Sigfrid Edström
| Sigfrid Edström Johannes Sigfrid Edström | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. nov. 1870[1][2][3]  Morlanda, Bohuslän | ||
| Død | 18. mars 1964[1][2][3] (93 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsmann og ingeniør | ||
| Utdannet ved | Chalmers tekniska högskola |
||
| Ektefelle | Ruth Randall Edström (1899–1944) |
||
| Barn | Björn Edström |
||
| Nasjonalitet | Sverige |
||
| Medlem av | Den internasjonale olympiske komité, Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien |
||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
Storkors av Finlands hvite roses orden, Vasaordenen (1942), storkorskommandør av Nordstjerneordenen, storkors av Kroneordenen, storkors av Dannebrogordenen, kommandør av St. Olavs Orden, storkors av Æreslegionen, storoffiser av Oranje-Nassau-ordenen, kommandør av Frelserens orden, The Chalmers' Medal (1954), Sankt Stanislaus-ordenen
|
||
| Den internasjonale olympiske komités 4. president | |||
| 1942–1952 | |||
| Forgjenger | Henri de Baillet-Latour | ||
| Etterfølger | Avery Brundage | ||
Johannes Sigfrid Edström (født 21. november 1870 i Morlanda på Orust i Bohuslän, død 18. mars 1964 i Stockholm) var en svensk forretningsmann, ingeniør, og sportsfunksjonær. Han var den fjerde president i Den internasjonale olympiske komité.
Edström studerte på Chalmers tekniska högskola i Göteborg, og senere både i Sveits og USA. Han var i sin ungdom en habil sprinter, med tider ned mot 11,0 sekunder på 100 meter. Han var direktør i elektronikkselskapet ASEA fra 1903 til 1933, og president i styret her fra 1934 til 1939.
Allerede i 1912, under OL i Stockholm, var Edström involvert i det svenske idrettsforbundet, og var med i organisasjonskomiteen. I løpet av lekene ble Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF), stiftet og Edström ble valgt til IAAFs første president. Han satt som president her til 1946.
Han ble medlem i IOK i 1920, og hadde en posisjon i styret en periode før han ble visepresident i 1931. Da sittende IOK-president Henri de Baillet-Latour døde i 1942, ble Edström administrerende president frem til slutten av den andre verdenskrig, hvorpå han ble formelt valgt som president. Han var sentral i arbeidet med å gjenreise IOK, og den olympiske bevegelse etter krigen. I 1952, 82 år gammel, trakk han seg fra presidentjobben og ble fulgt av Avery Brundage.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sigfrid J. Edström, Munzinger IBA 00000003729, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johannes Sigfried Edström, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id edström-johannes-sigfried[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62v36pn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
Presidenter i IOK | ||
|---|---|---|
Demetrius Vikelas (1894–1896) · Baron de Coubertin (1896–1925) · Baron de Blonay (fungerende 1916–1919) · Grev de Baillet-Latour (1925–1942) · Sigfrid Edström (1942–1952) · Avery Brundage (1952–1972) · Lord Killanin (1972–1980) · Marki de Samaranch (1980–2001) · Grev Rogge (2001–2013) · Thomas Bach (2013–) |  | |
Presidenter i World Athletics | ||
|---|---|---|
Sigfrid Edström (1912–1946) · Lord Burghley (1946–1976) · Adriaan Paulen (1976–1981) · Primo Nebiolo (1981–1999) · Lamine Diack (1999–2015) · Sebastian Coe (2015–) |  | |