Dynamisk sportsskyting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Praktisk skyting)
Gå til: navigasjon, søk

Dynamisk sportsskyting (tidligere kjent som praktisk skyting) er en skytesport hvor man prøver å forene de tre prinsippene presisjon, kraft og hurtighet ved at man bruker et våpen av en viss minstekraft til å skyte på poenggivende skiver over kortest mulig tid. I Norge organiseres sporten gjennom klubber tilsluttet Dynamisk Sportsskyting Norge (DSSN), og internasjonalt administreres den av International Practical Shooting Confederation (IPSC).

Historie[rediger | rediger kilde]

Fem av de mest kjente skytterne som var med fra starten i California på 50-tallet. Fra venstre: Ray Chapman, Elden Carl, Thell Reed, Jeff Cooper, Jack Weaver.

Opprinnelig ble dynamisk sportsskyting utviklet i California1950-tallet med mål om å utvikle ferdigheter til bruk av pistol som et forsvarsvåpen, men utviklet seg raskt til å bli en ren sportsgren uten noen særlig forankring i det opprinnelige formålet. Skyteformen ekspanderte til Europa, Australia, Sør-Amerika og Afrika innen kort tid.

Dynamisk sportsskyting er i dag en stor internasjonal idrett og vektlegger sikker våpenbehandling svært høyt. Gjennom krav til våpen som kan brukes og måten konkurransene blir gjennomført på forsøker man å forene presisjon, kraft og hurtighet, noe man finner igjen i mottoet til det internasjonale forbundet som er «Diligentia, Vis, Celeritas» (DVC) som er latin for «presisjon, kraft, hurtighet». Skyteprogrammene utføres både med pistol, revolver, hagle og rifle, og skytterne blir delt i forskjellige klasser kalt «divisjoner» etter ferdighet og våpentype som blir brukt. Det brukes kun grovkalibrede våpen, og for pistol er 9 mm minste kaliber.

Gjennomføring[rediger | rediger kilde]

IPSC Classic er den mest brukte skiven dynamisk
IPSC Classic Popper er det mest brukte stålmålet

Skytterene går individuelt gjennom ulike løyper kalt «stages», hvor målet er å få flest poeng på kortest mulig tid. Hver løype består av flere skiver som skal skytes, og vanligvis må skytteren bevege seg og skyte fra flere posisjoner, skyte under eller over hindringer og i andre uvante stillinger. Det er ingen standard øvelser eller fast plassering av blinkene, og slik unngår man at sporten blir standardisert og kjedelig. Øvelsene er utformet slik at skytteren må være oppfinnsom, og løsningene av øvelser varierer. For å kåre en sammenlagtvinner blir poengsum for hver øvelse lagt sammen, og løyper med mange skiver vil dermed telle mer enn øvelser med få skiver når sammenlagtresultatet skal kalkuleres.

Vanligvis vil skytterne få lov til å gå gjennom løypen og foreta en besiktigelse for å kunne legge opp en taktikk for gjennomføringen, men på noen stevner kan det også dukke opp øvelser som er ukjente for skytteren slik at oppgaven må løses på sparket. For å ivareta sikkerheten blir skytteren alltid fulgt av en funksjonær under gjennomføringen som er ansvarlig for å ta tiden og telle poengene til skytteren, samt passe på at ingen regler brytes.

Poengberegning[rediger | rediger kilde]

Metoden som brukes for å regne sammen poengene i en stage kalles «Comstock», som betyr at tiden blir regnet fra startsignal er gitt til skytteren har avfyrt siste skudd. Til dette brukes spesielle tidtakere som føler når skudd er avfyrt og viser tiden som er gått frem til det siste skuddet. Etter man har regnet sammen poengene på skivene kommer man så frem til en «hitfactor» ved å dele poengene på tiden: hitfactor={poeng \over tid} Skytteren med høyest hitfactor vinner stagen, og får alle poengene fra stagen til sammendraget («overall»). De andre skytterne får en poengsum for stagen utifra hvor mange prosent hitfactoren deres er av vinnerens. Et eksempel er en stage med 120 mulige poeng hvor vinneren skyter 100 poeng på 10 sekunder (10 i hitfactor), mens andremann skyter bare 90 poeng på 10 sekunder (9 i hitfactor). Vinneren får da med seg alle de 120 poengene, mens andremann får 90% av poengene til sammendraget (108 poeng). Et enklere eksempel er at to skyttere får likt antall poeng på skivene, men den ene bruker halvparten så lang tid og får dermed dobbelt så høy hitfactor og poengsum til overall.

