Hopp til innhold

Paul IV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul IV
Paulus IV
FødtGian Pietro Carafa
28. juni 1497
Capriglia Irpina
Død18. august 1559
Roma, Italia
BeskjeftigelseKatolsk prest, diplomat, katolsk biskop (1506–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Dekan over kardinalkollegiet (1553–1555)
  • Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1541–1542)
  • Cardinal-Bishop of Albano (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Albano, 1544–1546)
  • Roman Catholic Archbishop of Naples (1549–)
  • katolsk erkebiskop (1518–1524)
  • katolsk erkebiskop (1537–)
  • biskop (1505–)
  • pave (1555–1559)
  • perpetual governor of the city of Velletri (1553–1555)
  • Cardinal-Bishop of Frascati (1550–1551) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Napoli Fredrik II
FarGiovanni Antonio Carafa, Conte di Montorio[1]
MorVittoria Camponeschi[1]
NasjonalitetDen hellige stol
GravlagtSanta Maria sopra Minerva
DåpsnavnGiovanni Pietro Carafa
Innsatt23. mai 1555
SaligkåretIkke saligkåret
HelligkåretIkke helligkåret
FestdagIngen
ForgjengerMarcellus II
EtterfølgerPius IV
Våpenskjold
Paul IVs våpenskjold

Paul IV (født som Giovanni Pietro Carafa 28. juni 1476 i Capriglia Irpina i kongedømmet Napoli, død 18. august 1559 i Roma) var pave fra 23. mai 1555 til sin død i 1559. Han var nesten åtti år da han ble pave, men rakk likevel å føre et skrekkregime som gav ham tilnavnet il terribile (= den fryktelige).

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Giovanni Pietro Caraffa nedstammet fra den adelige slekten Caraffa i Napoli.[trenger referanse] Hans slektning, kardinal Oliviero Caraffa, som var en av de mer betydningsfulle personene i pavedømmet under renessansen, tok seg av den unge Giovanni Pietros oppdragelse og karrière.[trenger referanse]

I årene 1518–1524 var Caraffa erkebiskop av Brindisi.

Caraffa ble den 15. januar 1537 utnevnt til kardinalprest av San Pancrazio, samt til det samme av San Sisto, San Clemente og Santa Maria in Trastevere, innen han den 17. oktober 1544 ble kardinalbiskop av Albano. Senere ble han tildelt Sabina, Frascati, Porto e Santa Rufina og Ostia.

I 1549 ble han utnevnt til erkebiskop av Napoli.

Mynt i Kirkestaten under Paul IV.

I 1555 ble han i en alder av 79 år valgt til pave. Frem til da hadde han titt og ofte talt om behovet for reformer.[trenger referanse] Med sitt valg bedrev han den sedvanlige nepotisme ved at han utnevnte en av sine nevøer, condottiere Carlo Carafa, til kardinalstatssekretær, og en annen nevø, Giovanni Carafa, først til kirkens generalkaptein og senere til hertug av Paliano.

Paul IV skapte i 1555 en ghetto i Roma, i området der Via del Portico d'Ottavia, Lungotevere dei Cenci, Via del Progresso og Via di Santa Maria del Pianto nå ligger. Det var et muromgitt område, som ble stengt nattestid, der byens jøder bodde. Ghettoen ble ikke revet før i 1888.

Ved sin død var Paul så forhatt at folkemengden gikk til angrep på hans statueKapitol. Den ble halshogd og hodet slengt i Tiberen. Han ble derfor begravd i største hemmelighet i Peterskirkens krypt. Først i 1566, da det hele hadde kommet litt på avstand, ble han gravlagt i familiekapellet i kirken Santa Maria sopra Minerva.[2]

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ole Askov Olsen: Rom – pladsernes by (s. 122), forlaget Thaning & Appel, København 1996, ISBN 87-413-6343-4
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org carafa, lest 31. januar 2022

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
Marcellus II
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Pius IV