Pityomacer

Pityomacer
	Nomenklatur
	Pityomacer; Kuschel, 1989
	Populærnavn
	furublomstsnutebiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Overfamilie	Curculionoidea
	Økologi
Antall arter:	3
Habitat:	terrestrisk, de fleste på hannkongler av bartrær
Utbredelse:	Nord-Amerika
	Inndelt i

Pityomacer er en slekt av barblomstsnutebiller. De er regnet blant de mest primitive i snutebille-gruppen (Curculionoidea). Både larver og voksne lever av pollen, de aller fleste artene på hannkongler av bartrær. Det finnes to arter i Norge.^[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (2 – 5 mm), avlange biller, mørke på farge. Oversiden er kledt med fine, utstående hår. Hodet er trukket frem til en mer eller mindre lang snute som ofte er noe utvidet mot spissen. Antennene er 11-leddete, perlekjedeformede, litt tykkere mot spissen, ikke knebøyde. De sitter festet på snuten, i den ytterste halvdelen. Fasettøynene er temmelig store, runde og utstående. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, markert smalere enn dekkvingene, sett ovenfra avrundet firkantet. Dekkvingene er parallellsidige, med markerte «skuldre», kraftig punkterte, men uten tydelige punktrekker. Beina er middels lange, slanke, føttene er fire-leddete med det tredje leddet dypt delt i to fliker.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Av de 22 slektene de nålevende nemonychidene deles inn i, lever alle bortsett fra to på hannkongler (hannblomster) av ulike slags nakenfrøete planter (hovedsakelig bartrær), der de spiser pollen. Artene i denne gruppen lever på furu-slekten (Pinus). Alle de nakenfrøete plantene er såkalt primitive plantegrupper som har eksistert lenge og det er sannsynlig at de mange fossile artene hadde et lignende levevis. De utvokste larvene kryper ut av hannkonglen, faller til bakken, graver seg ned og forvandler seg til en puppe. Puppestadiet kan vare opptil 2 år.