Post-keynesiansk økonomi

Post-keynesiansk økonomi er en samfunnsøkonomisk tankeretning. Det er en av flere ulike retninger innen økonomisk vitenskap med røtter i John Maynard Keynes' arbeid, ikke minst hans hovedverk, Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger, fra 1936. Blant de mest fremtredende post-keynesianere regnes Michał Kalecki, Joan Robinson, Nicholas Kaldor og Hyman Minsky. Keynes' første biograf, Lord Skidelsky, har skrevet at den post-keynesianske skolen har vært nærmest ånden i Keynes' eget arbeid. I dag regnes post-keynesianere som en heterodoks økonomisk retning i opposisjon til mainstream økonomiske tanker. Dette i motsetning til nykeynesiansk økonomi, som er en del av den nye nyklassisistisk syntese, som er inkludert i dagens dominerende økonomiske paradigme.

Begrepet «post-keynesiansk» ble først brukt i referanse til egen økonomisk retning av Eichner og Kregel i 1975. Siden fulgte etableringen av tidsskriftet Journal of Post Keynesian Economics i 1978. Frem til 1975, og av og til også i nyere arbeid, refererer til ordet «post-keynesiansk» rett og slett til de økonomiske tanker som oppsto etter 1936, året for utgivelsen av Keynes' Allmenn teori.

Innholdet i post-keynesianismen

Post-keynesianere mener at Keynes' teori er svært uriktig fremstilt av både i den nyklassiske syntese som dominerte makroøkonomisk tenkning i 1950-og 1960-tallet, og av nykeynesianerne, som vokste fram på 1980-tallet. Post-keynesiansk økonomi kan bli sett på som et forsøk på å gjenopprette økonomisk teori i lys av Keynes' egne tanker og ideer. Allerede tidlig distanserte imidlertid noen post-keynesianere som for eksempel Joan Robinson seg fra Keynes, og en del av moderne post-keynesianisme finnes ikke hos Keynes. Blant annet har Robinson og Hyman Minsky lagt vekt på å understreke betydningen for økonomien av de praktiske forskjeller mellom ulike typer investeringer, i motsetning til Keynes' mer abstrakte behandling av samme emne.

Det teoretiske grunnlaget for post-keynesiansk økonomi er prinsippet om effektiv etterspørsel, dvs. at den samlede etterspørselen i økonomien er viktig, både på kort og på lang sikt. Dermed har en uregulert markedsøkonomi ikke automatisk en tendens til å gjenopprette et strukturelt nivå for sysselsetting etter en resesjon. I motsetning til nykeynesianerne mener post-keynesianerne at det teoretiske grunnlaget for markedets manglende evne til å gi full sysselsetting ikke er stive priser og lønninger. Post-keynesianerne avviser typisk John Hicks' IS-LM-modell, som er et viktig element i den nyklassiske syntese.

Post-keynesiansk økonomi har spredt seg fra teorien om samlet sysselsetting til teorier om inntektsfordeling, vekst, handel og utvikling, hvor pengeetterspørselen spiller en sentral rolle. I mainstream-tradisjonen vil disse forholdene, i alle fall på lang sikt, være bestemt av realøkonomiske størrelser som for eksempel teknologi og preferanser.

Innen for monetær økonomi var post-keynesiansk økonomer blant de første til å understreke at pengemengden (tilførsel av nye penger) varierer med etterspørselen etter banklån. Det innebærer at sentralbanken kan velge å styre enten pengemengden eller renten, men ikke begge deler samtidig. Dette synet er i stor grad innarbeidet i dagens pengepolitikk, der renten snarere enn pengemengden nå brukes som styringsverktøy.

Innenfor finansområdet har Hyman Minsky utviklet en teori om finanskriser basert på finansiell svakhet, som har fått fornyet oppmerksomhet i de siste årene.

Post-keynesiansk tidsskrifter

Mye moderne post-keynesiansk arbeidet blir publisert i Journal of Post Keynesian Economics, Cambridge Journal of Economics, Review of Political Economy og Journal of Economic Issues.

Litteratur

• Anton Hellesøy og Thorvald Grung Moe (2021). «Post-keynesiansk økonomi og ny monetær teori». I Tone Smith, Ebba Boye og Bent Arne Sæther. Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget. Oslo: Solum. s. 129–152. ISBN 9788256026333.