Poul de Løvenørn
| Poul de Løvenørn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 11. aug. 1751[1][2] Antvorskov | ||
| Død | 16. mars 1826[1][2] (74 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Kartograf, marineoffiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Søværnets Officersskole | ||
| Far | Frederik de Løvenørn | ||
| Barn | Frederik Ernst Vendelbo de Løvenørn | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
| Militær grad | Admiral | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Poul de Løvenørn (født 11. august 1751 på Antvorskov Kloster, død 16. mars 1826 i København) var en dansk marineoffiser og kartograf.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønnesønn av Poul Vendelbo Løvenørn og sønn av Frederik de Løvenørn og Frederikke født Holsten.
Løvenørn kom inn på Søkadetakademiet 1767, var flittig og ble sekondløytnant 1770. Under seilas med en fregatt til Middelhavet kom skipet ut for storm i Nordsjøen og mistet alle tre mastene og måtte returnere før toktet fortsatte med en annen fregatt. Løvenørn var så i flere år hjemme og arbeidet med astronomi og navigasjon. 1776 ble han premierløytnant. To år senere gikk han i fransk orlogstjeneste sammen med ni andre danske. Han gjorde seg raskt avholdt og aktet og ble ansatt som eskadresjefens adjutant og forfremmet til lieutenant de vaisseaux. Også her arbeidet han med navigasjon når mulighetene bød seg. Han utviklet vennskap med flere franske vitenskapsmenn, som Borda, Lalande, Méchain o. fl., og han ble medlem av Académie de marine i Brest.
Et havari i Atlanterhavet svekket Løvenørns helse. I 1781 ble han utnevnt til dansk kapteinløytnant; og i 1782 vendte han hjem for at overta ledelsen av en ekspedisjon, som gikk ut på å undersøke forskjellige vitenskapelige problemer innen navigasjon, og teste ut ny dansk teknologi. Før ekspedisjonen studerte han en tid ved Københavns Universitets Observatorium sammen med andre offiserer som skulle delta i ekspedisjonen. Ekspedisjonen med skipet Prøven gikk til Frankrike, Portugal, Asorene og Antillene og varte ett år. Rapporten til Videnskabernes Selskab som Løvenørn skrev om resultatene av sine undersøkelser ble trykt i 1786 og førte til at han (1784) ble opptatt som medlem i selskapet.
Initiativtaker til Sjøkartarkivet
[rediger | rediger kilde]1783 ble Løvenørn utnevnt til generaladjutant. I 1784 ble det danske sjøkartarkivet opprettet, etter hans forslag, med det franske Dépôt des cartes de marine som mønster, og Løvenørn ble ansatt som dets direktør. Det er særskilt på grunn av sitt fremragende arbeid her at Løvenørn har blitt kjent. Hans arbeid gjorde det mulig med hensiktsmessig navigasjon i danske - og norske - farvann. I en årrekke reiste han rundt ved kystene i Danmark-Norge, drev oppmåling og fikk tegnet gode pålitelige kart, forbedret havnene, fikk på plass sjømerker og fyr m.m. Før Løvenørns tid hadde man kun kart av begrenset kvalitet.
En viktig medarbeider var Carl Frederik Grove som også var deltaker på Løvenørns ekspedisjon til Grønland.
Ekspedisjon til Grønland
[rediger | rediger kilde]I 1786 dro han til Grønland i for å undersøke Østbygden, men på grunn av drivis nådde ekspedisjonen ikke fram dit. Ekspedisjonen anløp Island og Shetland og benyttet anledningen til å studere forholdene, slik at han senere kunne udarbeide kart og farvannsbeskrivelser over disse områdene. Resultatet var kart, så pålitelige at de kunne brukes i hele det neste århundre.
Ekspedisjoner til Sverige og Russland
[rediger | rediger kilde]I 1785 dro Løvenørn på en vitenskapelig ekspedisjon til Sverige. To år senere ble han sendt i en særlig misjon til det russiske hof, hvor han gjorde så godt inntrykk at Katarina II senere ga ham tilbud om gå i sin tjeneste. Løvenørn avslo dette tilbudet. I 1788 attacheredes han den russiske viceadmiral von Dessen, der dengang opererede med en eskadre i danske farvande.
