Dynamisk sportsskyting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Praktisk skyting)
Gå til: navigasjon, søk

Dynamisk sportsskyting (tidligere kjent som praktisk skyting) er en skytesport hvor man prøver å forene de tre prinsippene presisjon, kraft og hurtighet ved at man bruker et våpen av en viss minstekraft til å skyte på poenggivende skiver over kortest mulig tid. I Norge organiseres sporten gjennom klubber tilsluttet Dynamisk Sportsskyting Norge (DSSN), og internasjonalt administreres den av International Practical Shooting Confederation (IPSC).

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig ble dynamisk sportsskyting utviklet i California1950-tallet med mål om å utvikle ferdigheter til bruk av pistol som et forsvarsvåpen, men utviklet seg raskt til å bli en ren sportsgren uten noen særlig forankring i det opprinnelige formålet. Skyteformen ekspanderte til Europa, Australia, Sør-Amerika og Afrika innen kort tid.

Dynamisk sportsskyting er i dag en stor internasjonal idrett og vektlegger sikker våpenbehandling svært høyt. Gjennom krav til våpen som kan brukes og måten konkurransene blir gjennomført på forsøker man å forene presisjon, kraft og hurtighet, noe man finner igjen i mottoet til det internasjonale forbundet som er «Diligentia, Vis, Celeritas» (DVC) som er latin for «presisjon, kraft, hurtighet». Skyteprogrammene utføres både med pistol, revolver, hagle og rifle, og skytterne blir delt i forskjellige klasser kalt «divisjoner» etter ferdighet og våpentype som blir brukt. Det brukes kun grovkalibrede våpen, og for pistol er 9 mm minste kaliber.

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

IPSC Classic er den mest brukte skiven dynamisk
IPSC Classic Popper er det mest brukte stålmålet

Skytterene går individuelt gjennom ulike løyper kalt «stages», hvor målet er å få flest poeng på kortest mulig tid. Hver løype består av flere skiver som skal skytes, og vanligvis må skytteren bevege seg og skyte fra flere posisjoner, skyte under eller over hindringer og i andre uvante stillinger. Det er ingen standard øvelser eller fast plassering av blinkene, og slik unngår man at sporten blir standardisert og kjedelig. Øvelsene er utformet slik at skytteren må være oppfinnsom, og løsningene av øvelser varierer. For å kåre en sammenlagtvinner blir poengsum for hver øvelse lagt sammen, og løyper med mange skiver vil dermed telle mer enn øvelser med få skiver når sammenlagtresultatet skal kalkuleres.

Vanligvis vil skytterne få lov til å gå gjennom løypen og foreta en besiktigelse for å kunne legge opp en taktikk for gjennomføringen, men på noen stevner kan det også dukke opp øvelser som er ukjente for skytteren slik at oppgaven må løses på sparket. For å ivareta sikkerheten blir skytteren alltid fulgt av en funksjonær under gjennomføringen som er ansvarlig for å ta tiden og telle poengene til skytteren, samt passe på at ingen regler brytes.

Poengberegning[rediger | rediger kilde]

Metoden som brukes for å regne sammen poengene i en stage kalles «Comstock», som betyr at tiden blir regnet fra startsignal er gitt til skytteren har avfyrt siste skudd. Til dette brukes spesielle tidtakere som føler når skudd er avfyrt og viser tiden som er gått frem til det siste skuddet. Etter man har regnet sammen poengene på skivene kommer man så frem til en «hitfactor» ved å dele poengene på tiden: hitfactor={poeng \over tid} Skytteren med høyest hitfactor vinner stagen, og får alle poengene fra stagen til sammendraget («overall»). De andre skytterne får en poengsum for stagen utifra hvor mange prosent hitfactoren deres er av vinnerens. Et eksempel er en stage med 120 mulige poeng hvor vinneren skyter 100 poeng på 10 sekunder (10 i hitfactor), mens andremann skyter bare 90 poeng på 10 sekunder (9 i hitfactor). Vinneren får da med seg alle de 120 poengene, mens andremann får 90% av poengene til sammendraget (108 poeng). Et enklere eksempel er at to skyttere får likt antall poeng på skivene, men den ene bruker halvparten så lang tid og får dermed dobbelt så høy hitfactor og poengsum til overall.

