Dynamisk sportsskyting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Praktisk skyting)
Hopp til: navigasjon, søk

Dynamisk sportsskyting (tidligere kjent som praktisk skyting) er en skytesport hvor man prøver å forene de tre prinsippene presisjon, kraft og hurtighet ved at man bruker et våpen av en viss minstekraft til å skyte på poenggivende skiver over kortest mulig tid. I Norge organiseres sporten gjennom klubber tilsluttet Dynamisk Sportsskyting Norge (DSSN), og internasjonalt administreres den av International Practical Shooting Confederation (IPSC).

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig ble dynamisk sportsskyting utviklet i California1950-tallet med mål om å utvikle ferdigheter til bruk av pistol som et forsvarsvåpen, men utviklet seg raskt til å bli en ren sportsgren uten noen særlig forankring i det opprinnelige formålet. Skyteformen ekspanderte til Europa, Australia, Sør-Amerika og Afrika innen kort tid.

Dynamisk sportsskyting er i dag en stor internasjonal idrett og vektlegger sikker våpenbehandling svært høyt. Gjennom krav til våpen som kan brukes og måten konkurransene blir gjennomført på forsøker man å forene presisjon, kraft og hurtighet, noe man finner igjen i mottoet til det internasjonale forbundet som er «Diligentia, Vis, Celeritas» (DVC) som er latin for «presisjon, kraft, hurtighet». Skyteprogrammene utføres både med pistol, revolver, hagle og rifle, og skytterne blir delt i forskjellige klasser kalt «divisjoner» etter ferdighet og våpentype som blir brukt. Det brukes kun grovkalibrede våpen, og for pistol er 9x19 mm minste kaliber.

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

IPSC-skiven er den mest brukte pappskiven til dynamisk
IPSC-popperen er et standardisert fallmål.

Skytterne går individuelt gjennom ulike løyper kalt «stages», hvor målet er å få flest poeng på kortest mulig tid. Hver løype består av flere skiver som skal skytes, og vanligvis må skytteren bevege seg og skyte fra flere posisjoner, skyte under eller over hindringer og i andre uvante stillinger. Det er ingen standard øvelser eller fast plassering av blinkene, og slik unngår man at sporten blir standardisert og kjedelig. Øvelsene er utformet slik at skytteren må være oppfinnsom, og løsningene av øvelser varierer. For å kåre en sammenlagtvinner blir poengsum for hver øvelse lagt sammen, og løyper med mange skiver vil dermed telle mer enn øvelser med få skiver når sammenlagtresultatet skal kalkuleres.

Før gjennomføringen får skytterne lov til å ta en besiktigelse kalt «walkthrough» hvor man går gjennom løypen for å legge en plan. Skytteren blir alltid fulgt av en skyteleder under gjennomføringen som har ansvar for å ivareta sikkerheten og passe på at ingen regler brytes, samt ta tiden og telle poengene.

Poengberegning[rediger | rediger kilde]

Den mest vanlige metoden som brukes for å regne sammen poengene i en stage (og den eneste som brukes i IPSC) kalles «Comstock» oppkalt etter Walt Comstock, som betyr at tiden blir regnet fra startsignal er gitt til skytteren har avfyrt siste skudd. Til dette brukes spesielle tidtakere som føler når skudd er avfyrt og viser tiden som er gått frem til det siste skuddet. Etter man har regnet sammen poengene på skivene kommer man så frem til en «hit factor» ved å dele poengene på tiden: Skytteren med høyest hit factor vinner stagen, og får alle poengene fra stagen til sammendraget («Overall»). De andre skytterne får en poengsum for stagen ut ifra hvor mange prosent deres hit factor er av vinnerens. Et eksempel er en stage med 120 mulige poeng hvor vinneren skyter 100 poeng på 10 sekunder (10 i hitfactor), mens andremann skyter bare 90 poeng på 10 sekunder (9 i hitfactor). Vinneren får da med seg alle de 120 poengene, mens andremann får 90% av poengene til sammendraget (108 poeng). Et annet eksempel er at to skyttere får likt antall poeng på skivene, men den ene bruker halvparten så lang tid og får dermed dobbelt så høy hitfactor og dermed også dobbelt så høy poengsum til overall.

