Presidentvalget i Polen 2020

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
28. juni og 12. juli 2020
  Andrzej Duda Rafał Trzaskowski Władysław Kosiniak-Kamysz
Kandidat Andrzej Duda Rafał Trzaskowski Władysław Kosiniak-Kamysz
Parti U Platforma Obywatelska Polskie Stronnictwo Ludowe
  Robert Biedroń Krzysztof Bosak Szymon Hołownia
Kandidat Robert Biedroń Krzysztof Bosak Szymon Hołownia
Parti Wiosna Ruch Narodowy U
President Andrzej Duda

‹ 2015 Polen 2025 ›

Presidentvalget i Polen 2020 ble holdt 28. juni 2020. Prognoser valgdagen gikk ut på at sittende president Andrzej Duda fikk 41,8 % av stemmene og Rafał Trzaskowski 30,4 %. En ny valgomgang er satt til 12. juli 2020 for å avgjøre presidentvalget, som nå står mellom disse to.[1][2]

Valget skulle etter planen holdes 10. mai 2020, men ble 6. mai 2020 utsatt uten ny dato. Regjeringen bestemte senere en ny dato.[3] Sejm tillot 7. mai 2020 at valget kunne holdes som brevvalg.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Presidenten er etter 1990 blitt valgt direkte av folket, for en valgperiode på fem år. Den valgte presidenten kan gjenvelges én gang.[4][5]

Valget og koronakrisen[rediger | rediger kilde]

Som følge av den pågående koronaviruspandemien, krevde opposisjonen av valget måtte utsettes til senere. Regjeringspartiet PiS foreslo i april for Sejm at det som følge av smittefaren skulle holdes et brevvalg, og forslaget gikk gjennom med knapt flertall. Senatet opphevet vedtaket og sendte det tilbake til Sejm.[6]

Małgorzata Kidawa-Błońska gikk deretter inn for boikott av valget 10. mai 2020. Det samme gjorde en rekke andre tidligere polske politikere, deriblant Lech Walesa og Donald Tusk. Andre opposisjonskandidater, som for eksempel Szymon Hołownia, ønsket å gjennomføre valget.[6][7]

Landets største parti PiS kunngjorde 5. mai 2020 at det vurderte å foreslå en utsettelse av valget. Partiet antok at Polens høyesterett ville kjenne valget ugyldig dersom det ble avholdt 10. mai. Den 6. mai inngikk PiS og koalisjonspartneren Accord, avtale om utsettelse av valget. Sejm aksepterte 7. mai 2020 at valget kunne avholdes som brevvalg.[8][9]

Rafał Trzaskowski, ordfører i Warszawa etterfulgte Kidawa-Błońska som presidentkandidat.[10]

Den sittende presidenten Andrzej Duda ga avkall på sitt medlemskap i PiS da han ble president, og opptrådte ved valget som uavhengig politiker. Han ble likevel ansett som lojal til dette partiet.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ tagesschau.de. «Stichwahl bei Präsidentschaftswahl in Polen nötig». tagesschau.de (tysk). Besøkt 29. juni 2020. 
  2. ^ Gnauck, Gerhard; Warschau. «Präsidentenwahl in Polen: Duda verpasst absolute Mehrheit». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 29. juni 2020. 
  3. ^ «Premier zdradził prawdopodobną datę wyborów. "Chcemy wypełnić nasze obowiązki konstytucyjne"». TVN24. Besøkt 23. mai 2020. 
  4. ^ Ismayr, Wolfgang (2003). «Das politische System Polens». Die politischen Systeme Osteuropas. Verlag für Sozialwissenschaften. s. 196. ISBN 3825281868. 
  5. ^ «Verfassung der Republik Polen». www.sejm.gov.pl. Sejm. Besøkt 30. april 2020. «Artikel 122» 
  6. ^ a b Gnauck, Gerhard; Warschau. «Streit um Polens Wahltermin: Zerreißprobe für die Opposition». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 6. mai 2020. 
  7. ^ Reuters (30. april 2020). «Former Polish Presidents, PMs Call for Presidential Election Boycott». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 6. mai 2020. 
  8. ^ Wanat, Zosia. «Poland moves to delay presidential election». POLITICO (engelsk). Besøkt 7. mai 2020. 
  9. ^ «Polish parliament clears postal vote for divisive election». Reuters (engelsk). 7. mai 2020. Besøkt 7. mai 2020. 
  10. ^ «Rafał Trzaskowski - Silny Prezydent. Wspólna Polska». trzaskowski2020.pl (polsk). Besøkt 28. juni 2020. 
  11. ^ «Andrzej Duda zrzekł się członkostwa w PiS. Jarosław Kaczyński pogratulował mu wyniku». web.archive.org. 27. mai 2015. Besøkt 30. juni 2020.