Pelsbiller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pelsbiller
Attagenus punctatus
Nomenklatur
Attageninae
Laporte de Castelnau, 1840
Populærnavn
pelsbiller, pelsklannere[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieKlannere
Økologi
Antall arter: ca. 250, 4 i Norge
Habitat: terrestrisk, på dødt dyrisk materiale
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Pelsbiller eller pelsklannere (Attageninae) er en underfamilie av biller som hører til familien klannere (Dermestidae). De lever av dødt animalsk materiale, for eksempel kjøtt, hud, pelsverk og ull. Mange arter kan gjøre betydelig skade på lagrede matvarer, tekstiler og biologiske samlinger. En del av disse artene har blitt spredt med handel over store deler av verden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (1,5 – 15 mm), avlange, oftest mørkfargede biller, gjerne med lyse flekker. Kroppsformen er mer eller mindre oval, men det finnes også arter som er korte og brede, eller langstrakte. Antennene er klubbeformede. Oversiden er gjerne kledt med lange, oppstående hår og/eller mønster av lyse skjell. Hos noen arter er hunnene larvelignende hele livet (larviforme hunner). Hodet er forholdsvis lite og ofte skjult under brystskjoldet. Mange arter har to punktøyne i pannen. Antennene består av 5-11 ledd og er vanligvis nokså korte, med en tydelig, 1-3 leddet kølle. Hos hannene til noen arter er det ytterste leddet sterkt forstørret, like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, sett ovenfra firkantet eller halvsirkelformet. Det har ingen tydelig forhøyninger eller groper. Dekkvingene er oftest noe flate. Hos noen arter dekker de ikke hele bakkroppen. Beina er temmelig korte og kan foldes tett inntil kroppen. Larvene er mer eller mindre kjegleformede og gjerne kledt med lange hår.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Klannerne lever av dødt dyrisk materiale og kan klare seg med svært lite fuktighet, slik at de kan spise tørrfisk, nålede tørre insekter, lær og andre tørre materialer. Ute i naturen lever de av kadavere, matrester i fuglereir, insektrester i vepse- og humlebol og lignende. De nyklekte larvene er svært aktive og kan komme seg inn gjennom ganske små åpninger.

Skadedyr i hus[rediger | rediger kilde]

Pelsbillen (Attagenus pellio) gjør særlig skade på pelsverk, men kan også angripe lagrede matvarer. Den er langt mindre vanlig enn fleskeklanneren. Den brune pelsbillen (Attagenus smirnovi) kom til Norge tidlig på 1980-tallet og etablerte seg i Oslo-området. Den er også kjent under tilnavnet Majorstu-billen, da den lenge kun fantes på Majorstuen og tilstøtende områder.



Systematisk inndeling/ norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020. 
  2. ^ Vestkantbillene sprer seg til store deler av landet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. 344 sider. ISBN 8712166936
  • Herrmann, A. 2006. Nettside med mye informasjon om klannere og bildegalleri. Tekst på engelsk/tysk. Dermestidae
  • Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller. Helsinki.
  • Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. N.W. Damm. Om klannere, side 292-293.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]