Primo Nebiolo
| Primo Nebiolo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. juli 1923[1][2][3] Torino[4][2] | ||
| Død | 7. nov. 1999[1][3] (76 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Idrettsleder | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Torino | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1999)[2] Kongedømmet Italia (1923–1946) | ||
| Gravlagt | Cimitero Monumentale di Torino[5] | ||
| Medlem av | Den internasjonale olympiske komité | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1971)[6]
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1975)[7] Den olympiske orden Storkorset av Isabella den katolskes orden Honorary doctor of the Beijing Sport University (1995)[8] Vennskapsordenen Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden Honorary doctorate of the Pavol Jozef Šafárik University in Košice (1997)[9] | ||
Primo Nebiolo (født 14. juli 1923 i Torino, død 7. november 1999 i Roma) var en italiensk idrettsleder og president for Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF).
Nebiolo var selv en aktiv lengdehopper i sin ungdom. Han studerte senere jus og statsvitenskap og ble en forretningsmann innen bygge- og anleggsnæringen. I 1961 ble Nebiolo president i den Internasjonale forbundet for universitetsidrett (FISU), og fikk etablert arrangementet Universiaden i 1961 som en ledende konkurranse for studenter. Han var president i det italienske friidrettsforundet fra 1969 til 1989. I 1972 ble han valgt inn i IAAFs komité, og ble president for Association of Summer Olympic International Federations i 1983.
I 1981 ble Nebiolo president i IAAF. Han gav forbundet mer makt over de nasjonale forbundene og etablerte det første VM i friidrett 1983 i Helsinki. Som sittende president i IAAF ble han valgt som medlem av Den internasjonale olympiske komité i 1992. Nebiolo var sentral i arbeidet med å få Vinter-OL 2006 til hjembyen Torino.
Han satt som president for IAAF til sin død i november 1999. Visepresident Lamine Diack tok over som fungerende president frem til han ble offisielt valgt i 2001.
Stadio Primo Nebiolo i Messina er navngitt etter Dr. Nebiolo. I București har en gate fått hans navn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Det internasjonale friidrettsforbundet, «Primo Nebiolo», verkets språk engelsk, besøkt 6. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 43190[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ ricerca.gelocal.it, besøkt 18. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 6. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 6. desember 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Doctor Honoris Causa», verkets språk engelsk, sist oppdatert 18. mai 2023, utgitt 2. november 2016, besøkt 7. september 2023[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Primo Nebiolo – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Primo Nebiolo – Olympedia
- iaaf.org (4. november 2009): Italian stars and dignitaries gather to remember former IAAF President Primo Nebiolo from IAAF
- Goldstein, Richard (8. november 1999). «Primo Nebiolo Is Dead at 76; Led World Track Federation». New York Times. Besøkt 19. april 2008.
Presidenter i World Athletics | ||
|---|---|---|
Sigfrid Edström (1912–1946) · Lord Burghley (1946–1976) · Adriaan Paulen (1976–1981) · Primo Nebiolo (1981–1999) · Lamine Diack (1999–2015) · Sebastian Coe (2015–) |  | |