Blinker[rediger | rediger kilde]

Det er ikke noen fastsatte måter å arrangere blinkene på slik at øvelsene blir forskjellige hver gang. Det brukes standardiserte skiver både i papp og stål, og de kan være både statiske, bevegelige eller delvis dekket av skiver som ikke skal treffes (no shoots) og gir minuspoeng hvis man treffer dem. Den mest brukte skiven er IPSC Classic som er nærmest åttekantede og 45 x 57 cm store. Den innerste delen som gir mest poeng kalles «A-sonen» og er 15 cm bred.

Det er ingen fastsatte skyteavstander, og blinkene kan for eksempel plasseres på ulike avstander mellom 10 - 25 meter for håndvåpen og 50 - 300 meter for rifle.[1]

Divisjoner[rediger | rediger kilde]

Det konkurreres i forskjellige klasser som kalles divisjoner. Under følger forenklede regler for de ulike divisjonene, men sjekk regelboken for utfyllende informasjon.

Hagle[rediger | rediger kilde]

Minste tillatte kaliber er 20. Dersom man bruker vanlig hagl-ammunisjon skal pappskiver skytes med minst ett skudd, og de to beste hullene i skiven gir poeng. I tilfelle man bruker slug er også 1 skudd per skive standard, men arrangøren kan spesifisere om skiven skal skytes med 1 eller 2 skudd.

Hagle divisjon Minste pf Optiske eller elektroniske sikter tillatt Maks antall skudd i magasin ved start Avtagbare magasiner tillatt Kompensator, flamme- eller lyddemper tillatt Porting tillatt Maksimal totallengde på hagle Hagle må være fabrikkprodusert Annet
Open 480 Ja 14 for faste magasin/ 10 for avtagbare magasin Ja Ja Ja Nei Nei, kan være prototype Hurtigladere tillatt (maks 6 skudd), revolverende eller flere magasintuber tillatt
Modified 480 Nei 14 Nei Ja Ja 1320 mm Nei, kan være prototype
Standard 480 Nei 9 Nei Nei Nei Nei Ja, minst 500 stykker
Standard manual 480 Nei 9 Nei Nei Nei Nei Ja, minst 500 stykker Kun manuell mekanisme

Håndvåpen[rediger | rediger kilde]

Minste tillatte kaliber for håndvåpen er 9x19 mm. Hvis ikke annet er spesifisert for øvelsen må alle pappskiver skytes med minst ett skudd, og de to beste treffene blir tellende. Stålmål må skytes med minst ett skudd og falle for å gi poeng.

