Piteå
Piteå | |||
---|---|---|---|
Land | Sverige | ||
Retningsnummer | 0911 | ||
Areal | 2 385 hektar[1] | ||
Befolkning | 23 934[1] (2020) | ||
Bef.tetthet | 10,04 innb./hektar | ||
Nettside | www | ||
Piteå 65°19′11″N 21°27′04″Ø | |||
Piteå (umesamisk: Byöhđame, lulesamisk: Bihtám, pitesamisk: Bidum, finsk: Piitime, nordsamisk: Biŧon, meänkieli: Piitin) er en by i Norrbottens län, i landskapet Norrbotten i Sverige. Den er administrasjonssenter for Piteå kommune. Byen har 23 900 innbyggere (2020). [2] Piteå ligger ved utløpet til Piteelven, er en turist- og sommarby og står for en stor del av sommerturismen i Norrbotten. I Piteå bygges en av de største landbaserte vindmølleparkene i Europa, Markbygden.[3]. Piteå er også kjent for byens dialekt, pitemål og for matretten pitepalt.
Historie
[rediger | rediger kilde]Tidligere, var Piteå plassert der hvor Öjebyn i dag ligger. I området Pite lappmark drev man handel med samene. År 1620 begynte arbeidet med byplanene for Piteå. I eldre dokumenter kan man se at det var uenighet rundt hvor byen skulle plasseres.[4] Piteå fikk bystatus i år 1621.[2] I 1668 ble byen flyttet etter at det vart en stor brann i juli 1666. Den ble da flyttet til sin nåværende plass, Häggholmen, hvor havneforholdene er bedre. Mange av de gamle husene i sentrum er bevart, men deler av den gamle trehusbebyggelsen i bykjernen ble i 1980-årene erstattet med lav trehusbebyggelse. Rådhuset fra 1830 er nå museum.[2] Fra 1810–1856 var Piteå "residensby" i Norrbottens län. Ved starten av 1900-tallet hadde byen kun 2 500 innbyggere. Jernbanen mellom Älvsbyn og Piteå ble åpnet 1915,[5] hvilket bidro til en befolkningsøkning. I tillegg til havnen, som tidlig ble viktig, er skogen viktig for området. I Piteå kommune drives plast- tre og, treforedlingsindustri i tillegg til jord- og skogbruk.[2]
Piteå kommune
[rediger | rediger kilde]Piteå kommune ligger ved Bottenviken, lengst sørøst i Norrbottens län. Kommunen har 42 400 innbyggere (2022) og et areal på 3112 kvadratkilometer. Kommunen har skjærgårdskyst og flatt terreng med stort innslag av myr.[2] I vest ligger innsjøene Pjesker og Gråträsket. Piteå by ble ved kommunereformen 1862 en stadskommune og ble så ytterligere utvidet i 1967 og gikk i 1971 inn i Piteå kommune, hvor Piteå siden da er senter for kommunen. I kirkelig betydning tilhørte byen Piteå "stadsforsamling" og Piteå "landsforsamling". De gikk i 2010 sammen i Piteå forsamling. Fra 1918 tilhører også deler Hortlax forsamling. Byen hørte, til 1943, til i domkretsen for Piteå rådhusrett og deretter, til 1971, til i Piteå og Älvsby "tingslag". Fra 1971 til 2002 hørte Piteå til i Piteå "domsaga" (1971-2002). Piteå "domsaga" og byen er siden 2002 en del av Luleås "domkrets".[6]
Byen
[rediger | rediger kilde]Piteå statskirke er den eldste bygningen i byen og ble bygget 1684-1686. Den er den eneste gjenværende bygningen fra byens tidligste historie. I Piteå har man ønsket ta vare på de små butikkene i sentrum: Dette gjør at det er begrenset med større butikker. Badhusparken er den største parken og ligger i utkanten av sentrum. Småbåthavnen ligger i gangavstand fra sentrum. Litt vest for sentrum ligger Öjebyn, hvor Piteå tidligere lå. I dag har Öjebyn og Piteå vokst sammen og Öjebyn er blitt en bydel av Piteå. Det gjelder også flere andre plasser og eksempler på dette er, Bergsviken, Pitholm, Hortlax, Djupviken, Munksund og Skuthamn.