Blinker[rediger | rediger kilde]

Det er ikke noen fastsatte måter å arrangere blinkene på og dermed blir øvelsene forskjellige hver gang. Det er ingen fastsatte skyteavstander, og blinkene kan for eksempel plasseres på ulike avstander mellom 10 - 25 meter for håndvåpen og 50 - 300 meter for rifle.[1] Det brukes standardiserte skiver både i papp og stål, og de kan være både statiske, bevegelige eller delvis dekket av skiver som ikke skal treffes og gir minuspoeng hvis man treffer dem (no shoots). Den mest brukte skiven er IPSC-skiven (engelsk: IPSC Target) som er åttekantet og 45 x 57 cm stor. Den innerste delen som gir mest poeng kalles «A-sonen» og er 15 cm bred og 32,5 cm høy.

IPSC[rediger | rediger kilde]

IPSC er i Norge og på verdensbasis den mest populære grenen innen dynamisk sportsskyting.

Det arrangeres konkurranser på alle nivåer fra interne klubbstevner (level 1), stevner med deltakere fra forskjellige klubber (level 2), regionale stevner som norgesmesterskap (level 3), kontinentale mesterskap som Europamesterskap (level 4) og verdensmesterskapene kalt World Shoot (level 5) for håndvåpen, rifle og hagle. Nordmannen Jan Foss vant i 1976 Norges første VM-tittel i open-divisjonen under World Shoot II i Salzburg, Østerrike. Den andre norske VM-tittelen ble tatt i 2014 av Hilde Nakling da hun ble verdensmester i divisjonen Lady standard under World Shoot XVII i Florida, USA. Årlig arrangeres NM i IPSC-håndvåpen, NM i IPSC-rifle og NM i IPSC-Tournament.

Steel Challenge[rediger | rediger kilde]

Steel Challenge er en disiplin med åtte standardiserte løyper hvor det utelukkende skytes på stålmål. Sporten organiseres i Norge av Dynamisk Sportsskyting Norge (DSSN), og internasjonalt av Steel Challenge Shooting Association (SCSA). Deltakerne gis fem gjennomføringer i hver løype og den dårligste tiden tas bort, bortsett fra løypen «Outer Limits» hvor det gis fire gjennomføringer og de tre beste blir tellende. Alle tellende tider blir lagt sammen, og den med lavest tid vinner sammendraget.

Sivilpistol[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de internasjonale grenene administrerer DSSN egne nasjonale grener kalt Sivilpistol 1 til 5, som stort sett følger de samme reglene som for IPSC med et par unntak.[2] I stedet for comstock brukes «tid pluss»-scoring, som betyr at man får tilleggstid for dårlige treff. NM i sivilpistol arrangeres årlig.

Plusstid:

  • A-treff: 0 sekund
  • C-treff: 0,5 sekund
  • D-treff: 1,5 sekund
  • Bom: 5 sekund
  • No shoot: 5 sekund (maksimalt en gang)
  • Prosedyrefeil: 3 sekund
Klasse 1
Dette er klassen for de minste pistolene og revolverne. Kaliber må være mindre enn 8 mm, og våpen med magasin må passe i den minste målesken som er 185x120x30 mm. Klasse 1 skiller seg ut på et par punkter:
  • Man starter med våpenet i 45°, hylster er kun til transport.
  • Det skytes 1 skudd per skive, i stedet for 2 som de andre klassene.
  • Det blir ikke utført omlading.
Klasse 2
Pistoler i klasse 2 må ha kaliber mellom 8,9 og 9 mm og passe i en måleske på 185x135x34 mm.
Klasse 3
Pistoler i klasse 3 må ha kaliber 10 mm eller større, og passe i den samme måleske som klasse 2 (185x135x34 mm).
Klasse 4
Revolverklasse for kaliber 7,5 mm eller større, løpet kan ikke være lengre enn 80 mm (3,14 tommer).
Klasse 5
I klasse 5, også kalt «Rimfire Open», er pistoler og revolvere i kaliber .22 lr tillatt. Det er ingen måleske, og det er tillatt med kompensator og optikk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]