Pistol divisjon Optiske/ elektroniske sikter tillatt Minste pf for Minor Minste pf for Major Kulekrav for major Pistol og magasiner må bak hoftebeinet Minimum avtrekksvekt Maksimal våpen-størrelse Magasin-begrensiniger Annet
Open Ja 125 160 Minimum 120 grain 9 mm Nei Nei Nei Maksimal lengde 170 mm (målt på baksiden av magasinet) Kompensator og porting av løp er tillatt
Standard Nei 125 170 10 mm (.40 kaliber) Ja Nei Må passe i IPSC-boksen Pistolen må kunne passe i boksen med hvert magasin som skal brukes
Classic Nei 125 170 10 mm (.40 kaliber) Ja Nei Må passe i IPSC-boksen Pistolen må passe i boksen med hvert magasin som skal brukes. Etter startsignalet kan hvert magasin maksimalt inneholde 8 skudd for major eller 10 skudd for minor. Pistolen må være basert på og se ut som det klassiske 1911-designet, en rekke begrensninger angående modifikasjon står beskrevet nærmere i regelverket.
Production Nei 125 (Kun minor scoring) (Ikke relevant) Ja 2.27 kg for første avtrekk Maksimal løpslengde 127 mm Maksimalt 15 skudd i hvert magasin etter startsignalet. Ettermarkeds-magasiner er tillatt. Pistolen må være på IPSC sin liste over godkjente Production pistoler. Lovlige modifikasjoner begrenser seg generelt til originaldeler fra produsenten til den enkelte modell, ellers kan alle åpne sikter monteres så lenge sleiden ikke modifiseres.
Revolver Nei 125 170 9 mm Ja Nei Nei Man kan maksimalt skyte 6 skudd før man lader om. Revolveren må være fabrikkprodusert og i hovedsak være utformet på en måte som har vært tilbydd av produsenten. En del endringer er tillatt, se regelboken.

Rifle[rediger | rediger kilde]

Det er ikke en grense for minste tillatte kaliber i rifle. Startposisjon er vanligvis slik at kolben skal berøre hoften. Med mindre annet er spesifisert for øvelsen må pappskiver skytes med minst et skudd per skive for å gi poeng, med beste treff som tellende. Vanligvis blir det spesifisert 1 skudd per pappskive i MAO/MAS-divisjonene, og 2 skudd per pappskive i SAS/SAO-divisjonene. Stålmål må skytes med minst ett skudd, og for å gi poeng må det falle eller reagere på annen måte.

Rifle divisjon Lademekanisme Optiske/ elektroniske sikter tillatt Minste pf for Major Minste pf for Minor Maksimal ammunisjonskapasitet (maksimalt ladet) Kompensator, flamme eller lyddemper tillatt Tofot eller lignende tillatt Fremre vertikalgrep tillatt (med maksimal lengde 152 mm fra løpets kjernelinje)
Semi Auto Open (SAO) Selvladende Ja 320 150 Nei Ja Ja (Ikke relevant)
Semi Auto Standard (SAS) Selvladende Nei 320 150 Nei Ja, maks 26 x 90 mm Nei Ja
Manual Action Open (MAO) Manuell Ja 320 150 Nei Ja Ja (Ikke relevant)
Manual Action Standard (MAS) Manuell Nei 320 150 6 skudd (5 i magasinet) Nei Nei Ja
Manual Action Standard 10 Manuell Nei 320 150 11 skudd (10 i magasinet) Ja, men kun fra fabrikk og med maksimal lengde 65 mm Nei Ja

Nasjonale grener[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de internasjonale grenene administrerer DSSN egne nasjonale grener kalt Sivilpistol 1-5. Sivilpistol følger stort sett de samme reglene som for dynamisk håndvåpen med et par unntak.[2]

Kategorier[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet konkurrerer alle deltakerne innenfor en divisjon mot hverandre, men dersom det er nok deltakere kan det opprettes egne kategorier for Lady (kvinner), Junior (deltakere under 21 år), Senior (deltakere over 50 år) eller Super Senior (deltakere over 60 år).

Konkurranser og mesterskap[rediger | rediger kilde]

Det arrangeres konkurranser på alle nivåer: Interne klubbstevner (level I), stevner med deltakere fra forskjellige klubber (level II), regionale stevner som norgesmesterskap (level III), kontintale mesterskap som Europamesterskap (level IV) og verdensmesterskapet (level V) som kalles World Shoot. World Shoot har vært arrangert siden 1975 og er nummerert med romertall. Nordmannen Jan Foss vant i 1976 Norges første VM-tittel i Open-divisjonen under World Shoot II i Salzburg, Østerrike. Den andre norske VM-tittelen ble tatt i 2014 av Hilde Nakling da hun ble verdensmester i divisjonen Standard Lady under World Shoot XVII i Florida, USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]