Seljetannspinner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pheosia tremula»)
Seljetannspinner
Nomenklatur
Pheosia tremula
Clerck, 1759
Populærnavn
seljetannspinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieTannspinnere
SlektPheosia
Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge nord til Nordland

Seljetannspinner (Pheosia tremula) er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den har larver som lever på selje og osp og er nokså vanlig i Norge nord til Nordland. Den ligner sterkt på den beslektede arten bjørketannspinner (Pheosia gnoma).

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 39 – 56 mm), ganske slank spinner. Den kan bare forveksles med slektningen bjørketannspinner (Pheosia gnoma), men kan skilles fra denne på at forvingen mangler et tydelig, kileformet, hvitt merke ved bakhjørnet, og på at bakvingene er nesten rent hvite. Antennene er litt korte enn halve forvingens lengde, fjærformede hos hannen og kamformede (med korte tenner) hos hunnen. Kroppen er sylindrisk. Brystet er kledt med lange, grå hår, med en. ofte noe utydelig, klokkeformet, mørk tegning. Bakkroppen er kledt med ganske korte, brunlige hår. Forvingen er avland, avrundet trekantet, gråhvit i midten, mørk ved for-, bak- og ytterkanten. Den har et okergult område bakerst ved roten. Den har lyse streker langs vingeårene i det mørke feltet langs vingens ytterkant, men ingen store, hvite, kileformede flekker. Litt innenfor midten av vingens bakkant sitter det en liten "tann" av hårlignende skjell. Bakvingen er hvit, med en uregelmessig, mørk flekk ved bakhjørnet. Larven er brun, slank og sylindrisk uten synlige hår. Den har en spiss pukkel på det nest bakerste bakkroppsleddet. Det finnes også en grønn fargevariant.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Arten lever i løvskog med innslag av osp eller selje, som er larvenes viktigste næringsplanter. De voksne sommerfuglene flyr om natten i juni – august. I Sør-Skandinavia har arten to generasjoner, en i juni og en i august, mens lenger nord har den bare én generasjon hver sommer, som flyr i juli – august. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Om dagen sitter de med vingene tett sammenkrøllet på kvister nær bakken, og er da ganske vanskelige å oppdage. Etter paringen legger hunnen 175 – 250 egg i små grupper på undersiden av blader eller på kvister. Larvene, som klekker etter åtte – ti dager, lever i begynnelsen selskapelig, men går over til å leve hver for seg når de blir litt større. De snaugnager bladene slik at bare midtnerven står igjen. Larvene er utvokst i august – september, den kryper da ned på bakken og spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til en puppe, som overvintrer. I sør der arten har to generasjonen, forpupper larvene etter vårgenerasjonen seg gjerne oppe i trærne. Disse klekkes etter to – tre uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Seljetannspinneren finnes over det meste av Europa, videre østover til Altaifjellene i det vestlige Sibir. I Norge er den vanlig i hele Sør-Norge, bortsett fra i fjellet.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]