Philippe Lécrivain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Philippe Lécrivain
FødtPhilippe Marie Henri Lécrivain
1. aug. 1941[1][2][3]Rediger på Wikidata
Le Blanc[2][4]
Død13. apr. 2020[2][5]Rediger på Wikidata (78 år)
14. arrondissement[2][5]
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike

Philippe Lécrivain (født 1. august 1941 i Le Blanc i departementet Indre i Frankrike, død 13. april 2020 i Paris[6]) var en fransk prest tilhørende jesuittordenen, katolsk teolog og historiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Lécrivain mottok etter sin teologiske utdannelse prestevielsen i 1968 for bispedømmet Rennes. I 1978 inntrådte han i jesuittenes novisiat i Lyon. Han studerte sosiologi, middelaldersk og moderne historie og tok teologisk doktorgrad. Fra 1985 til 1987 ledet han første syklus av jesuittenes sentrum i rue Blomet i Paris.[7] Han underviste om kristendommens og spiritualitetens historie, og det religiøse livs historie og teologi fra 1987 til 2011 ved Centre Sèvres og ved Institut Catholique de Paris. Fra 1991 til 1996 var han også dosent ved Institut d'études politiques de Paris.[trenger referanse] Lécrivain ble ansett som ekspert på ordenslivets og jesuittordenens historie.[7]

Den 13. april 2020 døde Lécrivain i en alder av 78 år under COVID-19-pandemien i Frankrike i Hôpital Saint-Joseph i Paris som følge av en SARS-CoV-2-infeksjon.[6]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • « Des autorités au Magistère, la voie de l’éthique », Histoire des dogmes, sous la direction de Bernard Sesboüé, t. 2, « L’homme et son salut », Desclée, 1995, p. 483–589
  • « La fascination de l’Extrême-Orient, ou le rêve interrompu », Histoire du christianisme, t. 9, Desclée, 1997, p. 755–834
  • Les millénarismes du christianisme antique et médiéval, Dans Histoire raisonnée de la philosophie morale et politique, La Découverte, 2001
  • Pour une plus grande gloire de Dieu : Les missions jésuites, coll. « Découvertes Gallimard / Religions » (no 110), 1re éd. 1991, 2e éd. 2005
  • Paris au temps d'Ignace de Loyola (1528–1535), éd. Facultés jésuites de Paris, 2006
  • Comprendre le catholicisme, Eyrolles, 2008 mit Jean-Yves Calvez
  • Une manière de vivre : les religieux aujourd'hui, Lessius, 2009
  • Histoire des dogmes tome.2 ; l’homme et son salut, sous la direction de Bernard Sesboüé, Mame-Desclée, 2012,
  • Les Jésuites, Eyrolles, 2013
  • Les premiers siècles jésuites, Jalons pour une histoire (1540–1814), Lessius, 2016

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ arkiveringsdato 10. juni 2020, arkiv-URL web.archive.org, www.viereligieuse.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VIAF-identifikator, VIAF-ID 39427435[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ La Croix, www.la-croix.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.la-croix.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b https://www.la-croix.com/Religion/Catholicisme/France/Lhistorien-jesuite-Philippe-Lecrivain-decede-2020-04-14-1201089389. 
  7. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juni 2020. Besøkt 17. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]