Per Jahr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Jahr
Født24. jan. 1922[1]Rediger på Wikidata
Oslo[2]
Død5. des. 2010[1]Rediger på Wikidata (88 år)
PartiNasjonal Samling (19401945)
NasjonalitetNorge

Per Jahr (født 24. januar 1922 i Oslo, død 5. desember 2010 i Spania[3]) var sekretær og personlig adjutant for Vidkun Quisling, leder i Nasjonal Samling (NS), under andre verdenskrig i Norge.[4]

Per Jahr (1922–2010) var Quislings sekretær og seinere adjutant under andre verdenskrig i Norge. Fotografiet viser den 22-årige Jahr iført svart hirduniform med adjutantsnor under et arrangement for Germanske SS NorgeSlottsplassen i Oslo sommeren 1944. Til venstre i bildet sees Wilhelm Rediess, SS-sjefen i Norge, like til høyre for Jahr politiminister Jonas Lie og i midten Quisling selv.

Per Jahr var født i Oslo der han vokste opp i fattigslige kår på Grünerløkka og Sagene med fraskilt mor og fem søsken.[5]

Jahr deltok som frivillig brannmann i aprildagene 1940 da det nasjonalsosialistiske Tyskland invaderte Norge.[5] Jahr meldte seg inn i NSUF, ungdomsavdelingen i NS, i juli 1940, der han ble med i Unghirden.[5] Samme høst ble han volontør hos Quislings sekretær, og seinere kontorsjef, Paul Follegg.[5] Da Follegg ble skadd i en bilulykke litt seinere, overtok den 18-årige assistenten som sekretær for partiføreren.

Jahr ledsaget Quisling på flere reiser, blant annet til Hitler i Berlin to ganger, i april 1943 og januar 1944.[4] Etter «Statsakten» 1. februar 1942 ble Jahr del av Quislings stab på Slottet og på Gimle, Quislings privatresidens på Bygdøy, der han ble en slags visevert.[4]

Han ble arrestert på Gimle 10. mai 1945, to dager etter frigjøringen.

Jahr var to ganger Quislings reisefølge under NS-lederens besøk hos Hitler. På bildet sees Quisling foran med Thorvald Thronsen, Rolf Jørgen Fuglesang og Jahr bak etter hjemkomsten fra Berlin på Fornebu flyplass 24. januar 1944.

I landsvikoppgjøret ble han dømt til fengsel i to år og to måneder.[4]

I 2002 utga Jahr den selvbiografiske boka Tre skritt bak. Mennesker og opplevelser som Quislings unge adjutant så dem på Historisk forlag.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Aftenposten, side(r) 15, type referanse dødsannonse, utgitt 15. desember 2010[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ home.hib.no, besøkt 8. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Datoer ifølge dødsannonse i Aftenposten 15. desember 2010]
  4. ^ a b c d e «Stikkord ved videointervju 1997». Arkivert fra originalen 9. desember 2018. Besøkt 8. desember 2018. 
  5. ^ a b c d Intervju med Per Jahr i Aftenposten 30. april 2005

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]