Blinker[rediger | rediger kilde]

Det er ikke noen fastsatte måter å arrangere blinkene på slik at øvelsene blir forskjellige hver gang. Det brukes standardiserte skiver både i papp og stål, og de kan være både statiske, bevegelige eller delvis dekket av skiver som ikke skal treffes (no shoots) og gir minuspoeng hvis man treffer dem. Den mest brukte skiven er IPSC Classic som er nærmest åttekantede og 45 x 57 cm store. Den innerste delen som gir mest poeng kalles «A-sonen» og er 15 cm bred.

Det er ingen fastsatte skyteavstander, og blinkene kan for eksempel plasseres på ulike avstander mellom 10 - 25 meter for håndvåpen og 50 - 300 meter for rifle.[1]

IPSC-divisjoner[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen ble IPSC skutt med valgfrie våpen, men etterhvert ble det klart at forskjellig utstyr hadde en del å si og det ble laget flere divisjoner. Under følger forenklede regler for de ulike divisjonene, men sjekk regelboken for utfyllende informasjon.

Håndvåpen[rediger | rediger kilde]

Minste tillatte kaliber for håndvåpen er 9x19 mm.

Open Division
Dette er «Formel 1»-divisjonen hvor nesten alt av utstyr er lov, og den eneste divisjonen hvor det er tillatt med kompensator og optiske sikter. Ofte brukes kaliber .38 Super eller 9x19 mm ladet til Major.
Standard Division
Våpen med magasin må passe i «IPSC-boksen» som har dimensjonene 225×150×45 mm, men utover det kan man stort sett modifisere våpenet som man selv ønsker, bortsett fra å montere kompensator eller optiske sikter. For å klare Major må kulediameteren være minst 10 mm (.40 kaliber).
Production Division
Divisjonen er tillater svært få modifikasjoner, og er begrenset til typiske tjenestevåpen som står på IPSC sin «Production List». Første avtrekk må være double action på minst 2,27 kg, og divisjonen er den eneste som bare scores i Minor. Det lønner seg dermed ikke med kraftigere kaliber enn 9 mm, og sammen med maksimal magasinkapasitet på 15 skudd gjør dette at man kan være konkurransedyktig uten å kjøpe så mye dyrt utstyr og ammunisjon. Tillatte modifikasjoner er påføring av grip tape enkelte steder og bytting av sikter så lenge sleiden ikke modifiseres. Det kan bare benyttes reservedeler fra våpenets opprinnelige produsent, men ettermarkeds-magasiner er tillatt. Polering av avtrekk er ikke tillatt, bortsett fra nødvendig tilpasning.
Classic Division
Divisjonen ble introdusert i 2011. Pistolen må passe i IPSC-boksen og være basert på det klassiske 1911-designet, som er beskrevet nærmere i regelverket. Man kan velge mellom 8 skudd i Major og 10 skudd i Minor.
Revolver Division
I revolver divisjonen er det ikke tillatt med kompensator eller optiske sikter. Tønnen kan ha hvilken som helst kapasitet, men man kan maksimalt avfyre 6 skudd før omlading. Minste kaliber er .38 Special eller 9x19 mm.
Modified Division
Modified er en utgått divisjon som var en blanding mellom Open og Standard. Våpenet måtte passe i IPSC-boksen, men kunne ha kompensator og optiske sikter. Da man gikk bort fra divisjonen hadde den en viss utbredelse i noen land sør i Europa, men var ellers lite utbredt.

Rifle[rediger | rediger kilde]

Det er ikke en grense for minste tillatte kaliber i rifle, så lenge man klarer faktorkravet. Startposisjon er vanligvis slik at kolben skal berøre hoften.

Semi Auto Open (SAO)
Dette er Formel 1-divisjonen for selvladende rifler. Det er tillatt med optiske sikter, tofot og kompensator.
Semi Auto Standard (SAS)
Standard divisjonen er begrenset til jernsikter. Videre er det begrensning på kompensatorens størrelse (maksimalt 26x90 mm), og tofot er ikke tillatt.
Manual Action Open (MAO)
Manual divisjonene er begrenset til manuelle mekanismer. I Manual Action Open er det fri magasinkapasitet, og tillatt med optiske sikter, kompensator og tofot.
Manual Action Standard (MAS)
Manual Action Standard skytes med jernsikter, har magasinbegrensning på 6 skudd (5 i magasinet), og det er ikke tillatt med kompensator eller tofot.
Manual Action Standard 10 (MAS10)
MAS10 er en prøvedivisjon som er en mellomting mellom MAS og MAO. Det skytes med jernsikter, magasinbegrensningen er 11 skudd (10 i magasinet) og kompensator er kun tillatt dersom riflen kommer slik fra fabrikk.

