiker,[10] inspecteur général des monuments historiques
Embete
  • Second Empire senator
  • seat 25 of the Académie française (1844–1870) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Lycée Henri IVRediger på Wikidata
Ektefelle ingenRediger på Wikidata
Partner(e) George SandRediger på Wikidata
Far Léonor MériméeRediger på Wikidata
Mor Anne Louise MoreauRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière du Grand JasRediger på Wikidata
MorsmålFransk
SpråkFransk,[12] russisk, spansk, romanés, latin
Medlem av Académie française (18441870), Académie des inscriptions et belles-lettres (1843–), Société de l'histoire de France, Société des antiquaires de la Morinie, Accademia delle Arti del DisegnoRediger på Wikidata
Utmerkelser Storoffiser av ÆreslegionenRediger på Wikidata
PseudonymL' Auteur du Théâtre de Clara Gazul, Clara Gazul, Joseph Lestrange, Hyacinthe Maglanovich
IMDbIMDb
Signatur
Prosper Mérimées signatur

Prosper Mérimée (født 28. september 1803, død 23. september 1870) var en fransk forfatter, dramatiker, historiker, og arkeolog.

Mérimée virket som embetsmann og vitenskapsmann, han var blant annet riksantikvar. Han ble valgt inn i Académie française i 1844. Hans skjønnliterære tekster hadde ofte fargerike og eksotiske motiv, som Colomba og Mateo Falcone. I 1846 skrev han den lange novellen Carmen, som senere skulle bli grunnlaget for Bizets berømte operaen med samme navn.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prosper Mérimée ble født i Paris. Han studerte juss foruten også språk som gresk, spansk, engelsk og russisk. Han var den første større oversetter av russisk litteratur til fransk.

Mérimée likte mystisisme, historie, det uvanlige, og litterær mystifikasjon (i det sistnevnte var han påvirket av Charles Nodier), historiske romaner som Walter Scott hadde gjort populære, og de grusomme og psykologiske drama til Aleksandr Pusjkin. Mange av hans fortellinger var mysterier med lokalisering til fremmede steder, og Spania og Russland var egnede kilder for inspirasjon.

I 1834 ble Mérimée utpekt til posisjonen som overinspektør av historiske monumenter. Han var den fødte arkeolog, kombinerte lingvistisk dyktighet med nøyaktighet og kunnskap. I egenskap av denne posisjonen utga han en rekke brev og rapporter,[13] en del av disse har blitt utgitt på nytt i hans verker.

Mérimée møtte og ble venn med grevinnen av Montijo i Spania i 1830 som han selv har gitt æren for å være kilden til hans fortelling om Carmen. Sammen med grevinnen, underviste han hennes datter Eugénie under beilingstiden til Napoleon III, skjønt hans brevveksling indikerte at Mérimée selv ikke var tilhenger av ekteskapet. Da datteren ble keiserinne av Frankrike i 1853 ble Mérimée gjort til senator.

I 1841 ga Prosper Mérimée og hans venninne George Sand betydelige bidrag til middelalderkunstens historie ved oppdagelsen av et illustrert veggteppe som ble gitt tittelen La Dame à la licorne («Fruen og enhjørningen») under et opphold ved slottet Château de Boussac i distriktet Limousin i sentrale Frankrike. George Sand skrev omfattende om det siden.

I 1849 ble Mérimée engasjert i en vellykket protestkampanje mot rivningen av Cité de Carcassonne, en middelalderborg i byen Carcassonne. Det førte til at den 26. februar ble krypten til Saint-Laurent i Grenoble klassifisert som et historisk monument.

Prosper Mérimée døde i Cannes, og gravlagt der i kirkegården Cimetière du Grand Jas.

Den franske nasjonalisten over monumenter tilhørende kulturarven er kalt for Base Mérimée til hans ære.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • La Guzla (1827)
  • La Jacquerie (1828)
  • La Famille Carvajal (1828)
  • Mateo Falcone (1829)
  • Vision de Charles XI (1829)
  • L'Enlèvement de la redoute (1829)
  • Tamango (1829)
  • Le Fusil enchanté (1829)
  • Le Ban de Croatie (1829)
  • Le Heydouque mourant (1829)
  • La Perle de Tolède (1829)
  • Federigo (1829)
  • Histoire de Rondino (1830)
  • Le Vase étrusque (1830)
  • La Partie de trictrac (1830)
  • Le Musée de Madrid (1830)
  • Lettres d’Espagne (1832)

Drama[rediger | rediger kilde]

  • Les Espagnols au Danemark (1825)
  • Une Femme est un diable (1825)
  • Le Théâtre de Clara Gazul (1825)
  • La Jacquerie, scènes féodales, suivie de La Famille de Carvajal (1828)
  • Le Carrosse du Saint-Sacrement, saynète (1829)
  • L'Occasion, comédie (1829)
  • Les Mécontents, proverbe (1833)

Oversettelser[rediger | rediger kilde]

Av Aleksandr Pusjkin
  • La Dame de pique (Пиковая дама), Les Bohémiens (Цыганы), Le Hussard (Гусар) (1852); Le Coup de pistolet (Выстрел) (1856)
Av Nikolaj Gogol
Av Ivan Turgenev
  • Apparitions (Призраки) (1866).

I tillegg skrev han også reiseskildringer, biografier, og historiske og kulturhistoriske verker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Prosper Merimee, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Prosper-Merimee, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, «Prosper Merimee», Léonore LH//1837/26[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Prosper Mérimée», RKD kunstner-ID 55365[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.senat.fr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b EB-11 / Mérimée, Prosper[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ (på fr) senat.fr, senat.fr-ID senateur-2nd-empire/merimee_prosper0291e2, Wikidata Q111695467, http://www.senat.fr/ 
  10. ^ a b https://cs.isabart.org/person/16403; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 16403.
  11. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/library/bios/ 
  12. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11915671f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
  13. ^ Mérimée, Prosper (1834): Letters from Spain No. III: An Execution, Dublin, EI: William Curry, Jun. & Co., Dublin University Magazine, Vol. IV

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]