Per Frimann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Per Frimann
Per Frimann Hansen
Født4. juni 1962 (57 år)
Gladsaxe kommune
Barn Jonatan Frimann
Beskjeftigelse Fotballspiller
Nasjonalitet Danmark
Høyde177 cm
Klubbinformasjon
Spiller forLagt opp
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1980
1981
1982–1988
1988
1989–1990​
Akademisk Boldklub
Kjøbenhavns Boldklub
RSC Anderlecht
Aarhus GF (lån)
Brøndby IF

015 0(5)
158 (32)
007 0(0)
028 0(6)
Landslag
År
1983–1989
Lag
Danmark
Kamper (mål)
017 0(1)

Per Frimann Hansen (født 4. juni 1962 i Gladsaxe) er en dansk tidligere fotballspiller. Han er mest kjent som midtbanespiller for det belgiske laget RSC Anderlecht, hvor han var med på å vinne den Belgiske toppdivisjonen tre ganger, og UEFA-cupen i 1983. Han spilte 17 kamper og scoret ett mål for det danske landslaget, og representerte landet sitt under fotball-VM 1986 og fotball-EM 1988.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Frimann startet karrieren i den danske klubben Akademisk Boldklub (AB) under treneren Christian Andersen. I 1980 fikk Frimann sin seniordebut for AB, som spilte i Superligaen. I 1981 skiftet han klubb, til Kjøbenhavns Boldklub (KB). I KB ble han lagt merke til av den belgiske klubben RSC Anderlecht, og reiste for å spille for klubben en sesong senere. Frimann spilte seg umiddelbart inn på Anderlechts startoppstilling, og fikk sin debut for det danske landslaget i oktober 1983. Han ble værende i Anderlecht i syv sesonger, hvor han vant den Belgiske toppdivisjonen tre ganger, samt UEFA-cupen i 1983. I sin tid i klubben, spilte han sammen med en rekke danske landslagsspillere, blant annet Morten Olsen, som har vært landslagsstrender for Danmark siden 2000.

Da han ble tatt ut i den danske troppen som skulle representere Danmark under fotball-VM 1986, så det ut til at Frimann skulle bli en viktig del av det danske landslaget.[1] En komplisert ankelskade som oppstod under siste treningskamp før turneringen, hindret Friman fra å spille under fotball-VM 1986, og han slet med skader i resten av karrieren.[2] I 1988, etter mange skadeproblemer i Anderlecht, bestemte den 26 år gamle Frimann seg for å returnere til Danmark. Han ble kjøpt av Brøndby IF og utlånt til Aarhus GF (AGF) i 1988-sesongen, hvor han var med på å vinne den danske cupen.

Frimann var en del av det danske laget som kvalifiserte seg til sommer-OL 1988, men laget fikk aldri delta i finaleturneringen. Det ble oppdaget at Frimann ikke var berettiget for å spille i 2–0 kampen mot Polen, og laget ble straffet med poengene for seieren. Dette kostet plassen i finaleturneringen. Han var også en del av laget som deltok under fotball-EM 1988, og spilte én kamp i denne turneringen. I 1989 byttet han klubb, fra AGF til Brøndby, hvor Morten Olsen var trener. I august 1990 avsluttet Frimann sin karriere som spiller, i en alder av 28 år, på grunn av langvarige skadeproblemer.[2] Han var den fødste spilleren på dansk jord som fikk en testimonialkamp, til sin fordel,[1] da det danske VM-laget fra 1986 vant 6–4 over Brøndby.

Etter at han la opp som fotballspiller jobbet han med Informasjon og samfunnskontakt i Europakommisjonen fra 1992 til 1996. Han ble ansatt som en intern konsulent i det Danske idrettsforbundet i 1996. I april 1998 ble han sportslig leder i sin tidligere klubb AB. Da treneren i AB, Christian Andersen, ble enig om en kontrakt med liga-rivalen FC København i october 1998, åtte måneder før kontraktens hans gikk ut i juni 1999, nektet Frimann først å la ham gå, og suspenderte ham.[3] Senere skiftet han mening, og lot Andersen dra,[4] men de to kom til å ha et anstrengt forhold. I sin tid i AB, mistet klubben en stor del av sin likviditet,[5] og han forlot klybben i 2002. Etter at han forlot klubben ble Frimann sportskommentator i fotballprogrammet Onside på kanalen TV3 Denmark. I sin selvbiografi fra 2004, stilte Andersen spørsmål ved Frimanns involvering i ABs finansielle tap, og selv om Frimann luftet muligheten for et søksmål, ble saken løst da Andersen kom med en offentlig unnskyldning.[6]

Titler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Jeppe Facius, "Drenget direktør", Ekstra Bladet, 18. september 1999
  2. ^ a b Jens-Carl Kristensen, "Per Frimann stopper som fodboldinvalid", Berlingske Tidende, 15. august 1990
  3. ^ Mads Glenn Wehlast, "Benspænd", Ekstra Bladet, 27. oktober 1998
  4. ^ Lars Bøgeskov, "AB frigiver træner", Politiken, 30. oktober 1998
  5. ^ (da) Unødvendigt sagsanlæg Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine., Retssal.dk, 31. oktober 2004
  6. ^ Thomas Mikkel Mortensen, "Christian Andersen siger undskyld", Berlingske Tidende, 20. november 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]