Petro Sjelest
| Petro Sjelest | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. feb. 1908 Andrijivka | ||
| Død | 22. jan. 1996 (87 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Statsmann, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | State Higher Education Institution “Pryazovskyi State Technical University” | ||
| Ektefelle | Iraida Pavlovna Šelest | ||
| Barn | Vitalii Shelest | ||
| Parti | Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikks kommunistparti Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | 7 oppføringer
| ||
| Gravlagt | Baikowe-gravlunden | ||
| Medlem av | Politbyrået i Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Leninordenen
Helt av det sosialistiske arbeidet 1. klasse av Fedrelandskrigens orden Den røde stjernes orden «Arbeidets helt«-medaljen Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Arbeidets veteran | ||
| Signatur | |||
 | |||
Petro Jukhymovytsj Sjelest (ukrainsk: Петро Юхимович Шелест; født 1. februarjul./ 14. februar 1908greg. i Andrijivka i dagens Kharkiv oblast, død 22. januar 1996) var en sovjetisk politiker. Han var førstesekretær i Ukrainas kommunistiske parti fra 1963 til 1972.
Sjelest gikk inn i kommunistpartiet i 1928. Han begynte yrkeskarrieren som leder i forskjellige industribedrifter, før han senere ble heltidspolitiker. Fra 1954 til 1962 var han ordfører i Kiev.
Sjelest stod nær Nikita Khrusjtsjov, og førte som førstesekretær en, etter sovjetisk standard, liberal politikk. Sjelest stod blant annet bak en ukrainifiseringskampanje, der han oppmuntret til bruk av det ukrainske språket og la vekt på ukrainsk historie.[1]
Leonid Bresjnev fikk etter hvert nok av Sjelests ukrainskvennlige linje, og fikk erstattet ham med den mer ortodokse Volodymyr Sjtsjerbytskyj i 1972.[1] Sjelest ble da sparket oppover i systemet, til en seremoniell stilling i ledelsen i det sovjetiske minsterrådet. Året etter trakk Sjelest seg ut av politikken og jobbet som bedriftsleder resten av yrkeskarrieren.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Allan Have Larsen (2002). «Mellem Prag og Moskva – den ukrainske dissidentbevægelse under Brezjnev». Nordisk Østforum (på norsk). doi:10.18261/issn1891-1773-2002-02-03. Besøkt 21. februar 2022.