Kommunikasjoner
[rediger | rediger kilde]E4 passerer Piteå og det er bussforbindelse til flere plasser, blant annet Stockholm. Det er jernbaneforbindelse, siden 1915, via Piteåbanen og til Älvsbyn, en stasjon på Stambanan genom övre Norrland. Siden 1972 er det kun godstrafikk på banen. Flyplasser er Luleå, "Kallax flyplats", sirka 53 kilometer nord for byen, og Skellefteå flygplats 98 kilometer sør for Piteå.
Kultur og fritid
[rediger | rediger kilde]Pite havsbad, nær Piteälvens utløp, har en fem kilometer lang sandstrand, eventyrbad, aktivitetssentrum og en stor camping. De har også konferansemuligheter og diverse fritidsaktiviteter. Summer Games er en stor fotballturnering, Midnight Sun International er en internasjonal dragracingkonkurranse. Annet hvert år er Piteå vert for Stora Nolia med ca 95 000 gjester og over 800 utstillere. Allerede på 1960-tallet ble "Gatufestivalen Piteå Dansar Och Ler (PDOL)" arrangert for første gang og den er med sine 120 000 besøkende en av Sveriges største gatufestivaler. Etter gågaten ligger Piteås to shoppingsenter.
Musikkliv
[rediger | rediger kilde]Piteå har et av Sveriges eldste storband, Roxy storband. Fra Piteå kommer også Popsicle og folkrockbandet Euskefeurat med komikeren Ronny Eriksson som frontmann. Bo "Kasper" Sundström er oppvokst i Piteå.
Klima
[rediger | rediger kilde]Piteå har et subarktisk klima med lang og kald vinter, der høst og vår er forholdsvis kort. Piteås varmerekord er fra 1945 og er på 34,9 °C.[7] Norrbottenkysten er mindre utsatt for stormer enn resten av kysten.
Kjente personer fra Piteå eller med tilknytting til Piteå
[rediger | rediger kilde]- Hannah Bergstedt, politiker (S)
- Christopher Jacob Boström, filosof
- Nils Edén, partileder for Liberala samlingspartiet 1918-1924 og han var den svenske statsministeren 1917-1920
- Helena Engman, kulestøter
- Ebba Hedqvist, skulptør og kunstner
- Tomas Holmström, ishockeyspiller
- Magnus Ingesson, skiløper
- Niklas Jonsson, skiløper
- Lennart Jähkel, skuespiller
- Anna Magnusson, skiskytter
- Liza Marklund, forfatter
- Magdalena Pajala, skiløper
- Daniel Solander, lærling til Carl von Linné
- Hanna Öberg, skiskytter
- Elvira Öberg, skiskytter
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b (på sv) Statistiska tätorter 2020, befolkning, landareal, befolkningstäthet per tätort, Statistiska centralbyrån, 24. november 2021, Wikidata Q112914414, https://www.scb.se/hitta-statistik/statistik-efter-amne/miljo/markanvandning/tatorter/pong/tabell-och-diagram/statistiska-tatorter-2020-befolkning-landareal-befolkningstathet-per-tatort/
- ^ a b c d e (no) «Piteå» i Store norske leksikon
- ^ «Markbygden - Svevind». svevind.se. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. februar 2020. Arkivert 6. februar 2020 hos Wayback Machine.
- ^ Stadsgrundningar och planförändringar : Svensk stadsplanering 1521–1721. Stockholms universitet. 2005.
- ^ Historiskt om Svenska Järnvägar Järnvägar i historien
- ^ Elsa Trolle Önnerfors: Domsagohistorik - Piteå tingsrätt (del av Riksantikvarieämbetets Tings- och rådhusinventeringen 1996-2007)
- ^ www.hurvarvadret.se/stationer/225
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Piteå – kategori av bilder, video eller lyd på Commons