Sigfrid Edström

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigfrid Edström
Johannes Sigfrid Edström
Sigfrid Edstrom.jpg
Født21. november 1870
Sverige Morlanda, Bohuslän
Død18. mars 1964 (93 år)
Stockholm
Utdannet ved Chalmers tekniska högskola
Beskjeftigelse Forretningsmann og ingeniør
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Den internasjonale olympiske komité, Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien
Utmerkelser
10 oppføringer
Storkors av Finlands hvite roses orden, Vasaorden (1942), Storkorskommandør av Nordstjerneordenen, storkors av Kroneordenen, storkors av Dannebrogordenen, kommandør av St. Olavs Orden, storkors av Æreslegionen, storoffiser av Oranje-Nassau-ordenen, kommandør av Frelserens orden, The Chalmers' Medal (1954)
Den internasjonale olympiske komités
4. president
1942–1952
ForgjengerHenri de Baillet-Latour
EtterfølgerAvery Brundage

Johannes Sigfrid Edström (født 21. november 1870 i MorlandaOrust i Bohuslän, død 18. mars 1964 i Stockholm) var en svensk forretningsmann, ingeniør, og sportsfunksjonær. Han var den fjerde president i Den internasjonale olympiske komité.

Edström studerte på Chalmers tekniska högskola i Göteborg, og senere både i Sveits og USA. Han var i sin ungdom en habil sprinter, med tider ned mot 11,0 sekunder på 100 meter. Han var direktør i elektronikkselskapet ASEA fra 1903 til 1933, og president i styret her fra 1934 til 1939.

Allerede i 1912, under OL i Stockholm, var Edström involvert i det svenske idrettsforbundet, og var med i organisasjonskomiteen. I løpet av lekene ble Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), stiftet og Edström ble valgt til IAAFs første president. Han satt som president her til 1946.

Han ble medlem i IOK i 1920, og hadde en posisjon i styret en periode før han ble visepresident i 1931. Da sittende IOK-president Henri de Baillet-Latour døde i 1942, ble Edström administrerende president frem til slutten av den andre verdenskrig, hvorpå han ble formelt valgt som president. Han var sentral i arbeidet med å gjenreise IOK, og den olympiske bevegelse etter krigen. I 1952, 82 år gammel, trakk han seg fra presidentjobben og ble fulgt av Avery Brundage.

Referanser[rediger | rediger kilde]