Hagle[rediger | rediger kilde]

Minste tillatte kaliber er 20. For tiden arrangeres ikke konkurranser i Norge, men man kan reise til utlandet for å konkurrere. Startposisjon er vanligvis slik at kolben skal berøre hoften.

Open
Formel 1-divisjonen for hagler. Det er den eneste hagledivisjonen som tillater optiske sikter, avtagbare magasiner eller bruk av hurtigladere for innvendige magasiner. Kompensator tillatt.
Modified
Kompensator tillatt, men ellers må haglen ha innvendige magasiner og jernsikter. Lengden på haglen må være minst 1320 mm.
Standard
I Standard må man bruke jernsikter. Dessuten må det være produsert minst 500 eksemplarer av våpenet, og kompensator er ikke tillatt.
Standard Manual
Standard Manuel er den eneste divisjonen som krever manuell mekanisme. Ellers må man som i Standard bruke jernsikter, og det må være produsert minst 500 eksemplarer av våpenet. Kompensator er ikke tillatt.

Nasjonale grener[rediger | rediger kilde]

I tillegg til de internasjonale grenene administrerer DSSN egne nasjonale grener kalt Sivilpistol 1-5. Sivilpistol følger stort sett de samme reglene som for dynamisk håndvåpen med et par unntak.[2] Istedet for hit factor brukes «tid pluss» scoring, som betyr at man får tilleggstid for dårlige treff.

Plusstid:

  • A-treff: 0 sekund
  • C-treff: 0,5 sekund
  • D-treff: 1,5 sekund
  • Bom: 5 sekund
  • PT (no shoot): 5 sekund (maksimalt en gang)
  • Prosedyrefeil: 3 sekund
Klasse 1
Dette er klassen for de minste pistolene og revolverne. Kaliber må være mindre enn 8 mm, og våpen med magasin må passe i den minste målesken som er 185x120x30 mm. Klasse 1 skiller seg ut på et par punkter:
  • Man starter med våpenet i 45°, hylster er kun til transport.
  • Det skytes 1 skudd per skive, istedet for 2 som de andre klassene.
  • Det blir ikke utført omlading.
Klasse 2
Pistoler i klasse 2 må ha kaliber mellom 8,9 og 9 mm og passe i en måleske på 185x135x34 mm.
Klasse 3
Pistoler i klasse 3 må ha kaliber 10 mm eller større, og passe i den samme måleske som klasse 2 (185x135x34 mm).
Klasse 4
Revolverklasse for kaliber 7,5 mm eller større, løpet kan ikke være lengre enn 80 mm.
Klasse 5
I klasse er 5 pistoler og revolvere i kaliber .22 lr tillatt. Det er ingen måleske, og det er tillatt med kompensator og optikk.

Steel Challenge[rediger | rediger kilde]

Steel Challenge er en disiplin med standardiserte løyper hvor det utelukkende skytes på stålmål.

Kategorier[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet konkurrerer alle deltakerne innenfor en divisjon mot hverandre, men dersom det er nok deltakere kan det opprettes egne kategorier for Lady (kvinner), Junior (deltakere under 21 år), Senior (deltakere over 50 år) eller Super Senior (deltakere over 60 år).

Konkurranser og mesterskap[rediger | rediger kilde]

Det arrangeres konkurranser på alle nivåer: Interne klubbstevner (level I), stevner med deltakere fra forskjellige klubber (level II), regionale stevner som norgesmesterskap (level III), kontintale mesterskap som Europamesterskap (level IV) og verdensmesterskapet (level V) som kalles World Shoot. World Shoot har vært arrangert siden 1975 og er nummerert med romertall. Nordmannen Jan Foss vant i 1976 Norges første VM-tittel i Open-divisjonen under World Shoot II i Salzburg, Østerrike. Den andre norske VM-tittelen ble tatt i 2014 av Hilde Nakling da hun ble verdensmester i divisjonen Standard Lady under World Shoot XVII i Florida, USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]