Pionerbosetningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

Steinalderen


Epoker i Midtøsten
(og i Norge)

Paleolitikum

ca. 2 millioner–10 000 f.Kr.
(-8 000 f.Kr.)

Mesolitikum

ca. 10 000–8 000 f.Kr.
(ca. 8 000–4 000 f.Kr.)

Neolitikum

ca. 8 000–4 000 f.Kr.
(4 000–1 800 f.Kr.)

Pionerbosetningen er et begrep som brukes om den aller første bølgen av bosetning på Den skandinaviske halvøy i begynnelsen av eldre steinalder.

En regner nå med at de aller tidligste spor av mennesker i Norge dateres til ca. 10 400 år før nåtid (BP). Lenge mente man at boplasseneHøgnipen i Rakkestad, Østfold var de eldste, men det er i løpet av de siste 20 år funnet og undersøkt et stort antall lokaliteter langs hele norskekysten, fra Østfold til Varanger. Boplassen Galta 3 på Rennesøy i Ryfylke har vært bebodd i flere faser gjennom en lang årrekke, den eldste bosetningen kan være så tidlig som 10 500 BP, men dateringsmetoden kan være noe usikker. Like gammel må boplassen Pauler 1 være; den ble lokalisert i traseen for ny E18 mellom Larvik og Telemark grense, og ble undersøkt i 2008. Her synes bare å ha vært én kort bosetningsfase ca. 10 400 BP. Denne boplassen regnes til nå som den hittil eldste kjente boplass i det nåværende Norge.

Man ser noen ganger at beinfunnene fra Blomvåg i Hordaland og Skjonghelleren i Møre og Romsdal blir benevnt som de eldste spor etter menneskelig aktivitet i Norge. Disse funnene er imidlertid sterkt omdiskutert, og konklusjonen imøtegås fra arkeologisk hold.

Gjenstandsmaterialet fra de tidligste boplassene viser entydig kontakt med Ahrensburgkulturen på kontinentet, og man regner med det er herfra de første mennesker på Den skandinaviske halvøy kom. De kan ha tatt seg over Norskerenna fra Nordsjøfastlandet («Doggerland»), eller via det som nå er den svenske vestkysten. Hvilken vei er nå vanskelig å fastslå. Mobile jeger-sankere flytter seg raskt, og det later til at hele kysten og et stykke inn i landet har vært besøkt i løpet av relativt kort tid; så kort at det kan være vanskelig å skille med de dateringsmetoder som står til rådighet.


Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]