Hopp til innhold

Peter Daniel Baade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Daniel Baade
Født8. mars 1737[1]Rediger på Wikidata
Trondheim
Død25. okt. 1823[1]Rediger på Wikidata (86 år)
BeskjeftigelsePrest, jurist, bibliotekar Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedTrondheim katedralskole
NasjonalitetNorge
Medlem avSyndmøre practiske Landhuusholdningsselskab
UtmerkelserDannebrogsmann (1811)
Nordstjerneordenen (1816)

Peter Daniel Baade (født 8. mars 1737 i Trondheim, død 25. oktober 1823) var en norsk teolog og jurist med virke i både Trondheim og i Danmark. Han var den første bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Peter Daniel Baade var sønn av Daniel Baade og Helle Marie Petersdtr. Lange. Han ble uteksaminert fra Trondheim katedralskole i 1755 og to år senere ble han candidatus theologiæ. I 1762 dro han til København, hvor han fortsatte sine studier og ble candidatus juris i 1764.

Vitenskapsselskapet

[rediger | rediger kilde]

Samme år kom han tilbake til Trondheim hvor han ble amanuensis hos biskop Johan Ernst Gunnerus. Han kom med i arbeidet med å reorganisere Vitenskapsselskapet og det var han som laget det første utkastet til nye statutter. I desember 1767 ble han utnevnt til Selskapets første bibliotekar, men ble i januar 1768 kalt til sogneprest i Lidemark og Bjæverskov og reiste straks dit.

I 1784 ble Baade sogneprest i Borgund, noen år senere ble han prost over Sunnmøre. Han gikk av 1816 på grunn av alderdomssvakhet.[2]

I 1773 giftet han seg med Karen Friis Spliid (1745–1813), prestedatter fra København.[3] Han var medlem av valgkollegium for Romsdals amt ved valg av utsendinger til Riksforsamlingen i 1814. Baade ble selv valgt som utsending til Eidsvoll, men avlso på grunn av høy alder og valgforsamlingen måtte finne en annen.[4][5]

Han var en dyktig og ansett geistlig av opplysningstidens mildt ortodokse og kulturinteresserte prestetype. Han holdt skolen i god stand og var en foregangsmann i gårdsbruk og hagestell. Han var lenge formann i Syndmøre practiske Landhuusholdningsselskab (Norges første i sitt slag) og hadde kunnskaper om botanikk. Biskop Johan Nordahl Brun holdt ham for å være stiftets dyktigste prost, og ble av Brun ansett som verdig til Danebrogkorset (tildelt 1811). I 1819 ble han medlem av Nordstjerneordenen.[2] Ved en visitas noterte Brun at hans ungdoms venn Baade trolig var beruset: Baade «kom med meget ikke videre fornuftig snakk - jeg vet ikke om det skyldtes de forestående hundedagers hete eller Bacchi gaver». Et par dager etter beskrev Brun Baades preken: «Baade utla 2 Kor. 5, 15 over all forventning grundig og dogmatisk. Jeg har i dag visselig hørt den beste tale siden jeg forlot Bergen, vel meget kort, men kraftig.»[6]

Baade hadde jordeiendom i distriktet, på sin visitas i 1803 støtte Johan Nordahl Brun på Baade på Hellesylt som var Baades eiendom.[6]

Utgitte skrifter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel.
  3. ^ Halvorsen, J.B. (1845-1900) (1885). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880: paa Grundlag af J.E. Krafts og Chr. Langes "Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1856". Kristiania: Den Norske Forlagsforening. 
  4. ^ Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet. 1814-1914. De enkelte storting og statsraader. Kristiania: Steenske bogtrykkeri, 1914.
  5. ^ Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1892). Storthingsrepræsentanter og Suppleanter: 1814-1891 : biografisk og kronologisk Fortegnelse. Kristiania: Tønsbergs Bogtrykkeri. s. 10. 
  6. ^ a b Brun, Johan Nordahl: Visitasprotokoll 1794-1812. webutgave Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]