I 1791 ble han igjen sendt ut i et diplomatisk ærend, som sjef på en fregatt med gave til keiseren av Marokko for å slutte en traktat. Løvenørn utførte oppdraget; på tilbaketuren ett år senere kom han ut for storm i Nordsjøen og måtte overvintre i Norge.
Losvesenet
[rediger | rediger kilde]I 1796 fikk Løvenørn ansvaret for losvesenet i Danmark-Norge. Det ble reformert og forbedret og innrulleringssjefene fikk tilsyn med losvesenet lokalt i Danmark og Norge.
Annet administrativt virke
[rediger | rediger kilde]Danske myndigheter henvendte seg til Løvenørn da en epidemi av gul feber raste i Vestindia og Amerika. Løvenørn fikk opprettet en karantenestasjon i Kristiansand og fikk på plass bestemmelser om bruk av karantene i Danmark og Norge.
I 1799 besøkte han området omkring Ejderen og laget en plan for kanalen. I 1809 organiserte han fergevesenet i Danmark. Samme år ble han medlem av kanaldirektionen, som i 1811 ble avløst av en kanal-, havne- og fyrdirektion, som han også fikk plass i. 1816 blev han deputeret i Generaltoldkammer- og Kommercekollegiet.
Løvenørn var også et nyttig og virksomt medlem av Landhusholdningsselskabet og av Selskabet til Husflidens Fremme.
Dessuten førte han en stor korrespondanse med de utenlandske vitenskapelige selskaper som han var medlem av, blant annet Institut de France.
Forfremmelser og æresbevisninger
[rediger | rediger kilde]Løvenørn steg etter hvert på den militære rangstige. I 1789 ble han kaptein, 1797 kommandørkaptein, 1804 kommandør og 1812 kontreadmiral. I 1809 ble han Ridder af Dannebrog, 1812 Dannebrogsmann, i 1815 ble han dekorert med Kommandørkorset af Dannebrog, 1824 med Storkorset; i tillegg mottok han i årenes løp en mengde utenlandske ordner. I 1804 fikk han en kostbar gave fra det russiske hoff som takk for den store nytte en russisk flåte som oppholdt seg ved de danske kyster hadde hatt av hans forbedring av farvannsbeskrivelsene.
Vinteren 1825-26 begynte Løvenørns helse å svikte; han sa derfor fra seg en del virksomheter, men fortsatte sin yndlingsvirksomhet på Sjøkartarkivet. Her gjorde han ferdig 60 prosjekter med sjøkart og tilhørende farvannbeskriveleser, helt fra det nordligste Island til de sørligste danske farvann. Mens han holdt på med dette arbeidet døde han. Løvenørn ble husket som en nobel personlighet og en usedvanlig dyktig mann.
Ekteskap
[rediger | rediger kilde]Han ble gift første gang 12. desember 1792 i Holmens Kirke i København med Anna Maria Philippine Dumreicher (22. september 1754 i København – 8. desember 1795 sst.). Hun var datter av kommandørkaptein Johan Heinrich Dumreicher og hustru. Etter hennes død i 1795 giftet han seg 21. april 1797 med Caroline Henriette Gjedde i Holmens Kirke (18. februar 1762 i København – 19. februar 1842 sst.), datter av kaptein i Søetaten Ernst Jacob Gjedde (1722-62) og Sophie Megthilde Margrethe Richard (Rickers) (1735-1768).
Han er omtalt i Peter Schiønnings papirer.
Løvenørn er begravet på Assistens Kirkegård.
En gate i bydelen Christianshavn i København bærer hans navn.
Portretter
[rediger | rediger kilde]- Pastell hos grev Holstein-Løvenørn; kopi af C.A. Jensen 1834 på Frederiksborgmuseet.
- Pastell af Christian Horneman sammesteds.
- Marmorbyste av August Saabye sst. Miniature sst.
- Byste på Københavns Observatorium.
- Stikk af Johann Gottlieb Bärenstecher 1801.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som , Poul de LØvenØrn, CTHS person-ID 119126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Poul Løvenørn, Dansk Biografisk Leksikon-ID Poul_Løvenørn[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Løvenørn, Poul i Carl Frederik Bricka, Dansk biografisk Lexikon (1. utgave, 1896)